STORBRANN I LEVANGER 

Det kunne endt med en bybrann da det begynte å brenne i den fredede trehusbebyggelsen i Levanger 16. mai. Stor innsats med mannskaper fra flere brann- og redningsvesen gjorde at brannen ble begrenset til to bygninger. 

Lars Brenden, 
Brann & Redning 

Trehusene i Levanger ble bygget i den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904.  Murtvangsloven ble innført etter bybrannen i Ålesund i 1904 og forbød oppføring av trehus innenfor bygrensen i alle byer i Norge. 175 eiendommer er helt eller delvis fredet i trehusbebyggelsen i Levanger som er på 175 dekar. 

Melding om brann i Kirkegata 13 A og B kom inn klokka 01.29. Den kom fra en beboer som hadde luktet røyk. 

Første enhet med 5 mann fra Levanger brann og redning var fremme rundt 11 minutter senere. Levanger brann og redning har dagkasernering med deltidsmannskaper i vaktordning på kveld og helg.  

STORT POTENSIALE FOR BRANNSPREDNING 

 Geir Engen var utrykningsleder. Han sier dette om situasjonen som møtte dem og hvilke vurderinger og tiltak de gjorde. 

• To bygninger var fullstendig overtent da vi kom fram. Brannen hadde spredd seg fra tre-etasjers bygget i Kirkegata 13 A og over til den eldste bygningen i Kirkegata 13 B. Inngangen til bygningene er inne på et tun mellom bygningene og vi hadde fått beskjed om at fem personer var savnet i bygningene. Min første ordre var derfor å få vann på brannen og starte livreddende søk. Mannskapene måtte slokke seg vei innover for å komme inn på tunet der også to biler sto i brann. To røykdykkerpar startet søk og gjennomførte etter hvert både fin- og grovsøk i begge bygningene.  

Engen fikk raskt kontakt med to ungdommer som det viste seg at bodde i det ene bygget som brant. Disse var av de fem savnede. Senere ble det gjort rede for alle beboerne.   

Potensiale for brannspredning var stor med fare for at flere bygg kunne bli rammet. Det gjaldt både nabobyggene Kirkegata 13 C og Kirkegata 15, men også Festiviteten og Musikkens Hus.  

I flere nabobygninger ble beboere evakuert på grunn av røyk. 

Det ble umiddelbart varslet ut flere mannskaper fra Levanger og 8 mannskaper ankom kort tid etter med lift, tankbil og fremskutt enhet. Verdal brannstasjon ble også utvarslet raskt og de ankom klokka 01.54 med 7 mannskaper.  

KOMPLISERT SLOKKING 

Tronn Sæternes var innsatsleder brann fra Levanger brann og redning. Han forteller at vindforholdene var gode denne natta, noe som trolig reddet de fra en bybrann. 

• Natta før og natta etter var det sterk vind, men denne natta var det vindstille. Jeg tror at det berget oss fra bybrann. Med sterk vind ville brannen ha spredd seg raskt til flere bygninger, sier Sæternes.  

Slokkeinnsatsen i de eldre trebygningene ble en langvarig og komplisert oppgave.   

• Målet med innsatsen var å hindre brannspredning til den andre delen av det største bygget Kirkegata 13 A. Her ble det satt en begrensningslinje ved en leilighet og et utbygg i enden av 13 A, som var av stor kulturverdi. Vi brukte alt vi hadde av slokkespyd og motorsager for å komme til, men med en slik konstruksjon er en brann vanskelig å slokke, sier Engen.   

Stjørdal brannstasjon ble alarmert klokka 03.42 og ankom med lift en time senere.  

• De to liftene vi hadde til rådighet var veldig viktige for å hindre brannspredning. Liftene har en utlagt lengde på 29 meter ut til siden og gjorde at vi kunne komme langt inn over taket på bygningene, sier Engen. 

Brannstedet ble organisert med tre sektorer hvor Levanger dekket Kirkegata 13 A, mens Stjørdals lift fikk ansvar for sektor 3 med fjerning av takplater på Kirkegata 13 B og slokking av brann mot Kirkegata 13 A. Brannen har trolig startet i Kirkegata 13 A, og dette viste seg å være en meget krevende slokkejobb. Verdal fikk ansvar for sektor 2 med oppgave å slokke i Kirkegata 13 B. 

Etter iherdig røykdykkerinnsats ble det besluttet å bruke gravemaskin for å rive deler av på Kirkegata 13 A. 

