Dette var utgangspunktet for den store nordiske samøvelsen SkagEx11. Et sentralt element i øvelsen var å øve RITS-styrker fra flere byer og land i innsats på et skip. Øvelsen hadde seks scenarier som krevde innsats av RITS-styrker. Brannen startet først i maskinrom for å spre seg til mannskapsseksjonen. Deretter spredde røyk seg til dekk 4 og 5 før det ble brann på dekk 5. Underveis var det også nødvendig å håndtere en situasjon på bildekk med lekkasje av syre. RITS-innsatsene besto av lag fra brannvesenet i Larvik, Oslo pluss sammensatt lag med deltagere fra de andre RITS-brannvesen i Norge. Fra Sverige og Danmark deltok RITS-lag fra Stor-Gøteborg brannvesen og Århus brannvesen. Fra Finland kom lag fra Turku og Helsinki. Norsk og svensk kystvakt deltok med hvert sitt RITS-lag.

Brannmannen spurte noen av de involverte hvilken lærdom de fikk av øvelsen:
Gudmund Konglevoll fra Bergen Brannvesen var RITS-leder for det sammensatte laget med brannmannskaper fra Tromsø, Salten, Ålesund, Sør-Rogaland og Bergen. Han svarer dette:

Hvilke utfordringer ligger i RITS-innsats fra flere brannvesen (fra flere land:)
– En reell utfordring er språket. Samtidig med meg på brua var RITS-ledere fra Finland og Danmark. Finnen pratet engelsk mens dansken bare pratet dansk. Skal samarbeidet fungere optimalt må alle prate engelsk – bare på den måten vet alle hva som skjer. For øvrig fungerte samarbeidet godt. Vårt scenario var brann på femte dekk og der var det mellom 35 og 40 personer som måtte reddes ut. I samarbeid med finnene løste vi dette.

Er grunnopplæring tilstrekkelig til å håndtere store/kompliserte scenarier på et skip?
– Grunnopplæringen er en god basis, men det er nødvendig med gode og hyppige øvelser. I tillegg drar vi utrolig mye lærdom av de reelle hendelsene slik vi gjorde av brannen på MS Deutschland i fjor. I sum tror jeg dette generelt gjør oss godt forberedte til å håndtere skipsbranner.

Avdekket øvelsen behov for mer opplæring innen enkelte områder?
– Safetyplan er et meget viktig verktøy for å kunne gjøre en riktig innsats ved en skipsbrann. Denne inneholder etter hvert så mye at vi nok bør legge enda mer ressurser på å bli god til å lese den og gjøre de rette tiltakene.

Er det andre forhold dere mener bør forbedres innen RITS-konseptet?
– Det er en utfordring at det brukes forskjellig bekledning, kommunikasjon m.m. Det optimale er hvis dette kan synkroniseres bedre.

Overbrannmester i Larvik brannvesen Jostein Engum svarer dette:
Hvilke utfordringer ligger i RITS-innsats fra flere brannvesen (fra flere land):
– Den største utfordringen ligger nok i organiseringen ombord. Under SkagEx møttes alle RITS-innsatslederne på bro og kommuniserte med sine respektive lag derfra. Alternative løsninger til dette bør absolutt vurderes, vi tenker da på en sektorisering hvor innsatsen i større grad styres nede i fartøyet. Hvis først ankomne RITS-innsatsleder bistår kapteinen på bro, kan neste ankomne leder etablere et punkt i fartøyet hvor innsatsen koordineres. Her bør også fartøyet bidra med brannsjef/sikkerhetssjef. Senere ankomne RITS-lag henvises til dette punktet hvor den praktiske organiseringen av innsatsen gjøres, og ledes. En slik organisering vil også lette kommunikasjonsproblemene mellom innsats og bro ved at det etableres kommunikasjon mellom RITS-innsatsleder på bro og «innsatsleder» nede i fartøyet samt mellom brannsjef/sikkerhetssjef. Det vil i en slik organisering være enkelt å utvide med flere sektorer og det står også fritt til RITS-innsatsleder på bro å søke støtte på bro fra en eller flere RITS-innsatsledere når og hvis han trenger det.

Er grunnopplæring tilstrekkelig til å håndtere store/kompliserte scenarier på et skip?
– Det vil nok være vanskelig å sette eksakte kriterier for når opplæringen er tilstrekkelig i forhold til alle hendelser og situasjoner som RITS-lagene vil kunne komme ut for, men at lagene vil stå bedre styrket ved en utvidet grunnopplæring synes klart. På en annen side vil en samordnet fellesnordisk opplæringsplan, samordnede rutiner/planer og flere fellesøvelser bidra til styrket beredskap.

Avdekket øvelsen behov for mer opplæring innen enkelte områder?
– Jeg har vært med i utarbeidelsen av læreplanene og føler vel at vi ikke har vært gode nok på å se for oss større innsatser med mange RITS-innsatslag fra flere nasjoner involvert. Fellesnordisk samordning er vel heller ikke like aktuelt for alle RITS-brannvesen langs kysten. Det er også viktig i denne sammenheng å se ut over kun innsats på passasjerfartøy. Sannsynligheten for bistand på handelsfartøy er også tilstede og opplæring bør utvides til å ta for seg de problemstillingene dette innebærer i større grad. Farlig gods-problematikken vil i så måte være viktig.

Er det andre forhold dere mener bør forbedres innen RITS-konseptet?

Samordnede læreplaner, innsatsplaner og prosedyrer mellom de nordiske land.
Fellesnordisk RITS-innsatslederopplæring
Den nasjonale beredskapen som RITS er bør i større grad økonomisk dekkes av staten.
Synspunktene jeg fremmer baserer seg i stor grad på situasjoner med innsats i Skagerak. Det er på vår langstrakte kyst ulike/begrensede muligheter for samarbeid. Forbedringer av RITS-beredskapen bør derfor vurderes med hensyn til lokale forhold.

Underbrannmester Kjetil Riise var RITS-leder for Oslo. Han svarer dette:
Hvilke utfordringer ligger i RITS-innsats fra flere brannvesen (fra flere land)
– Kommunikasjon gikk greit da alle pratet engelsk. Et problem var at svensk RITSleder ikke oppholdt seg på broa, men alternerte mellom bro og skadested.

Er grunnopplæring tilstrekkelig til å håndtere store/kompliserte scenarier på et skip?
– Jeg føler at opplæringen er god nok, men jeg regner med at en reell hendelse vil gi ekstra lærdom. For øvrig kan det være nyttig med mer opplæring i engelsk fagterminologi på skip for å
kunne kommunisere bedre.

Er det andre forhold dere mener bør forbedres innen RITS-konseptet?
– Vi erfarte at det ikke var mulig å fylle våre luftflasker på skipet så disse fikk vi Kystvakta til å fylle for oss. Overganger er nødvendig for å unngå dette.
På kommunikasjonssiden ble jeg imponert over finnene som brukte Tetra til å kommunisere seg imellom og med helikopteret.

Ennå forbedringspotensiale
Skagex-øvelsen hadde seks scenarioer. Bakgrunnen for disse var erfaringer fra branner på skip fra 1988 og frem til i dag. Lars Olav Kvalsvik fra Oslo brann- og redningsetat var sentral i øvelsesplanleggingen. Hva mener han var lærdommene fra øvelsen:
– Situasjonen vi hadde på MS Bohus hvor brann i maskinrom medfører black-out med strømbrudd på hele skipet er ikke uvanlig. I en slik situasjon er det ekstra viktig å ha tilstrekkelig skipskunnskap, noe vi har fokusert på i RITS-kursene. Skipets egne mannskaper vil gjøre førsteinnsats, men disse klarer bare å håndtere en situasjon og de er selvfølgelig ikke erfarne brannfolk. Får vi en situasjon hvor noen av mannskapene selv er savnet, kan deres organisering bli satt ut av funksjon og vi er alene.
Kvalsvik peker på at kommunikasjon og organisering, er kritisk ved innsatser med flere lag.

– Jeg synes RITS-lederne samarbeidet bra og delte oppgavene godt i mellom seg. Nede i skipet sektoriserte røykdykkerlederne områdene mellom seg. Det som kan gjøres bedre er noen av de taktiske valgene. Røykspredningen er en kritisk faktor spesielt på et skip hvor man ikke lett kan flytte store mengder av mennesker til røykfritt miljø. Da må vi huske å ikke bryte de røykskillene som er på skipet. I tillegg er det viktig med kjølelag. Så er det viktig å huske at alt løst utstyr som kasser og drakter må festes. Må skipet evakueres under en innsats må utstyret være der det ble forlatt.
Antall skipsanløp øker stadig og skipenes størrelse øker. Det gir en økt mulighet for flere skipsbranner i fremtiden.
– De største cruiseskipene har opptil 8.000 mennesker om bord. En brann kan få fatale konsekvenser som vi så på Nordlys-brannen. Skjer hendelsen på åpent hav er utfordringene enorme, blant annet til logistikk, sier Kvalsvik.