Lavt strålingsnivå, men redusèr eksponeringen
Fagpersoner fra tre offentlige faginstanser informerte om den forskning som har vært utført på elektromagnetiske felt både nasjonalt og internasjonalt og de retningslinjer man arbeider utfra i både Norge og andre vestlige land.
Forsker Lars Klæboe fra Statens Strålevern viste til at det har vært forsket langt mer på elektromagnetiske felt enn på alle andre typer skadelig påvirkning som mennesker kan utsettes for, som kjemikalier m.m. Det har sin årsak i en generell usikkerhet og skepsis om strålefaren fra alle de apparatene som sender med radiobølger i samfunnet. Klæboe viste til at det foreligger masse useriøse forskningsrapporter på nettet som ikke møter de krav som settes til uavhengig forskning. Derfor skapes mange feiloppfatninger om farer med stråling som ikke har rot i virkeligheten. Klæboe poengterte at målet er at eksponeringen for stråling skal være lavest mulig. Det kommer også klart fram i ny strålevernforskrift.

Direktør Gunnar Brunborg i Folkehelsen viste til forsøk som har vært utført med 60 personer for å finne mulige sammenhenger mellom stråling og ubehag som hodepine, kvalme m.m. Forsøkene ble utført som blindtester hvor testpersonene ikke visste om de ble utsatt for stråling eller ikke. Ubehag som hodepine ble uttrykt av både testpersoner som hadde blitt utsatt for stråling og de som ikke hadde blitt utsatt. Dette kan tyde på at frykt og usikkerhet om stråling kan være utslagsgivende, ikke den faktiske eksponeringen for stråling.
Post- og Teletilsynet foretar målinger av stråling, blant annet ved henvendelser fra skoler og borettslag hvor man er bekymret for master med basestasjoner.

Målingene deres viser at eksponeringen er lav på bakken og den avtar raskt med avstanden. Under masten er det ufarlig siden strålingen går ut i en kjegleform fra masten. Post- og teletilsynet har mange erfaringer med bekymrede foreldre eller beboere som varsler om skyhøye stråleverdier. Når målinger foretas viser disse at verdiene er langt under grenseverdiene. Noe av forvirringen her skyldes at det opereres med ulike type verdier.

Leverandøren av TETRA-terminalene, Motorola var representert med utenlandsk ekspertise. De viste til forskningsrapporter og målinger som viser lav stråling. På bakgrunn av dette ble det stilt spørsmål til Motorola hvorfor brukerveiledningen for terminalene sier at man skal være forsiktig og blant annet holde terminalene et stykke ut fra kroppen, hvis det faktisk ikke er noen fare. Svaret fra Motorola var at de vil endre brukerveiledningen slik at det ikke oppfattes som noen risiko å bruke terminalen på riktig måte.

Forskerne kunne på spørsmål fra deltagerne fastslå følgende:
I en brannbil kan det være mange radioterminaler som står på kontinuerlig. Betyr det en fare for økt eksponering for stråling?
– Det er uproblematisk med radioterminaler som ikke brukes. De vil kun sende ut noen pulser i løpet av døgnet (ca. 2,5 sekund i løpet av 8 timer) for å sjekke at den har kontakt med basestasjonen.

Vil man akkumulere stråling i kroppen?
– Nei, man er nullstilt hver gang man bruker radioterminalen.

De nye call-out terminalene skal brukes som en personsøker og bæres på seg hele tiden. Betyr det en fare for økt eksponering?
– Nei, call-out terminalene vil bare ta imot signaler. Stråling skjer bare når terminalene selv sender.
Informasjonsseminaret samlet rundt 70 deltagere fra brannvesen i Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud. Brannmannen stilte noen av deltagerne følgende spørsmål;
1. Har det vært mye debatt i ditt brannvesen om strålefaren?
2. Er du beroliget eller bekymret etter seminaret?
3. Hvilke tiltak vil dere gjøre i ditt brannvesen nå?

Tillitsvalgt Ole Petter Jervell Hansen, Fredrikstad brann og redning:
1. Nei, det har vært lite diskusjon om strålefaren, men det har jo vært snakket om.
2. Jeg føler meg beroliget av den informasjonen vi mottok. Informasjonen var opplysende og bra.
3. Vi vil fortsatt bruke det gamle analoge røykdykkersambandet. I tillegg vil vi bruke terminalene utenpå utrykningsjakka istedenfor i innerlomma. Så vil utkallingen på stasjonen foregå med høyttaler for å unngå å bære terminaler hele tiden.

Varabrannsjef Jan Arne Quille, Østre Romerike brannvesen;
1. Det har ikke vært mye debatt om strålingsproblematikken hos oss, men vi har jo registrert det som har stått i fagtidsskrifter og media om dette.
2. Vi er mye mer beroliget etter seminaret. De fakta og målinger som ble lagt fram der må vi forholde oss.
3. For å redusere eksponeringen vil vi bruke piskeantenner til røykdykkerne. Vi vil også bruke terminalene i halv duplex for å redusere eksponeringen.