• Vi rekvirerte en gravemaskin fra kommunen og da så vi umiddelbart resultater ved at vi kom til brannen. Uten gravemaskin er jeg redd for at slokking hadde vært nesten umulig, sier Engen.  

Gravemaskinen rev toppen av på bygget. Senere ble det brukt en større gravemaskin for å komme enda bedre til.   

Brannen i den store 3-etasjers bygningen i Kirkegata 13 A ble komplisert å slokke og man måtte bruke gravemaskin for å komme til brannen (foto: Johan-Arnt Nesgård, Trønderavisa).  

VIKTIG INFORMASJON FRA RIKSANTIKVAREN 

På morgenen tok Riksantikvaren kontakt med innsatsleder brann. De kunne informere om hva som var viktig å ta vare på.  

• Dette var viktig informasjon til oss, men jeg ba om at de måtte stille med en stedlig representant. Denne ankom fra fylkeskommunen noe senere sammen med RVR-enhet fra Steinkjer, sier innsatslederen. 

Depot ble etablert i et sykkelskur inntil brannstedet. To mann bemannet depoten og sørget for mat, drikke, og tørre klær til mannskapene. Tomme røykdykkerflasker ble fylt opp på brannstasjon og levert depotet. I tillegg ble det lånt 7 røykdykkerflasker fra Norske Skog.  

• Dette fungerte veldig godt og vi ser hvor viktig dette er når innsatsen går over så lang tid. Først etter ca. 14 timer kunne innsatsen trappes ned på stedet, sier Engen.  
• Det ble værende igjen noen mannskaper for etterslokking og vakthold. 

ILKO ble etablert tidlig og samarbeidet mellom nødetatene fungerte veldig bra.  

• Vi hadde veldig bra kommunikasjon mellom utrykningsleder og innsatsleder under innsatsen og det er viktig for å koordinere alle ressurser og få det store overblikket under aksjonen. Det var hektisk på skadestedet, men det fungerte veldig bra. sier Sæternes.  

ØNSKER DØGNKASERNERING 

Både innsatsleder Sæternes og utrykningsleder Engen er godt fornøyd med innsatsen.  

• Vi klarte å oppnå målet med innsatsen om å begrense brannspredning og det var det viktigste. Branner i slike typer bygninger er kompliserte å komme til, derfor var det viktig å bruke gravemaskin for å komme til i alle hulrom for brannslokning. Da fikk vi begrenset brannen og slokket brannen. Det ble også utført en RVR-innsats som gjorde at mye verdifullt ble reddet ut.  

De viser begge til en fantastisk innsats fra både egne mannskaper og mannskapene fra Verdal og Stjørdal.   

• Alle sto på og gjorde sitt ytterste for å redde verdiene, men vi skulle ønske at vi hadde vært der tidligere. Hadde vi hatt døgnkasernering kunne vi spart mange minutter og tatt brannen i startfasen før den fikk spredd seg.  

Døgnkasernering har vært et tema lenge i Levanger og saken har fått stor oppmerksomhet igjen etter brannen.  

• Det bygges for tiden en ny brannstasjon på Levanger. Den blir bygd i 3 etasjer, men tredje etasje er ikke innredet. Politikerne har sagt nei tidligere til å bygge den nye brannstasjonen med døgnkasernering på grunn av prisen. Men det blir langt dyrere å ferdigstille tredje etasje i ettertid, advarer flere. Nå håper vi at politikerne forstår hvor viktig døgnkasernering er og bevilger midlene, sier Sæternes og Engen. 

Etter brannen har det blitt stilt spørsmål om ikke Levanger kan ha varmesøkende kamera slik blant annet Røros har, men dette er utfordrende i Levanger på grunn av topografien. Her finnes ingen høyde hvor kameraet kan plasseres.  

Brannen startet trolig på en veranda i Kirkegata 13 A med spredning til 13 B som har navnet Bamberggården og er den eldste bygningen i Levanger bygd i 1878. Bilder viser at brannen spredde seg raskt under svalgangen i bygningen. Bygningen var ikke sprinklet og hadde et brannvarslingsanlegg som ikke var koblet til eksterne. Tilkobling til 110-sentralen har vært vurdert tidligere, men skrinlagt på grunn av kostnaden.  

Trehusbebyggelsen i Levanger ble fredet i 2018 og er et av 13 fredede kulturminner i Norge. Levanger kommune har fått 1,5 millioner kroner fra Riksantikvaren årlig siden 2015 til brannsikring.