Storbrann satte Ullevål sykehus i kriseberedskap.Ved ankomst er store deler av barnehagene allerede overtent. ( Foto: OBRE)

HomeBrann

Storbrann satte Ullevål sykehus i kriseberedskap.

Natt til niende mai i år fikk OBRE en ABA fra Veslefrikk Kanvas barnehage, som er en av i alt fem barnehager som ligger inne på området til OUS, Ullevål sykehus. Kort tid etter ringer vakta på Ullevål sykehus til 110-sentralen og bekrefter at det er brann på stedet.  

Jørgen Lie,
Brannmester
Oslo brann- og redningsetat.

Barnehagen som brenner ligger tett inntil en annen barnehage, Lønnebakken barnehage i tillegg til et skur, en større låve og akutt psykiatrisk avdeling som nærmeste nabo tvers over veien. Litt lenger opp i bakkant ligger idylliske Ullevål Hageby som aner fred og ingen fare om hva som foregår drøyt hundre meter nedenfor.

Med et slikt utgangspunkt er det ingen tvil om at OBRE stod ovenfor en stor og krevende jobb med å hindre både spredning til andre bygg og unngå at deler av sykehuset settes ut av spill. Under følger en erfaringsdeling basert på syv trinns-modellen som er utarbeidet av artikkelforfatteren som hadde rollen som «Innsatsleder brann» under hendelsen.

 

  1. Utvarsling og utrykningsfasen:
  • O-31, O-32 og O-33 ble sendt på ABA innledningsvis, som kjent ble meldingen oppgradert til bygningsbrann før mannskapene er fremme.
  • O-39 ber umiddelbart om en gruppe til, basert på røyken de ser på vei mot stedet. Briskeby brannstasjon blir varslet ut med en hel slukkegruppe. ( O-91, O.92 og O-93), i tillegg til at ILB ( O-01) og OSSR ( O-94) som er vanntankbil med påfølgende støtteressurser med O-97 og O-96 varsles ut.  
  • Det gis gode beskjeder ifra O-39 i BAPS på vei til adressen til både til 110, politi og ambulanse ressurser om omfanget på det de ser. *Basert på tilbakemeldingene som gis i BAPS, ber ILB om ytterligere ressurser basert på potensialet O-39 melder fra stedet og får O-61 og O-62 fra Eikenga brannstasjon.

 

 

  1. Les ulykken og gjør en risikovurdering:
  • Ved ankomst melder utrykningsleder i BAPS at store deler av barnehagen er i full fyr, og at det stor røyk og varmeutvikling i ca 600-700 m2. Lønnebakken barnehage ligger såpass tett inntil, at strålevarmen har tatt godt tak i denne barnehagen også.
  • Røyken stiger for øyeblikket rett opp, men det anses som en risiko at dersom vinden snur vil driften av sykehuset være truet og behovet for en eventuelt evakuering må kartlegges.
  • Det står en stor plasthall på nord siden av barnehagen som er i ferd med å bli truet, og det blir iverksatt utlegg for å skjerme den mot strålevarme, det samme gjøres mot to avdelinger i barnehagen sin søndre del, hvor to avdelingen foreløpig ikke har tatt fyr.

Det blir etter hvert meldt ut i BAPS at man anser begge barnehagene som tapt og full fokus på å begrense spredning. Foto: OBRE.

  1. Finn mulige tiltak:
  • Første tiltakene til O-39 blir å legge normalutlegg med vann for å skjerme mot strålevarmen på begge sider av barnehagen. Det er ikke behov for å reise stigebilen, så mannskapene herfra bistår med utlegg og tilrettelegging.
  • De to avdelingene på sør-siden av barnehagen som foreløpig ikke er involvert i brannen på , forbindes med resten av barnehagen i en korridor, denne blir «begrensingen», slik at man planlegger for å etablere tåkespiker i den hensikt å hindre smitte mot «frisk del».

Sektor 1: Begrensing med vifte og tåkespikere.

  1. Beslutt MMI og taktisk plan:
  • MMI settes tidlig av O-39, som blir å hindre spredning til plasthall, samtidig som man ønsker å unngå at en låve i bakkant av bygget tar fyr da den vil true vegetasjon og bebyggelsen bak som er Ullevål hageby. Det blir etter hvert meldt ut i BAPS at man anser hele barnehagen som tapt og full fokus på å begrense spredning. Gruppe to ankommer snart og de får tildelt baksiden av bygget som sin sektor hvor de har god tilgang til både plasthallen og låven hvor de starter med CAFS.  

 

Sektor 2: Brannen har spredd fra barnehagen til låven. Låven tar etter hvert fyr og det meldes inn til ILKO at det brenner godt på den ene gavlen og inn mot loftet fra sektorleder. Dette gjør at jeg starter å legge en plan på at vi ikke klarer å redde den.  I bakkant ligger det tørr vegetasjon opp mot Ullevål hageby, så politiet sender enheter opp dit for å forberede eventuell evakuering om vi taper låven og brannen går videre mot hagebyen. ( foto: OBRE)

TP: Offensiv, men utvending slukking fra begge sektorer mot fasader som er truet, etablere begrensingslinjer med tåkespiker i Sektor 1 der det er mulig å komme til.  Skaffe stabil vanntilførsel og hvis mulig begrense mengden slukkevann inn på midten av «bålet « for å unngå at røyken kjøles ned og legger seg over sykehuset bygninger.  De uberørte avdelingene i Veslefrikk barnehage trykksettes også etter hvert for å unngå at branngasser tar seg inn.  

Sektor 1: Strålevarmen truer nå mannskapsbil O-31 og fasaden mot akutt psykiatrisk slik at her ble det også etablert vann vegger for å skjerme eksponerte fasader og kjøretøy.

 

  1. Organisering og ILKO:
  • Når ILB ankommer adressen er skadestedet allerede delt opp i to sektorer, hhv en på nordsiden og sørsiden. Dette så ut til å være en god fordeling og det ble ingen korrigerer på denne organiseringen. Sektor 1 driftes av O-39 og jobber med å hindre spredning mot to avdelinger i tillegg til strålevarme problematikk mot akutt psykiatrisk. Sektor 2 driftes av O-99 som har fokus på plasthallen og den røde låven som nå har begynt å brenne p.g.a av strålevarmen.
  • O-69 får oppgaven med å være leder for vannforsyning, slik at vi raskt får sikret oss tilstrekkelig slukkevann. Det var dårlig trykk i kummene, så vann og avløpsetaten (VAV) fikk beskjed om å øke trykket.
  • Sektor 6 og Logistikk var også raskt på plass, og ble styrt av O-29 fra Smestad brannstasjon.  Disse avga også egen røykdykkerkoordinator for å holde oversikt og rullering på mannskapene.
  • ILKO ble etablert på egnet sted som ga godt innsyn mot området, men fortsatt ikke for tett på.
  1. Kommuniser og samvirke:
  • OBRE bruker egne talegrupper (TG) tildelt hvert oppdrag som følger den første mannskapsbilen som får oppdraget, i denne casen TG brann 13. Dette fungerte fint for ressursene som var på stedet og er gjenkjennbart. Tilbakemeldingene etter evalueringen uttrykte også at det var god sambandsdisiplin og ryddig kommunikasjon mellom mannskapene og i de ulike sektorene, selv om det var et stort skadested.
  • Når ILB tar over, går alltid utrykningslederne og ILB i egen Innsats TG, i dette tilfelle Innsats 13. Dette er godt innarbeidet i organisasjonen og fungerer bra.  Dette gjør at sektorlederne kun forholder seg til egen sektor og ILB på sambandet og dermed slipper å følge med på hva som skjer i brann 0 osv.
  • Samvirke med IL politi og IL helse var veldig bra, her hadde også IL helse god oversikt da dette bokstavelig talt var et steinkast fra rotasjonen deres. ILB var tidlig på at OUS burde stenge ned ventilasjonen og sette krisestab ift at vinden kunne snu og gi sykehuset store utfordringer ift evakuering, noe som ble iverksatt. Det var også da vi ble gjort oppmerksom på at evakuering fra akutt psykiatrisk ville bli svært krevende, noe som etter hvert gjorde at mitt fokus ble å sørge for at denne avdelingen skulle kunne driftes og være uberørt av brannen lengst mulig.
  • Det ble gjennomført flere sektorledermøter underveis, hvor også IL politi og IL helse deltok for å få riktig bilde av situasjonen. Her er det viktig å ha gode hjelpemidler som tavler, I-pad med ferske bilder fra sektorene tilgjengelig i KO
  1. Skap utholdenhet:
  • Innen den første timen har gått har jeg over 35 mannskaper i sving, flere av dem jobber tett på varmen med lange slangeutlegg. I mitt hodet føler jeg der og da at vi har tilstrekkelig med folk for å kunne rullere og drifte en stund fremover, samtidig som forpleining, mat og luft har ankommet. I ettertid ser jeg at vi likevel havner bakpå, når påkjenningen faktisk har vært stor på mange av mannskapene. De første avløserne ankommer først litt over 07:00 og da har enkelte holdt det gående og jobbet aktivt med lite pauser i nesten tre timer.
  • Forpleining og sektor 6 var tidlig på plass og var godt bemannet. Logistikkenhet ( O-28) kjørte to runder med flaskepakker for å ha tilstrekkelig med pusteluft på stedet.

 

  • ILB Asker og Bærum brann og redning ( A-01) tok turen inn som lederstøtte og var en god støttespiller å ha med seg både ift å kunne få «friske øyne» på stedet, men også for å kunne avlaste meg for sambandet når jeg hadde sektorledermøter, eller informerte media. * ILB gruppa i NRBR, ABBR og OBRE har en avtale om å ha lav terskel for hjelpe hverandre eller være lederstøtte for når det er noe stort. I denne settingen var det veldig behagelig å ha en likesinnet som kunne se over tiltakene mine og se om noe var oversett.

