Daniel Johansen var organisator og sjåfør under denne turen. Vi tok fly ned til Nederland og leiebil derfra til avtalte byer. Vår reiserute ble Benelux-området: Tyskland – Frankfurt am Main, Belgia – Antwerpen og Nederland – Rotterdam. Det ble en hektisk, men meget interessant tur med mye kjøring.

De som var med på turen var:
Daniel Johansen fra forebyggende avdeling. Han er ansvarlig for byggesaksoppfølging, tilsyn i tunneler (vei, tog, T-bane) og underjordiske stasjoner.
Morten Engmann fra forebyggende avdeling. Han er ansvarlig for saker vedrørende farlig gods og er en gammel beredskapsmann.
Jostein Dyrød fra beredskapsavdelingen. Han er fagansvarlig for røykdykking og overtrykksventilering og på denne turen representant for bladet Brannmannen.

Turen ble finansiert gjennom reisestipend fra Reisestipend- og utdanningsutvalget (RUU). RUU består av NBLF, DSB og Gjensidige med Skogbrand. I tillegg sponset vårt fagtidsskrift Brannmannen turen. Mye av bakgrunnen for ønsket om å studere parkeringskjellere i Europa er utfordringene som brannmannskapene i Oslo, og sikkert andre steder i Norge, møter ved rednings- og slokkeinnsats i parkeringskjellere bygget etter dagens byggeregler.
Det vi i studiegruppa ville se på var hvilke krav som stilles til brannsikring av parkeringskjellere i de forskjellige landene som vi besøkte, med særlig fokus på røykventilasjon og problemstilling med parkering av biler med gassanlegg/LPG-biler i parkeringskjellere.

Tyskland – Frankfurt
Byggeregler og brannvesenets rolle i byggesaker
Hver enkelt av de 16 delstatene i Tyskland har egne byggeregler som angir branntekniske bestemmelser. Byggeregler i hver delstat er derimot basert på samme grunnlag i og med at forslag til byggeregler utarbeides sentralt i Tyskland og at disse stort sett implementeres uten (vesentlige) endringer i hver enkelt delstat. Byggereglene skiller mellom bygninger som er høyere/lavere enn 22 meter (høyde målt fra laveste punkt i terrenget rundt bygningen opp til gulv i øverste etasje).
Brannvesenet er i stor grad involvert i byggesaker og må i forkant av oppføring av ”igangsettingstillatelse” for alle større bygninger ha gitt sin godkjenning til prosjekteringen. Alle nye store garasjer/parkeringskjellere må før ”ferdigattest” bestå en fullskala røyktest for å vise/bekrefte funksjonen til røykventilasjonssystemet.

I Tyskland var det dimensjoneringskriterier for termisk røykventilasjon – uten sprinkleranlegg, og for mekanisk røykventilasjon – uten sprinkleranlegg.
I tillegg til kravene om røykventilasjon i store parkeringskjellere over 1000 m2 ble det observert noen andre forhold/krav med betydning for hvordan parkeringskjellere i Frankfurt er tilrettelagt for rednings- og slokkeinnsats. I en nyere parkeringskjeller som ble besøkt i Frankfurt var det installert antenner for å sikre dekning for brannvesenets radiosamband i anlegget. Manglende dekning for nødetatenes radiosamband i parkeringskjellere er et vanlig problem i Oslo/Norge.

Frankfurt/delstaten Hessen (trolig også Tyskland for øvrig) har ikke bestemmelser i lover eller forskrifter som forbyr parkering av biler med gassdrift i parkeringskjellere. Enkelte private parkeringskjellere/garasjeanlegg har derimot egne regler med forbud mot parkering av biler med gassdrift. Dette forbudet er vist med forbudsskilter ved innkjøring til anlegget. Parkering av biler med gassdrift i parkeringskjellere og eventuelt farer knyttet til dette var ikke en bekymring/et prioritert arbeidsområde for brannvesenet i Frankfurt. Representantene for brannvesenet i Frankfurt hadde ikke kjennskap til branner/ulykker i parkeringskjellere hvor biler med gassdrift hadde vært involvert og hatt betydning for utfallet