Hovedverneombud Arild Solli, Oslo brann- og redningsetat;
1. Det har vært litt todelt. Mange har tenkt lite på strålefaren før det har blitt pratet om, men da har spørsmålene og engasjementet kommet. Dette viser vel egentlig bare at vi trenger mer informasjon om et fagområde hvor vi kan for lite.
2. Informasjonen på seminaret var veldig generell og jeg sitter fortsatt igjen med en del usikkerhet. Jeg savnet kritikerne som kanskje kunne gitt et mer nyansert bilde. Kritikkverdig var svaret fra Motorola på hvorfor teksten i deres brukerveiledning sier at det er en risiko med bruk av terminalene. Svaret om at dette var en feil m.m var flåsete og useriøst og ga ingen trygghet.
3. Fra mitt ståsted som hovedverneombud så mener jeg at vi ikke kan gamble noe på sikkerheten, til det kan vi for lite. Derfor vil vi beholde stasjonsutvarslingen og gir råd om at terminalene på natterstid plasseres et stykke unna der hvor vi oppholder oss. Med disse tiltakene reduserer vi eksponeringen. Jeg vil samtidig berømme det gode samarbeidet vi har hatt med administrasjonen i Oslo brann- og redningsetat. Den har vært veldig åpen og vi har hele tiden hatt stor forståelse for vår bekymring.

Brannsjef Stig O. Stubberud, Hobøl og Stubberud brannvesen;
1. Vårt hovedvernombud deltok på testingen i Asker og Bærum i høst og vi har derfor vært godt informert om det som har fremkommet. På bakgrunn av dette innførte vi restriktiv bruk av terminalene blant annet ved å ikke bruke dem som mobiltelefon og unngå å bære dem på seg kontinuerlig.
2. Seminaret var en veldig grei gjennomgang hvor vi fikk dokumentert en del av de forholdene vi var opptatt av. Vi fikk blant annet klarlagt at terminalene ikke stråler hele tiden slik vi trodde.
3. Vi opprettholder en restriktiv bruk. Et tiltak er at vi ber mannskapene om å ikke plassere terminalene på nattbordet, men lenger vekk om natten. Dessuten er det ingen grunn til at vi skal bære terminalene på oss hele tiden.

Tar forholdsregler

Bekymringen rundt stråling fra TETRA-terminalene startet for brann-miljøet sin del da Asker og Bærum brannvesen foretok en test av TETRA-terminalene til røykdykking i høst.

En brannmann opplevde ubehag som hodepine og kvalme etter å ha benyttet TETRA-terminalene som røykdykkersamband i flere timer. Senere ble det foretatt en test hvor alle fem personene i en mannskapsbil opplevde ubehag. Denne testen ble gjentatt. Da fikk en brannmann hodepine. De øvrige fikk ikke ubehag. Som et resultat av bekymringer vedtok Asker og Bærum brannvesen å engasjere professor i nevropsykologi Kjell Flekkøy til å foreta en litteraturstudie om strålefaren. Dette prosjektet er finansiert sammen med Fagforbundet. Arbeidet pågår fortsatt.

Asker og Bærum brannvesen gjorde i oktober et vedtak i Arbeidsmiljøutvalget om videre bruk av TETRA-terminaler. I vedtaket står det blant annet:

Det er enighet i AMU at de nye nødnetterminalene, inntil videre, ikke skal benyttes ved utvarsling. Dette for å minimere eksponeringstiden. Eksisterende utvarslingsprosedyrer opprettholdes, inntil alternative utvarslingsmuligheter er utredet og vurdert i AMU.
Prosedyrer/rutiner med bruk av nytt Tetra-utstyr må utarbeides og godkjennes i AMU.
Det er enighet i AMU om at de nye nødnetterminalene, inntil videre, ikke skal benyttes ved røykdykking i ABBV.
De nye nødnetterminalene vil ikke erstatte mobiltelefonene som utrykningslederne er utstyrt med.

I ettertid har AMU vedtatt å starte opp med utkalling over TETRA med stasjonsutvarsling med tre forskjellige lydsignaler uten tale. Det betyr at mannskapene ikke behøver å bære radioene på seg når de er inne på brannstasjonene.

Hvor står så Asker og Bærum brannvesen i dag med hensyn til bruk av TETRA-terminalene?
Brannmannen spurte brannsjef Anne Hjorth og tillitsvalgt Stein Guriby:
– Vi holder fortsatt på vårt AMU-vedtak, sier brannsjef Hjorth som personlig er enda mindre bekymret for strålingsfaren etter informasjonsseminaret.
– Jeg var mest glad for å høre hvor lav eksponeringen faktisk er når man bærer en Tetra-terminal uten å selv sende. Jeg vektlegger sterkt Folkehelseinstituttet sitt utsagn om at det ikke er grunn til å være bekymret. Det paradoksale er imidlertid at mens vi prater mye om å redusere eksponeringen fra TETRA-terminaler så prater vi ingenting om å redusere eksponeringen fra mobiltelefoner som faktisk har høyere stråling!

Stein Guriby sier dette om infoseminaret og veien videre.
– Hvis det forskerne sa på informasjonsseminaret er riktig så er alt bra, men vi mangler fortsatt den medisinske ekspertisen som kan si det samme. Derfor er jeg glad for at vi opprettholder vårt AMU-vedtak som begrenser eksponeringen.
Guriby mener det er viktig at fremtidige brukere av Nødnettet tar inn over seg de erfaringer som nå gjøres.
– Brannvesen som skal ta i bruk i nødnettet bør kreve stasjonsutvarsling slik at man slipper å bære terminalene på seg hele tiden. Så er det å håpe at terminalene blir mindre og mer brukervennlige enn i dag. Spesielt gjelder dette for utrykningslederne som må bære med seg tre terminaler og som skal lese meldingen i et veldig lite display. Det oppleves ikke som noe fremskritt, tvert imot, sier Guriby.

Lars Brenden,
Brannmannen