Det ble rekvirert gravemaskin med god effekt. ( Foto: ao.no)

 

  • Ift restberedskap tok vakthavende stabssjef og 110-sentralen den jobben, slik at det ble kalt inn ekstra mannskaper og en innsatsleder nr to (O-02). I tillegg dekket ABBR opp beredskapen med å sideforflyttet ressurser til Oslo vest i påvente av at innkalling og påtroppende mannskaper skulle komme.

 

  1. Følg opp:
  • Etter det første sektorledermøte kommer det frem at sektor 1 ser ut til å klare å holde korridoren som er mellom det som brenner og to andre avdelinger til barnehagen. I tillegg ser det ut som at det samme skjer på motsatt side mot sektor 2. Etter heroisk innsats av mannskapene hadde de også klart å hindre at låven brenner opp, slik at begrensingene justeres, og nytt MMI blir at vi skal redde de uberørte avdelingene.  *Når man velger å justere MMI midt i hendelsen er det viktig at dette meldes videre fra sektorledere og videre til RDL og ut til mannskaper i front.
  • Det ble tidlig rekvirert en gravemaskin med klo for å kunne bruke den mtp riving og nedkorte etterslukkingen, men så at den nå kunne ta seg av jobben med å fullføre begrensingslinjene med å rive seg tvers igjennom korridorene. Det ble gjort med god effekt og ga oss nå full kontroll på spredningsfaren i begge sektorer.
  • RVR var ikke prioritert innledningsvis, men da vi så at vi kunne redde tre avdelinger ble det sendt inn mannskaper for å ta ut verdier. Bilder, pc-er, dokumenter og barnehagens fane var noe av det vi klarte å berge ut.

Skisse: Blå linjer viser begrensinger som innledningsvis ble satt av  ILB ift potensialet. Etter hvert som vi klarte å hindre at låven ble overtent og fikk kontroll , ble det satt nye begrensingslinjer i rødt.Foto: OBRE

 

Det er ikke ofte jeg ankommer skadesteder hvor det allerede brenner i 600 m2, men det var realiteten her. Sett opp mot potensialet og omfanget av brannen er jeg veldig fornøyd med at ikke mer av bygningsmassene rundt gikk tapt.
At vi også klarer å opprettholde drift på sykehuset og hindre spredning til uberørte deler av barnehagene slik at noe verdier reddes ut er jeg også veldig glad for. Kombinasjonen av lite vind, god ressurstilgang og en enorm innsatsvilje hos mannskapene gjør at vi klarer å hente inn «det tapte» terrenget her. 

Flere mannskaper måtte sjekkes av helse grunnet mindre brannskader som følge av gjennomslag etter strålevarmen. Heldigvis var det ingen alvorlig skader, men vi må likevel erkjenne at strålevarmen er noe vi dessverre merker alt for sent og må ha dette med oss når vi jobber med hendelser med høy varmeutvikling rundt oss.

Slukket: Det var en iherdig innsats som ble lagt ned for å redde låven som brannen hadde et godt tak på. Foto: OBRE

At vi tidlig fikk tilgang på gravemaskin bidro også til å gjøre en langt mer effektiv innsats, som også sørger for at brannen slukkes raskere med bedre tilgang og vi slipper å eksponere mannskaper mer en nødvendig i brannøyk osv.  Gravemaskinen kom for øvrig fra VAV ( Vann- og avløpsetaten), og maskinfører hadde hele tiden samband med sektorleder ifm arbeidene.   

Det føltes veldig spesielt å ha et dilemma hvor det ved første øyekast virker som at det beste er å få slukke alt, «Få masse vann på brannen». Men at denne taktikken vil kjøle ned brannen og påvirke røyken, som igjen kan legge seg ned og true driften på sykehuset og gi oss et dårligere arbeidsmiljø på skadestedet. Kombinasjonen med CAFS og vann i ytterkant og i tilknytning til begrensingslinjene og heller la mest mulig brenne ut når vi hadde kontroll på strålevarmen viste seg å fungere godt. Brannen ble meldt under kontroll etter to timer, mens etterslukkingen pågikk helt til ettermiddagen.  

Lederstøtte: ILB Asker og Bærum tok turen inn for å bistå i KO. Kontrollspennet blir mindre når man kan delegere og hjelpe hverandre, også på tvers av kommunegrenser. ( Foto: ao.no)

 

Ressursoversikt:

40 mannskaper fra OBRE deltok i slukkingsarbeidet fra meldingen kom kl  04:33 til vaktskiftet kl  08:00. Avløsning av påtroppende mannskaper skjedde med delvis dimittering av enkelte enheter, mens noen ble avløst på stedet for å opprettholde etterslukk og opprydding.