Statusen var at hurtigruteskipet Richard With lå ytterst på piren, sier Ole Ludvigsen, leder for beredskap. Og noe av det som bidro til å gjøre hendelsen spesiell for oss var at hendelsen var så nært land. På land og til sjøs har vi beredskap, og det er ikke tvil om hvem som er skadestedsleder. I denne operasjonen hadde vi kystvakskipet KV Njård som lå utenfor, politiet på land og kapteinen om bord. Vi hadde altså en stund hele tre skadestedsledere, sier Ludvigsen.

Fikk folk på land
– Vår jobb var å bidra til å få personer og bagasje på land. Dette foregikk uten dramatikk. Vi hadde to lifter og en stige å benytte oss av, noe som kom godt med. Bare for å ha sagt det var det for langt unna land til at en landgang kunne benyttes. Så vi fulgte folk over på stigen, samtidig som vi hadde båt i beredskap under. Barn og folk med nedsatt funksjonsevne ble transportert over i liftkurv. Jeg vil påstå at dette gikk rolig og udramatisk for seg, sier Ludvigsen.
I løpet av tre timer var alle passasjerer på land og tatt vare på i mottak på et hotell like i nærheten.
Stab ble satt på politikammeret, Lenser ble vurdert lagt ut og dykkere fra kystvakta gjorde forsøk på tetting. Vi fikk også assistanse fra E- verket for strømforsyning fra land. Mange ting må tenkes på i en aksjon som involverer mange og trekker ut i tid.

Tøft for utstyret
Den ene liftkurva gikk imidlertid i stykker en stund ut på dagen. Da floa kom, ble båten løfta og akterenden ble dermed ustabil. For å kompensere for dette, ble det lagt en båt på utsiden av Richard With for å skyve mot land.
– Her var det sviktende kommunikasjon, og dette var noe vi ikke var klar over, sier Ole Ludvigsen. Med bølger og vind førte dette til at liftkurv og skuteside møttes litt for fort, og dermed var den ene liften satt ut av spill. Her må det lages både ny bom og kurv, i følge bilmester. Så denne kan vi tidligst få tilbake til påske.

Problematisk kommunikasjon
– En utfordring var sambandet, sier Ludvigsen. Vi opererte på flere frekvenser på radiosambandet. Sammen med flere skadestedsledere gjorde dette jobben til en enda større utfordring enn vanlig. Og inne på båten var det kun mulig å holde kontakten via mobiltelefon.

Pumper og strøm
Skaden på skipet var betydelig. Under grunnstøtingen ble propellen dratt ca en og en halv meter ut, og blokkerte roret. Dermed hastet det med å få inn pumper og mannskap i hjelpemaskinrommet.
– Det vi strevet litt med var å få tak i nok små pumper til å holde vannstanden i sjakk. Det er nemlig trangt om bord. Men det løste seg, og pumpevakt ble organisert. Havaristen ble flyttet inn til kai på kvelden, nærmere 12 timer etter grunnstøtingen, avslutter Ludvigsen.

Kjetil Monkvik, kommunikasjonsrådgiver
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Med spøkelsesskip på slep

Mannskap fra Trøndelag brann- og redningstjeneste var med under sleping av hurtigruteskipet Richard With fra Trondheim til Stavanger. Turen tok tre dager.
Betegnelsen ”Spøkelsesskip” er passende for deler av turen. Delvis gikk båten for egen maskin under slepet.
– Men strømaggregatet kollapset underveis, og da var nok brannfolk gode å ha på plass. Gjennom bekjentskaper fikk vi kjørt ei viftereim fra Trondheim til Kristiansund. Vi monterte på reima sjøl og fikk i gang aggregatet igjen, sier brannmester Bjørn Rønning.

Lensinga gikk stødig og greit og fire personer fra Trøndelag brann- og redningstjeneste gikk på skift for å kontrollere vannstand og utstyr.
– Med lenser fra Sivilforsvaret gikk jobben smertefritt og etter å ha skåret hull i gulvet på bildekket, hadde vi sugeslanger mer enn store nok til å ta unna vannet, sier Rønning, som hadde en begivenhetsrik tur. Du må få med at vi ble tatt godt i mot av mannskapet på båten. Vi hadde en fin tone hele veien. Så da vi nådde Stavanger var det bare å pakke sammen utstyret til Sivilforsvaret og få den lokale Fig-gruppa til å sende det nordover igjen.

Kjetil Monkvik, kommunikasjonsrådgiver
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS