I Oslo brann- og redningsetat er det ansatt hele ni svensker og ”Brannmannen” samlet dem alle til en uformell prat på hovedstasjonen. Med så mange svensker samlet på en plass vekker det en del munterhet i vognhallen og flere forsøker å bli med på intervjuet. Betingelsen for å være med i ”Svenskegjengen” er at man har svensk pass. Da hjelper det verken at man hadde en oldefar fra Sverige, eller at man har vært i Sverige to ganger på samme dag.

Hvorfor Norge?
På spørsmål om hvorfor de valgte å komme til Norge for å arbeide, er svarene forskjellige. ”Kjærligheten” roper noen i kor, mens andre oppgir andre årsaker. Linda Jonsson fra Stenungsund nord for Göteborg har bodd i Norge siden 2006. Hun forteller at hun kom i kontakt med personell fra redningsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat da de deltok i svensk mesterskap i frigjøring i Skövde for noen år tilbake.
– Jeg var elev på SMO-utdanningen på den tiden og gutta fra Oslo fortalte at de tok inn ferdigutdannede brannfolk i Oslo. Det skulle da snart være opptak, og her er jeg nå, sier Linda og smiler.
Johan Otterstadh fra Stockholm fattet interesse for en stilling i OBRE etter at han og hans medelever på SMO-utdanningen så Linda Jonsson i en norsk dokumentar på TV.

Kulturforskjeller?
På spørsmål om de mener at det er generelle og arbeidsmessige kulturforskjeller mellom Norge og Sverige, er meningene ulike. Fredrik Skatt fra Tidaholm har bodd i Norge i ni år og sier at ”det første som slo meg når jeg kom til Norge var at holdningen kanskje var litt mer ”laidback” her, mens det i Sverige er noe mer strukturert”. De fleste nikker bekreftende. De av svenskene som tidligere jobbet i svenske brannvesen sier at de ikke finner den samme kulturforskjellen på arbeidsplassen. I brannvesenet består forskjellen først og fremst av ulike måter å jobbe på.
– Først og fremst kommer dette til uttrykk i hvordan man håndterer trafikkulykker, der man i Sverige bruker mye tid på å stabilisere, mens man i Norge prioriterer rask frigjøringen av fastklemte personer, sier Johan Lind som har bodd i Norge siden januar 2007.

”Konstig” mat
I den grad det er en kulturforskjell mellom våre to land er den i følge våre svenske kollegaer først og fremst å finne i matveien. ”Dere har så ”konstig mat”, ja fy f… , utbryter flere i kor, også så dårlig korv (pølse)”. ”Det var en stor overgang å innta lunsjen kald, mens vi i Sverige er vant til varm lunsj”. På spørsmål på om de ville ha Falukorv i lompe på 17. mai svarte de at det neppe var trolig da lomper ikke sto på den svenske menyen. Johan Otterstadh kunne fortelle at hans kollegaer på Kastellet brannstasjon satt stor pris på at han disket opp med tradisjonell svensk midtsommermat under vakten på St Hansaften.

Integrert
Om det er et eksempel på at integreringspolitikken fungerer skal være usagt, men det er et faktum at de svenske fremmedarbeiderne har funnet seg vel til rette i Norge. De er alle enige om at de er blitt godt mottatt og at de alle har vel så mange norske venner som svenske. Selvfølgelig har de alle vært utsatt for de fleste svenskevitsene i boka, men sier at de samme vitsene heter norskevitser i Sverige så de har ingen problemer med å gi tilbake med samme mynt. Det blir alltid vitset og fleipet i en god tone, så det er ingen som føler seg mobbet på noen måte. ”Det som kan være litt slitsomt i lengden er at vi stadig må svare for alt som Sverige gjør, spesielt dersom Sverige gjør det dårlig i en eller annen idrett”, sier svenskene. ”Vi trives likevel veldig godt og noen av oss har stiftet familie i Norge og vi har ingen planer om å reise hjem”.

Med erfaring fra SMO
Tre av svenskene kom til Norge med en SMO-utdannelse (Skydd mot olyckor) i bagasjen. Vi spurte Linda Jonsson om:
Hva synes du om SMO-utdanningen generelt.
– Meget bra utdanning”, sier Linda. Jeg var litt skeptisk i starten fordi den tidligere brannmannsutdanningen kun var 15 uker. Jeg rakk ikke den, men endret fort innstilling.
Er dette en modell som vi burde innføre i Norge?
– SMO-modellen har mye bra og tilfører den norske utdanningen mye, men det er dermed ikke sagt at den er den beste. Utdanningsmodellen må hele tiden utvikles etter brannvesenets behov og mål. Jeg tror at Norge og Sverige kan lære av hverandre.
Dere har et innblikk i vår norske utdanning i dag, ligger den på et godt nok nivå i forhold til deres utdanning?
– Jeg har bare innblikk i hvordan utdanningen fungerer i Oslo, ikke resten av Norge, men svaret er: ja! Utdanningen lever godt opp til de mål brannvesenet har. Et stort pluss med den utdanningen vi har i Oslo er at eleven har nær kontakt med sin arbeidsplass. Det svenske Räddningsverket hadde imidlertid (nå har MSB tatt over roret) store ressurser og lang erfaring med utdanning, noe som kvalitetssikrer utdanningen og gir svært bra øvelsesmuligheter på skolene.
Har dere fått bruk for SMO-utdannelsen i sin helhet, eller er det deler av den som ikke er direkte nødvendig?
– Nei, det er ikke alt man bruker i hverdagen som brannmann”, sier Linda, men det er ikke noen ulempe å ha kunnskap om den forebyggende delen og hvordan sikkerhetsarbeid fungerer i samfunnet generelt. Man må ikke glemme at SMO-utdanningen ikke kun retter seg til brannmenn. Man kan også jobbe med «systematisk sikkerhetsarbeid» i en bedrift eller liknende”, sier Linda.

Johan Otterstadh fra Stockholm svarte slik på de samme spørsmålene:
Hva synes du om SMO-utdanningen generelt?
– Min mening er at SMO-utdanningen dro ut litt vel mye på tiden. To år kunne enten ha vært kortet ned, blitt effektivisert eller fylt opp med mer matnyttig skolearbeid. Vi hadde litt vel mye dødtid. Lærerne på Sandö redningsskole var veldig dyktige og kompetente, og flere av dem var veldig erfarne og engasjerte i at vi skulle bli gode.

Er dette en modell som vi burde innføre i Norge?
– Jeg skulle nok heller se att Norge lager ett eget undervisningsopplegg. Se heller objektivt på Sverige som ett eksempel blant andra å bli inspirert av.
Dere har et innblikk i vår norske utdanning i dag, ligger den på et godt nok nivå i forhold til deres utdanning?
– Siden jeg ikke har mer enn ett innblikk i den norske utdanningen er det vanskelig å dra noen faktiske paralleller. Men slik det ser ut i dag er det to veldig ulike veier å gå til det samme yrket. De er så ulike at det er vanskelig å sammenligne. Den svenske utdanningen er kanskje mer mangesidig og retter seg mot samfunnet og redningstjeneste i stort mens den norske stiller høyere praktiske krav fra starten og er mer spesifikt rettet mot brannmannsyrket.
Har dere fått bruk for SMO-utdannelsen i sin helhet, eller er det deler av den som ikke er direkte nødvendig?
– Vi lærte oss mye matnyttig om både brann, ulykker, førstehjelp, forebyggende arbeid osv. men hvis man ser på min hverdag på Kastellet brannstasjon så finns det nok deler av utdanningen som jeg kanskje ikke direkte har bruk for, svarer Johan Otterstadh.

”Brannmannen” spurte avdelingssjef for beredskapsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat Rolf Nordberg om han angret på at han hadde ansatt så mange svensker, og om ikke vi hadde nådd en smertegrense?
– Langt i fra, jeg har slett ikke angret”, sier Nordberg. Etter min mening har svensker og nordmenn ulik type kunnskap og erfaring som gjør at vi utfyller hverandre veldig godt. Jeg har ofte besøkt Sverige, både i embetets medfør og i fritid, og har gleden av å utveksle kunnskap og erfaring med brannfolk så vel som ledere. Det er min påstand at svensker, på et generelt grunnlag er dyktige fagfolk, de er strukturerte og ikke minst har de en høy arbeidsmoral. Denne kunnskap og erfaringsflyten som vi har hatt mellom våre to land over lang tid er nok en del av årsaken til at jeg føler meg mer som en skandinav enn som en nordmann. La det være helt klart at vi kommer til å ha døra på gløtt for svenske søkere også i fremtiden”, avslutter Nordberg.