Belgia – Antwerpen
Byggereglene som gir branntekniske bestemmelser utarbeides på nasjonal basis i Belgia og implementeres uforandret/med skjerpende bestemmelser i de forskjellige delstatene. I likhet med Tyskland er de branntekniske bestemmelsene preskriptive (ikke funksjonsbaserte). Byggereglene i Antwerpen skiller mellom ”åpne”, ”lukkede” og automatiske garasjeanlegg.
Automatiske garasjeanlegg er mindre plasskrevende enn vanlige garasjeanlegg hvor folk selv skal parkere bilen. Automatiske garasjeanlegg fungerer slik at alle biler ”leveres” på samme sted og hvor innebygde mekaniske systemer (”parkeringsrobot”) i anlegget flytter bilen til en ledig plass. Bilene blir stående tettere og ofte i flere nivåer i samme rom. Dette innebærer en utfordring i forhold til brann/slokkeinnsats.

Det eneste studiegruppen har fått av opplysninger omkring dette i Antwerpen er følgende:
For garasjeanlegg større enn 1000 m2 anbefales minst 120.000 m3/time som kapasitet på røykventilasjonen. Med unntak av krav om tørt sprinkleranlegg i enkelte tilfeller er det ikke funnet egne krav med hensyn på tilrettelegging for slokkeinnsats i parkeringskjellere. I motsetning til Frankfurt, var brannvesenet i Antwerpen ”bekymret» for parkering av LPG-biler i parkeringskjellere. Tidligere hadde Belgia forbud mot parkering av LPG-biler i parkeringskjellere. Regelverket har derimot blitt endret til å bli mer funksjonsbasert og forbudet om parkering av LPG-biler i parkeringskjellere har blitt fjernet. I enkelte parkeringskjellere har byggets eier innført forbud mot parkering av LPG-biler for å oppnå en gunstigere forsikringspremie. Til orientering er det forbudt å oppbevare brannfarlig gass under bakkenivå i Belgia, slik regelverket også er i Norge.

Nederland – Rotterdam
Byggereglene utarbeides på nasjonal basis i Nederland. Det er ingen/få lokale variasjoner i regelverket. Også i Nederland er de branntekniske bestemmelsene preskriptive (ikke funksjonsbaserte).
Det gis i liten grad mulighet til å benytte andre branntekniske løsninger enn de som er gitt i byggereglene. Det finnes en egen nederlandsk standard (NEN 6098) for brannsikring av garasjeanlegg/parkeringskjellere over 1000 m2. Det skilles mellom ”åpne”, ”lukkede” og automatiske garasjeanlegg. I likhet med Belgia er det skjerpede bestemmelser for lukkede automatiske garasjeanlegg.

Slik det ble fremstilt av brannvesenet i Rotterdam, skal det ikke utføres røykdykkerinnsats i automatiske garasjeanlegg. Det skal heller ikke i normalsituasjon oppholde seg mennesker inne i et automatisk garasjeanlegg. Ut i fra dette stilles det krav om automatiske slokkeanlegg (mest gasslokkeanlegg) som dimensjoneres for at en brann skal slokkes i denne type garasjeanlegg. Brannvesenet skal først inn etter 30-60 minutter for å undersøke om brannen er slokket. Ventilasjonsprinsippet som brukes for parkeringskjellere i Nederland er at røyken transporteres gjennom den aktuelle etasjen i garasjeanlegget til avtrekkspunkter/-sjakt i den ene enden. I tillegg til røykventilasjon ble det observert andre forhold med betydning for hvordan parkeringskjellere i Rotterdam er tilrettelagt for rednings- og slokkeinnsats. Det er uvisst om disse forholdene skyldes krav i byggeregler eller om de var spesielle for den parkeringskjelleren som ble befart

Parkeringskjelleren som ble besøkt i Rotterdam hadde en lengde på 275 meter, en bredde på 15,5 meter og hadde fire plan under bakkenivå (totalt parkeringsareal ca. 16.000 m2). Det var fem trappenedganger til parkeringskjelleren, jevnt fordelt på de 275 lengdemeterne.
Hver enkelt trappenedgang var utstyrt med tørropplegg, bestående av låst skap med påkoblingspunkt til tørropplegget utenfor trapperom på bakkenivå og uttak for slokkevann plassert i hver sluse mellom trappenedgang og parkeringsarealet. Alle trappenedganger var også utstyrt med egne vifter for trykksetting ved brann i parkeringskjelleren.

