Eidskog brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Eidskog brannvesen

Lengst sør i Hedmark fylke med grense til Sverige ligger skogbrukskommunen Eidskog. 6.400 innbyggere bor i den idylliske kommunen, som har stor gjennomgangstrafikk av tungtransport og tog.

Eidskog brannvesen har fire heltidsstillinger med brannsjef, forebyggende stilling, feiermester og feierlærling. Kommunen dekkes av brannstasjonen på Skotterud som har en deltidsstyrke på 15 mann fordelt på seks lag a tre mann. Styrken er noe under det brannordningen tilsier. Isteden har man valgt å sette inn ressursene på å forebygge bedre. 

Brannsjef Harald Bjerkan har ledet brannvesenet i Eidskog de siste 20 årene. Det er en sann ildsjel vi møter på brannstasjonen på i kommunesenteret Skotterud. Bjerkan kom til Eidskog etter 25 år i Trondheim brannvesen hvor han avsluttet som brannmester.
Eidskog kommune har et areal på 641 kvadratmeterkilometer, hvorav 500 er skogdekt. Sammen med gjennomgangstrafikken utgjør skogen den største risikoen. Kommunen har ingen skogbrannreserve, men har gjensidig avtale med åtte Hedmarkskommuner om bistand ved skogbrann. 40 brannmenn skal kunne tilføres raskt ved en skogbrann. Kommunen har også avtaler med nabokommunen Aurskog-Høland i Akershus fylke og Eda på svensk side om gjensidig bistand.

Grenseovergangen ved Magnor er den travleste grenseoppgangen for tungtrafikk til Norge. Videre inn i Norge går mye av trafikken på riksvei 2 som er ulykkesbelastet. På en strekning på seks kilometer er det daglig elgpåkjørsler, som enkelte ganger ender med alvorlige ulykker.

Over Magnor passerer også toget mellom Stockholm og Oslo. 1. oktober inntraff en ulykke da toget sporet av i Skotterud. 40 mennesker ble skadet, hvorav to alvorlig, i ulykken som kunne fått enda mer alvorlige konsekvenser (se egen rammesak om ulykken).

Forebyggende arbeid
Et stort fokus fra brannvesenet har vært satt på å brannsikre risikoobjekter også utover det forskriftene krever. Blant annet er alle nye omsorgsboliger sikret med direkte varsling samt konvensjonelle sprinkleranlegg i fellesarealer og boligsprinkler i boligrommene.  
Alle kirkene i kommunen har stigeledning med tørre sprinkleranlegg. 
– Da kommunen skulle bygge omsorgsboliger for noen år siden trykket jeg på for at bygget skulle sprinkles. Selv om dette ikke var et krav da argumenterte jeg med at kravet ville komme og det var billigere å bygge dette inn i nye bygg enn å installere det senere. Tanken om direktevarsling og sprinkling er grunnleggende for risikoobjektene eller bygninger med tekniske svakheter i kommunen. Kan vi få tidlig varsling og kvele brannen eller holde den i sjakk til vi ankommer, vil resultatet bli små skader og sprinkleranlegget er spart inn, sier brannsjef Bjerkan.

Kommunen kan også skryte av god dekningsprosent av varslingsanlegg i landbruket. 54 gårdsbruk av 72 som driver med livdyr har varslingsanlegg.
– Også innen landbruket er tidlig varsling viktig for at bonden selv kan gjøre en rask innsats og varsle videre. Vi har ikke hatt noen større branner i landbruket, men det kan samtidig bli en “sovepute”, derfor vil vi i år gjennomføre informasjonstiltak overfor landbruket, sier Bjerkan.

Godt utstyrt
På materiellsiden er Eidskog brannvesen godt utstyrt. De var først ute i Hedmark med varmesøkende kamera, hjertestarter og backboard. I dag er brannstasjonen fylt opp med to mannskapsbiler og to tankbiler med henholdsvis 11.500 og 13.500 liter vann, en stor ressurs ved skogbranner. En ATV Polaris er også et godt hjelpemiddel i skogen. En av tankbilene er krokløftbil. 
– Vi vil nå bygge opp en skogbranncontainer med to pumper og slangemateriell som raskt kan kjøres ut i skogen. På svensk side har de også krokløftbil så vi kan hjelpe hverandre med å kjøre ut vanntank og containere ved behov. 
Mange brannvesen har gått til innkjøp av nytt slokkeutstyr de siste årene. Brannsjef Bjerkan mener mye godt arbeid fortsatt kan gjøres med det konvensjonelle utstyret.
– Vi har vurdert både skjærslokker og nye skumsystemer, men vi mener at til våre risikoer, som for det meste er småhus, kommer vi langt med tåkespiker og skum i slokkevannet. For oss handler det om å bruke ressursene mest mulig effektivt og vi har funnet at det er mer nyttig å satse på andre områder, sier brannsjefen.

Grensesamarbeid
Samarbeidet over grensen mot Hedmark er regulert i avtale mellom Hedmark Politidistrikt og redningstjenestene i Älvdalen, Malung, Torsby og Arvika-Eda. Partene forplikter seg til å gjensidig samarbeide ved skogbranner, ulykker i forbindelse med farlig gods på veg og jernbane, trafikkulykker med personskade samt andre ulykker hvor det er naturlig å samarbeide. Overgripende for avtalen er Nordred-avtalen som er en avtale mellom Danmark, Finland, Sverige og N orge om samarbeid ved ulykkeshendelser. 
– Samarbeidet over grensen mot Eda kommune fungerer veldig bra. Vi kjenner hverandre godt og vet hvilke ressurser den andre parten har. Det gjør alt enklere når det haster. Et resultat av avtalen er at vi nå alarmerer brann- og redningstjenesten på begge sider av grensen ved melding om trafikkulykke i grenseområdene. Øvelser og samlinger gjennomfører vi årlig. Det spesielle med samarbeidet er at mens redningstjenesten styrer skadestedet på svensk side, så må vi gå veien via politiet, men i praksis betyr det lite, sier brannsjef Bjerkan.

