– Det grunnleggende problemet her er at DSB og Justisdepartementet har lagt ut på flere løp angående 110-sentralene som ikke er koblet sammen. Nødnettsutbyggingen baserer seg på dagens 110-sentralstruktur. Justisdepartementet la fram forslag til felles nødmeldesentraler i 2009 hvor antall sentraler var redusert til 7 eller 8. Gjennomføring av dette forslaget medfører at 110-sentralene forsvinner. Denne motsetningen gjorde jeg direktør Jon Lea i DSB oppmerksom på tidlig (allerede i 2008). Seinere gjorde jeg Justisdepartementet oppmerksom på denne motsetningen i høringsuttalelse til utredningen om felles nødmeldesentraler høsten 2009, og jeg gjentok dette i et konkret spørsmål om hva vi som var tvunget til omfattende om-/påbygginger, for å kunne ta i mot Nødnettsentral, skulle forholde oss til: Nødnettutbyggingens krav eller Justisdepartementets ønske om å slå sammen nødmeldesentralene. Svaret ble skrevet etter at Stortinget fattet vedtak om full utbygging av Nødnett i juni 2011. Og svaret var at jeg skulle forholde meg til fattede vedtak – og det eneste fattede vedtak var og fremdeles er, nødnettsutbyggingen hvor 110-sentralene i Telemark og Agder sto på kartet og hvor det var påkrevd med investeringer for å gjøre sentralen rustet til å ta imot nødnett.
Siden forrige omstruktureringsrunde av 110-sentralene har DSB sagt om igjen og om igjen at de ønsker færre 110-sentraler, men at lokaliseringen skal kommunene selv bestemme. Representanter fra DSB har årlig vært tilstede på våre årsmøter i Telemark 110-sentral og bekreftet dette. I tillegg er de samme representanter gjort oppmerksom på at for 110-Telemark sitt vedkommende kreves omfattende bygningsmessige grep for å kunne ta imot Nødnett. I tillegg til de konkrete krav/ spesifikasjoner til hva som kreves for å kunne ta imot en Nødnettsentral, har DSB gitt oss en framdriftsplan, som vi plikter å følge opp. Den 4. desember 2012 fikk vi ”utrullingsordren” angående Nødnett fra DSB. Så seint som 28. januar 2013 står 110-Telemark og 110-Agder på DSBs framdriftsplan for utrulling av Nødnett (framdriftsplanen er et fattet vedtak!). Det er derfor å betegne som stryk i overordnet styring fra DSB sin side når de den 3. januar 2013 varsler vedtak om at 110-sentralene i Telemark og Agder likevel ikke behøver å tilpasse å ta imot Nødnett, fordi de skal flyttes! De har latt være å ta en beslutning som de eventuelt burde ha tatt for mange år siden, og senest dagen etter vedtaket om nødnettsutbyggingen i juni 2011. Konsekvensene av denne unnlatelsessynden, lemper nå DSB over på andre.
Skeptiske til store sentraler
De faglige argumentene for større sentraler stiller Liebe spørsmål ved.
– Jeg mente tidligere at store sentraler hadde mange fordeler, men jeg har blitt mer skeptisk. Finland innførte i 2005-2007 reformen med redningsregioner og felles nødnummer samt felles nødmeldesentraler uten calltakerfunksjon. I 2007 besøkte jeg Finland og ble oppmerksom på at i noen av redningsregionene hadde brannvesenet etablert egne fagsentraler. Argumentet deres var at de store nødmeldesentralene ikke ga brann- og redningstjenesten god nok service. I dag har samtlige kretsbrannvesen i Finland re-etablert sine fagsentraler, og ambulansetjenesten er i ferd med å gjøre det samme. Og her mener jeg vi er ved sakens kjerne; Hvilke type sentraler ønsker vi – en nødmeldesentral som kun tar imot telefoner og utvarsler eller en fagsentral slik vi har i dag? Jeg er redd for at vi får det jeg vil kalle en organisatorisk distanse ved å opprette store sentraler. Dette handler ikke om kart og verktøy – det handler om å kjenne kompleksiteten og særtrekkene og ikke minst selve organisasjonen som de skal yte service overfor.
Bygger ny 110-sentral
Telemark 110-sentral startet bygging av nye lokaler til 110-sentral i desember. Bygget koster 30 millioner kroner. Hva som skjer med dette er nå uklart.
– Vi har fått en høringsfrist til 14. februar. Inntil DSB har fattet et endelig vedtak vil bygging fortsette fordi staten har bedt oss om å forberede oss på nødnett. Å stoppe byggingen nå vil forsinke nødnettsutbyggingen med mange måneder hvis det ikke blir noe vedtak. Men dette handler ikke bare om penger, det handler om prinsipper for hvem eier sentralene – kommunene eller staten? Kommunene har altså forholdt seg til statens reguleringer og organisert seg så nødalarmering har blitt billigst mulig ved å legge inn andre tjenester i sentralene – skal så staten dekke kommunenes ekstrautgifter hvis det blir store sentraler for jeg regner ikke med at en stor sentral vil ta imot trygghetsalarmer og tekniske alarmer fra et stort antall kommuner, spør Liebe.
COMMENTS