Det finnes ikke noe forbud i lov/forskrift mot parkering av LPG-biler i parkeringskjellere i Rotterdam/Nederland.
Eierne av slike parkeringskjellere innførte heller ikke noe forbud mot parkering av LPG-biler da det ikke fantes mulighet for reduserte forsikringspremier, i motsetning til Antwerpen/Belgia. Man hadde likevel gjort sikringstiltak i forhold til LPG-biler i parkeringskjelleren som ble befart i Rotterdam.
Parkeringskjelleren, som ble befart, var utstyrt med gassdetektorer ved ventilasjonssystemets avtrekkspunkt i hver etasje. Detektorene detekterte både CO og LPG/propan.
Brannvesenet i Rotterdam var ikke nevneverdig bekymret for eventuelle farer knyttet til parkering av LPG-biler i parkeringskjellere, selv om man hadde hatt tilfeller hvor gasstanken på LPG-biler i brann hadde revnet og forårsaket eksplosjon/”BLEVE”.

Ventilasjonsprinsipper og -systemer
Med unntak av løsningen for termisk røykventilasjon i Frankfurt/Tyskland, var bestemmelser for røykventilasjon av parkeringskjellere som ble observert på studieturen basert på mekanisk røykventilasjon.
Fellesnevneren for alle mekaniske røykventilasjonssystemer som ble observert var:
Normalventilasjon og mekanisk røykventilasjon basert på samme installasjoner.
Lateralt ventilasjonsprinsipp (tilsvarende ventilasjonsprinsipp som for norske veitunneler).
Takmonterte vifter i tillegg til vifter i tillufts- og avtrekkssjakter.
Røykventilasjonssystemene fungerte også som normalventilasjon i parkeringskjellerne
For å hindre røykspredning var det også montert branngardiner i kjørerampene som dannet forbindelse mellom etasjene
I tillegg til vifter i tillufts- og avtrekkssjakter er det også brukt mange takmonterte vifter. Disse viftene skulle bidra til at man ivaretar påkrevd lufthastighet (for å hindre backlayering av røyk).

Konklusjoner
Dagens parkeringskjellere i Oslo/Norge er lite tilrettelagt for effektiv rednings- og slokkeinnsats. Utfordringene for brannmannskapene er knyttet til stor røykproduksjon, svært lite muligheter for å ventilere brannrøyk ut av anlegget, store romvolumer og stedvis store avstander med hensyn til røykdykkerinnsats.
Store røykfylte romvolumer medfører problemer med å lokalisere brannstedet for røykdykkere (IR-kamera fungerer ikke i tett svart brannrøyk). I tillegg innebærer parkerte biler problemer i forhold til å bruke vanlig søksmetode med å følge vegger sammen med fremføring av slangeutlegg ved røykdykkerinnsats.

Mangel på gode muligheter for ventilering medfører at utlufting av brannrøyk etter at brannen er slokket, er svært tidkrevende.
Studiegruppen mener ut i fra overnevnte at det er behov for endringer i byggeregler for parkeringskjellere slik at rednings- og slokkeinnsats gjøres enklere og slik at funksjonskravet i Teknisk forskrift § 7-28 (”brann lett kan lokaliseres og bekjempes”) faktisk blir ivaretatt.
Dette var en lærerik tur både for forebyggere og innsatsmannskap.
Rapporten fra studieturen ligger både på www.nblf.no og www.bre.oslo.kommune.no (søk på ”Parkeringskjeller” i søkevinduene).