Hvordan er opplæringssituasjonen?
– Vi har stått for mye av opplæringen lokalt, men vi sender nå nye mannskaper på deltidskurs. Røykdykkeropplæringen har bestått i teoretisk opplæring på noen kvelder avsluttet med praktiske øvelser i nedbrenningshus. Det er en løsning jeg har blitt mer skeptisk til, derfor kommer vi til å reise over til Sverige og øve sammen med Arvika i deres øvelseshus. Senere kommer de til å delta på TAS 3-kurs hos oss.

Er opplæringen av deltidsmannskaper på riktig nivå og lengde?
– Vi har ikke hatt store problemer med rekruttering så langt, men jeg ser at vi kan få problemer når opplæringen og kravene blir for omfattende.  Jeg mener at opplæringen må dras utover lengre tid med mer selvstudier. Så må innholdet være mer fleksibelt i forhold til de lokale risikoer. Det krever gode veiledere og god styring lokalt, men jeg tror resultatet blir best på denne måten. Like viktig er det at de fysiske kravene til røykdykking differensieres i forhold til lokale risikoer. Det samme kan også sies om kompetansekravene til utrykningskjøring som er veldig kostnadskrevende.

Er verktøyene i form av lover og forskrifter gode nok for å utføre et godt brannvernarbeid?
– Lovverket må være på plass, men jeg bruker det i liten grad i arbeidet mitt. Det viktigste er å kunne motivere og informere. Her i Eidskog har vi fått til sprinkling i mange bedrifter hvor det ikke er krav til det. Årsaken til dette er at vi har bevisstgjort eierne om konsekvensene av ikke å sprinkle bygningene.

Har regionalt samarbeid vært diskutert?
– Regionalt samarbeid har vært diskutert, men per dags dato er dette ikke aktuelt for oss. I dag har driver vi et billigere brannvesen enn andre kommuner i fylket som inngår i regionale samarbeid. Det faktum sammen med at det er brannfolk tilstede lokalt gjør at politikerne ikke ønsker dette.


Utrykninger 2010 (utdrag):
Brann i bygning 13
Unødig alarm  37
Skogbrann    2
Bilbrann  10
Pipebrann  14
Trafikkulykker 14
Ambulanseoppdrag   3
Annen assistanse 76
Totalt   199

Nøkkeltall:
Innbyggere: 6.400
Areal: 641 km2
Budsjett brannvesenet: 3 millioner kroner
Nettokostnad per innbyggere: 427 kroner
 


Togulykken

1.oktober i fjor klokka 17.40 fikk Eidskog brannvesen melding om togavsporing ved jernbaneovergangen på Skotterud. Et persontog fra Stockholm sporet av og veltet noen hundre meter fra brannstasjonen.

Etter få minutter kunne brannvesenet fastslå at skadeomfanget var begrenset og allerede klokka 17.48 meldte brannsjef Bjerkan at de hadde full oversikt. Totalt var 40 personer skadd, hvorav to alvorlig. Svensk redningstjeneste ble umiddelbart bedt om assistanse samtidig som det ble rekvirert busser for å ta hånd om de skadde. Helikopter fra Norsk Luftambulanse var raskt på skadestedet.
– Det kunne fort gått mye verre, men vi hadde mange faktorer på vår side. Der hvor toget sporet av er terrenget rett, det resulterte i at ingen falt ut av toget. Nedbremsingen var rask, men det var ingen bråstopp. Samtidig var det fortsatt mye dagslys, været var bra og tilgjengeligheten for oss var enkel. I tillegg til dette var det med en kvinnelig lege på toget som straks etter avsporingen gikk gjennom vognene og meldte til meg hvor mange som var skadet. De to svenske togbetjentene var også godt trent og hjalp til med å organisere, sier brannsjefen.

Et problem som oppsto var at fagleder brann, som var innsatsleder i 20 minutter før politiet kom, ikke fikk kontakt med togleder for å få bekreftet at strømmen var tatt. 
– Vi målte og fant at kontaktledningene var strømløse og da arbeidet vi ut ifra det. For å være på den sikre siden definerte vi en sikker side for inn- og utgang. 
Den operative krisegruppa fra kommunen med brannsjef ble etablert tidlig og var satt i drift før politiet ankom. Allerede 35 minutter etter avsporingen hadde alle passasjerer fått kontakt med beredskapsleder. Klokka 18.27 ble alle uskadde passasjer, ca. 200 mennesker, samlet og gikk i tog opp til rådhuset rett i nærheten.

– Etter ulykken ser vi behov for å få utstyr som gjør en slik redningsinnsats enklere. Vi ønsker å lage en enkel dressin som er sammenleggbar for å kunne frakte ut utstyr og vi vil montere jordingskablene på en røykdykker-ryggplate slik at det enkelt kan bæres ut hvis ulykken skjer i vanskelig terreng. En forbedring vi har gjort noe med allerede er å lage en vest for leder elsikkerhet i brannvesenet. Det gjør det enklere å vite hvem som har ansvaret for elsikkerhet på et skadested, sier Bjerkan.

Det har vært stilt spørsmål om hvorfor ikke flere ressurser ble rekvirert umiddelbart. 
– Jeg ba om hjelp fra redningstjenesten i Charlottenberg få minutter etter at vi var fremme på skadestedet. Mer innsatspersonell enn det ville jeg ikke ha på det begrensede området, avslutter Bjerkan.
 

COMMENTS