Sykehjemsbrann krevde tre liv

Oslo brann- og redningsetats 110-sentral mottok alarm fra Hovseterhjemmets brannalarmanlegg 21.april kl. 05.03. På grunn av tekniske problemer ved utvarsling av utrykningsstyrken, ble utvarslingen noe forsinket. Problemene oppsto fordi en annen utvarsling skjedde fra 110-sentralen samtidig og denne utvarslingen blokkerte deler av utvarslingen til Hovseterhjemmet.

Underveis til adressen, får utrykningsstyrken melding om at det er brann på stedet. Ved deres ankomst var det ingenting å se på utsiden av bygningen. Da de kommer inn i bygningen får de beskjed om at det brenner i 3. etasje. Av alarmtavla for det automatiske brannalarmanlegget, var det ikke mulig å fastslå hvor det brant da dette var et sløyfebasert anlegg.

Innsats ble umiddelbart satt i gang i den ene trappen i bygget hvor evakueringen allerede foregikk. For brannvesenets mannskaper var det ikke mulig å komme seg inn i 3. etasjen fordi reposen var sperret av evakuerte personer. Mannskapene måtte derfor ta del i den videre evakueringen. Korridoren i 3. etasje var full av røyk på dette tidspunkt.

Utlegg ble deretter lagt innover i korridoren mot en glassdør (røykskilledør) som var lukket. Røykdykker avanserer videre og lokaliserer brannen som for det meste var slokket. Klokka var da ca. kl. 05.35.
Stigebil er framme på stedet kl. 05.15 og stigen blir reist mot fasaden hvor brannen etter noen minutter slår ut av et vindu. Slokking blir foretatt fra stigetoppen og i løpet av 1 minutt er varmen slokket. Det er ikke mulig for mannskapene på stigebilen å se noen personer inne på rommet. Det ble deretter foretatt sjekk fra stigen inn på naborommene. Der ble det observert personer, men fordi det ikke var røyk der ble disse ikke brakt ut.

Startbrannrommet var helt utbrent og det var store røykskader i hele 3. etasjen. 
Det er mulig at døren inn til startbrannrommet sto åpen ut mot korridoren og det er mulig at dørene inn til de rommene hvor det omkom personer var åpne. Dette vil bli avklart under politietterforskningen.

Det var en røykseksjonering midt i etasjen og disse dørene var lukket, men det var likevel røyk på begge sider av disse da brannmannskapene kom dit. Sannsynligvis har dette oppstått på grunn av evakueringen gjennom dørene. En av dørene ble også åpnet for å legge slangeutlegg. Kun den ene av nødtrappene ble brukt til evakuering da den andre var røykfylt. Døra ut til denne trappa hadde ikke gummi tettelister og det så ut som det hadde lekket røyk fra korridoren og ut i trappa. Dørene inn til hvert enkelt rom var godkjente branndører i B30. Døra inn til startbrannrommet hadde brent i stykker i toppen og det så ut til å kunne være svakheter i rammen i dørbladet. Denne døra hadde antagelig hatt en brannpåkjenning i 20 minutter. Skaden kan ha kommet av at døra har stått åpen og fått brannpåkjenning på begge sider. En slik dør er nå til test på Norsk Brannlaboratorium.
25 personer ble røykskadet i brannen.

Forslag til tiltak

Oleiv Hoel i Oslo brann- og redningsetat har gjennomført en brannevaluering av brannen og kommet med flere forslag til tiltak. Under følger noen av hans betraktninger:
Det kan se ut til at de ansatte har lest av brannsentralen feil slik at de trodde det brant i 5. etasje. Brannalarmsentralen ble testet etter brannen og både detektorer og overføring til brannvesenet fungerte da. Et forslag fra brannevalueringen er at opplæring bør gis til ansatte slik at de kan lese av og betjene en brannsentral.

Branndører mellom korridor og det enkelt pasientrom bør være lukket. Hvis disse skal holdes åpne, må det skje ved at de henges på magneter tilknyttet brannalarmanlegget.  
På sykehjemmet var de i ferd med å bytte ut de vanlige madrassene med selvslukkende madrasser. Det var ikke mulig å fastslå om hvilken type madrassen i startbrannrommet var, fordi denne var helt oppbrent. Imidlertid ble det tatt prøver av «dynene» som inneholdt et kunstfibermateriale som var meget brennbart. Hvis man har sengerøykere på et slikt sykehjem, er «dyna» mer interessant enn madrassen. Det bør gjøres forsøk med brennbare «dyner» på selvslukkende madrasser.

I instruksen på rømningsplanen for dette sykehjemmet, står det: «Ved brannalarm: Forlat straks rommet, lukk dører og følg oppmerket rømningsvei». Litt lenger ned står det: «Ved røykfylte korridorer og trapper: Bli på rommet med lukkede dører. Påkall brannvesenets oppmerksomhet». En slik instruks er grei for friske oppegående mennesker med full førlighet. På et sykehjem derimot, er den lite brukbar. For det første gir man beboerne et valg som mange ikke makter å ta. For det annet synes det ulogisk å skulle evakuere de som bor på rommene ut gjennom en røykfylt korridor. Beboerne oppholder seg på rommene og som i dette tilfellet er rommene røykfrie. Det beste synes derfor å la beboerne bli inne på rommene inntil man har slokket brannen og luftet ut korridoren. Her må man stole på de brannforebyggende tiltakene som er bygget inn med røyktette dører og tett brannseksjonering.

Hvis man i dette tilfellet ikke hadde startet evakueringen av 3. etasje, men i stedet sørget for at alle dører var lukket, kunne de første brannfolkene konsentrert seg om slokking og utlufting. Samtidig kunne man etter hvert kontrollert at de beboerne som var på rommene hadde det bra.

Publisert: 05-07-2000