Thorsen leder Møre og Romsdal 110-sentral KF som dekker 36 kommuner i fylket med vel 250.000 innbyggere. Sentralen er tre mannsbetjent. Den er en av 11 110-sentraler som DSB nå foreslår å legge ned. Tilbake står 110-sentraler i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Elverum. I det sentrale østlandsområdet er det ikke avklart hvilke av dagens fem sentraler som vil foreslås beholdes.
Thorsen mener det er lite grunnlag for å endre strukturen på 110-sentralene mens pilotprosjektet for felles nødnummer gjennomføres og man fortsatt ikke vet hvordan en politireform vil se ut med hensyn til antall politidistrikter.
– Jeg savner en ROS-analyse og en konsekvensutredning som sier at forslaget er faglig godt fundert. Det bør vi i det minste forvente at DSB fremlegger når de i alle sammenhenger viser til at kommunene må gjøre sitt arbeid med risikoanalyser og konsekvensutredninger som grunnlag for beslutninger. Nå virker dette som en overilet beslutning fra et DSB som plutselig skal være veldig tydelige. Grunnlaget er bare innbyggerantallet og ikke risiko, topografi, areal eller annet relevant.
Møre og Romsdal 110-sentral dekker 83 brannstasjoner med et samlet personell på ca. 1100 personer. Den store andelen av disse er deltidsmannskaper. Et resultat av store sentraler kan bli langt mindre «siling» av oppdrag enn det som gjøres i dag, mener Thorsen.
– Vår sentral har god oversikt over de kommunene de dekker og ved usikre meldinger kan de kontakte vakthavende brannsjef for å sjekke ut om det skal sendes full alarm eller oppdraget kan løses med en mann. Dette sparer kommunene for store penger ved at de unngår innkalling av flere mann hver gang, noe vi ser at skjer i Sverige der de store sentralene alltid trykker på den store knappen og utkaller stort. Sentralen i-Sogn og Fjordane har anslått
at de siler omtrent 1000 oppdrag årlig som sparer kommunene for mellom 5 og 6 millioner kroner i oppmøtekostnader.
Tiltaket er også viktig for å dempe belastningen på deltidsmannskaper hvor man mange steder i dag sliter med å beholde disse. Rekruttering bør også belyses i en konsekvensvurdering om fremtidig 110-struktur.
Svekket beredskap
Robusthet er et begrep som har vært brukt av DSB som argument for større sentraler spesielt ved store hendelser. Thorsen er opptatt av at 110-sentralene er minst like gode til å håndtere hverdagshendelser mog at de har kapasitet til å håndtere for eksempel fremtidige mstormer som Dagmar.
– Ifølge DSB sin egen rapport om nasjonalt risikobilde fra 2012, er det hendelser med ekstremvær/storm, flom, fjellskred, farlige stoffer, skipsulykker og industribranner som får høyest risikovurdering. Når alle disse risikoene viser seg å være meget kritiske på Vestlandet, og DSB nå foreslår å fjerne to sentraler mellom Bergen og Trondheim, viser dette en total mangel på overordnet styring og fagkunnskap.
Hvis DSB sitt forslag går igjennom får vi en klart dårligere beredskap på Nordvestlandet, og det er også innlysende at håndteringsevnen ved større ulykker vil bli svekket. I mitt hode bør en styrke de områdene som har størst risiko og ikke svekke beredskapen og håndteringsevnen.
– Det sier seg selv at èn sentral vil få problemer med å håndtere så mange henvendelser som kom inn under Dagmar, samtidig som den skal kunne kjenne kommunenes topografi, beredskap og særegenheter. Spørsmålet er da om vi sitter igjen med sentraler som mkun tar imot nødtelefoner og utalarmerer, men ikke er en fagsentral og støttespiller for de lokale brannvesen. Det vil være et stort tilbakeskritt for beredskapen.
Straffer seg nå
Brannsjef Thorsen presiserer at han mener at antall 110-sentraler må vurderes og at enmannsbetjente sentraler ikke er akseptabelt, men han hadde forventet en grundigere og ryddigere prosess av DSB.
– DSB burde ha sett på erfaringene fra Finland og Sverige med store sentraler hvor flere bryter ut og etablerer egne fagsentraler for å dekke opp eget behov fordi sentralene ikke makter å yte god nok service mot de lokale brann- og mredningstjenestene. Det kartet som DSB nå legger fram tyder på at det er kostnadene for nødnettsutbyggingen som ligger bak beslutningen. Ved å kutte antall 110-sentraler spares mye penger, men dette burde ligget klart for lenge siden. Vi har hele tida jobbet ut fra at DSB har formidlet at vi (kommunene) må gjøre alt klart for nødnettsutbyggingen.
Det straffer seg nå for mange av oss som har investert og ansatt personell, sier Thorsen. Det som skremmer Thorsen aller mest er at DSB ikke evner å se helheten i de forskjellige prosessene som nå er igangsatt, og at det ikke ligger noen konsekvensutredninger til grunn for deres forslag.
– DSB har i mange år sagt at de ønsker færre sentraler og da burde de også hatt god nok tid til å få utarbeidet ROSanalyser og konsekvensutredninger, og legge disse til grunn for forslaget til endringer i 110-strukturen, avslutter Thorsen.
COMMENTS