Vitner dette om en arroganse for de andre redningsetatene eller manglende forståelse i politiet om prinsippene for redningsledelse? Er det slik at politiet har lagt seg til en praksis hvor de bevisst unnlater å innkalle de andre representantene i LRS? Spørsmålene er flere etter sommerens store hendelser. En sammenfallende holdning i brann- og redningstjenestene er at politiet velger å se bort fra den lokale brann- og redningstjenesten i utøvelsen av redningsansvaret, mens det faktisk er brann- og redningstjenesten som legger premissene for utførelsen av oppgaven og som utfører den.

Arbeidet med redningshåndboken foregår fortsatt og det er sterke krefter i politiet som ønsker en slutt på den kollektive redningsledelse slik det er beskrevet i kongelig resolusjon om redningstjenesten fra 1980. Målet er at politiet får ansvaret alene for redningstjenesten og de innkaller de etatene de måtte ha behov for i den enkelte situasjon. Det betyr at brann- og redningstjenesten som største og bredeste leverandør av redningstjenester i Norge ikke lenger skal kunne ta del i ansvaret for redningstjenesten.

I læreplanen for politiets grunnutdanning (bachelor) er ikke redningstjeneste omtalt annet enn som livreddende førstehjelp. Polititjenestemenn kan senere i karrieren følge innsatslederkurs hvor redningstjeneste er en del av kurset. I de store byene har operative ledere god erfaring i redningstjeneste, men da i godt samvirke med lokal fagleder brann og helse. Uten brann- og redningstjenestens kompetanse innen tekniske områder ville lite kunne bli utført. Et annet poeng som fremheves er politiets stadige ressursmangel, som medfører at oppgaver må nedprioriteres. Det erfarer norske brann- og redningstjenester som daglig må utøve et innsatslederansvar ved ulykker fordi politiet ikke kommer til stedet før etter lang tid.

Hvorfor ønsker så Politidirektoratet å desimere brann- og redningstjenesten sin rolle i redningstjenesten. Handler det om prestisje eller frykt for at brann- og redningstjenesten gjennom bedre organisering, større enheter m.m. skal bli en utfordrer til politiet på arenaen slik at det vil innebære en fare for at brann- og redningstjenesten får ansvaret for et skadested slik det er i Sverige?

Kollektiv ledelse fortsatt gjeldende
Brannmannen ønsket kommentarer fra Politidirektoratet til at ikke LRS ble satt verken ved terrorangrepene 22. juli eller brannen på MS Nordlys. Vi ønsket også svar på følgende spørsmål.
– Hva er bakgrunnen for politiets ønske om å endre prinsippet med kollektiv redningsledelse?
– Mener politiet å være mer kompetente til å utøve redningsansvaret enn de som til daglig utfører redningsinnsatsene?

Oddbjørn Mjølhus, sjefinspektør for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet svarer:
– Det medfører ikke riktighet at LRS «ikke ble satt» ved de to nevnte hendelser. LRS-funksjonen er en 24/7-organisasjon ved alle politidistrikt. Medlemmer i LRS-stab kalles inn etter behov i det enkelte tilfelle. Jeg kan ikke gå inn på detaljer knyttet til 22. juli på grunn av pågående evaluering og 22.7-kommisjonens arbeid. Hendelsen i Ålesund har jeg ikke detaljert kunnskap om. Når det gjelder eventuell ny organisering av redningstjenesten kan jeg ikke kommentere denne prosessen. Politidirektoratet har i forbindelse med arbeidet med å revidere Kgl. res. av 1980 gitt sine faglige innspill til Justisdepartementet som er unntatt offentlighet.
Hvor står så saken per i dag? Avdelingsdirektør Ole Hafnor i Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet svarer:
– Kongelig Resolusjon fra 1980 med dens prinsipper om kollektiv ledelse er fortsatt gjeldende. Realiteten er imidlertid at LRS ikke har fungert som forutsatt. Det har utviklet seg en praksis hvor politiet har utøvd redningsansvaret alene. Ingenting er avgjort om fremtidig modell, men det er uansett viktig at samvirkeprinsippet står sterkt også i fremtiden.

Brannvesenet en sentral aktør i redningsoperasjoner

Rolf Søtorp er brannsjef for Salten Brann IKS som dekker åtte kommuner i Nordland fylke. Brannvesenet har totalt 300 ansatte. Søtorp sier dette i en kommentar:
– Det skjer en kraftig utvikling innen redningstjenesten generelt og spesielt innen brann- og redningstjenestene som stadig blir større enheter med mer profesjonalisering. Samtidig har vi et LRS-konsept som er utfordrende å få til å fungere i operativ sammenheng. LRS skal være et samordningsorgan, men er flere steder ikke tilrettelagt med operasjonsrom som gjør at medlemmene i LRS kan tre sammen i en hendelsessituasjon eller øve reelt med tilgang til nødvendige lederstøtteverktøy.

– Jeg mener at det er på høy tid å diskutere om ikke brannvesenet skal ha et sterkere helhetlig ansvar i redningstjenesten. Det er et faktum at det er brannvesenet som i størst grad utfører redningstjeneste på kontinuerlig basis. Det være seg å gå inn i nedraste eller brennende bygninger, evakuere ut personer ved kjemikalieuhell, frigjøring av personer i trafikkuhell, redningsinnsats til sjøs, redningsdykking mv. Politiet har oftest en ordensfunksjon og helse har livbergende innsats. Samtidig har våre gode samarbeidspartnere begrenset kompetanse og materiellutrustning innen det generelle redningsfeltet. Resultatet av det er at politiet noen ganger står i fare for å uttale seg unøyaktig. Og hvorfor skal politiet i det hele tatt uttale seg om brannvesenets redningsinnsats, så lenge de ikke utfører den, spør Søtorp.

Søtorp er opptatt av at brannvesenet selv står opp mer og viser hva de kan.
– Brannvesenet har tradisjonelt vært for tilbakeholdende i forhold til å vise seg fram. Vi må ta en sterkere rolle og oftere vise frem hvilken rolle vi har i samfunnet. Mange brannvesen er for langt nede på den kommunale prioriteringslisten. En av årsakene til det mener jeg er vår synlighet i forhold til de over 80.000 innsatsene som vi samlet sett utfører hvert eneste år. Oppgavespekteret blir stadig både mer krevende og bredere og brann- og redningstjenestene som organisasjoner blir stadig større og mer profesjonelle. Samtidig er det en kjensgjerning at brann- og redningstjenesten i praksis utøver et innsatslederansvar der hvor politiressursene er små. Hvorfor vi da eventuelt skal få en mindre rolle i forvaltningen av redningsansvaret, er ikke lett å forstå, avslutter Søtorp.

Ingen grunn til å endre prinsippet
– Jeg ser ingen grunn til å endre prinsippet med kollektiv redningstjeneste slik det er i dag. Dugnadsprinsippet er godt innarbeidet, selv om det har sine begrensninger i forhold til tydelig organisering. Det er større grunn til å diskutere hva redningsbegrepet skal inneholde. Dette er for snevert i dag, sier brannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug.

– I Oslo har det ikke den kollektive redningsledelsen blitt samlet i mine ti år som brannsjef. Det er en tankevekker. Avdelingsleder beredskap, Rolf Nordberg og jeg har deltatt på stabskurs i politiet og vi har jevnlige møter i den kollektive redningsledelsen, men altså ikke noen gang vært i aksjon i reelle hendelser, sier Myroldhaug.
I Oslo har “LRS i gata” vært et begrep ved at faglederne for nødetatene gjennom felles trening og møter har fungert som et godt team sammen på skadestedet. Likevel fyller ikke dette alle funksjonene til et LRS.

– Kravene og forventningene i dagens samfunn innebærer et behov for tett samhandling utover selve redningsoperasjonen. Dette gjelder blant annet på informasjonssiden hvor nødetatene må være samstemte i sitt budskap og hva de enkelte etater kan gå ut med av egen informasjon. Brannvesenet er den viktigste tekniske redningsressursen, det vil bli spesielt synlig ved redningsoperasjoner som går over noe tid, som for eksempel hvis deler av regjeringskvartalet hadde rast sammen 22. juli. Da må denne samhandlingen være øvet inn på alle nivåer, sier Myroldhaug.

Fakta:
Lokale redningssentraler (LRS)
De lokale redningssentralene leder og koordinerer søke- og redningsaksjoner innen sitt ansvarsområde inntil hovedredningssentralene eventuelt bestemmer noe annet. De lokale redningssentraler er lokalisert ved landets politidistrikter og Sysselmann på Svalbard.

Redningsledelsen
Som ved hovedredningssentralene består redningsledelsen ved de lokale redningssentralene av en kollektiv ledelse fra offentlige etater og frivillige organisasjoner utpekt av de respektive departementer og de frivillige organisasjoner. Politimesteren er tillagt oppgaven som leder av den kollektive redningsledelsen ved lokal redningssentral. Det er den kollektive redningsledelse som har ansvaret for redningstjenesten innen sitt ansvarsområde. Dersom den kollektive redningsledelsen ikke etableres, ledes og koordineres søke- og redningsaksjonen av politiet etter fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen. Redningsledelsen er sammensatt av representanter for brannvesenet, helsevesenet, Losvesenet, Havnevesenet, Forsvaret, Televerket og lufttrafikktjenesten. Politimesteren kan etter behov også peke ut rådgivere fra andre institusjoner.

Kilde: Justisdepartementet