Øvingsmål for den del av SkagEx11 som omhandlet landbasert og sjøbasert brannvesens assistanse til skipet var:

Deployering og trening av RITS-lag.
Samtrening for/mellom RITS-lag, nasjonalt og i en nordisk ramme.
Samtrening mellom RITS-lag og andre aktører slik som SAR-ressurser og kommando/kontrollenheter. I klar tekst er dette Kystvakta, redningsselskapet, kystradio, redningssentraler, skipets kaptein mfl.

De umiddelbare erfaringene begrenset til RITS kan oppsummeres slik:

God og omfattende samtrening mellom de ulike RITS-lag.
God og omfattende samtrening med skipets besetning.
God og omfattende samtrening mellom de nasjonale/nordiske RITS-lag.
God og omfattende samtrening mellom landbasert og sjøbasert RITS (Kystvakta).
God og omfattende samtrening mellom RITS-lag og andre redningsressurser.

Basert på erfaringene fra øvelsen vil DSB spesielt trekke frem følgende forhold:

I en innsats som involverer flere RITS-lag, og muligens fra flere nasjoner så vil det være behov for å vedlikeholde rollen som brannfaglig rådgiver for skipets kaptein eller for redningstjenestens stedlige koordinator (OSC). Behovet er først og fremst å understøtte brannfaglig planlegging av innsats over tid. I dette ligger også planlegging av logistikken bak vedlikehold av innsats, sett med brannfaglige øyne. Det er naturlig at det blir første RITS-leder på havaristen eller i OSC sin posisjon som ivaretar dette over tid. Imidlertid er ikke rollen som fagleder RITS formelt nedfelt i rammeverket for redningsinnsats til sjøs. Dette er et punkt som det vil være behov for å formalisere, både nasjonalt, men muligens også i en nordisk ramme. Aktuelt rammeverk vil da være NORDRED-avtalen for den nordiske dimensjonen og veilederen ” Oppgaver og samarbeid ved skipsulykker” for den nasjonale dimensjonen. Brannfaglig lederstøtte er i tillegg til de rene kapasiteter som et RITS-lag kan gi, et av hovedargumentene for å legge til rette for støtte fra landbasert brannvesen.
Ved en skipsulykke av et større format vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tre inn i den kollektive ledelse ved hovedredningssentralen (HRS). Ved øvelse SkagEx11 ble DSB sin rolle styrket ved at brannsjef i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, sammen med et par sentrale støttespillere også forsterket den kollektive ledelse ved HRS. Hensikten er å gi en styrket brannfaglig lederstøtte ved HRS. Dette er en modell vi ser en klar nytte av.
Øvelse SkagEx11 la til rette for bruk av Nødnett som sambandsbærer, primært for innsatsen på land. Det er fortsatt maritimt samband over VHF som brukes for maritim innsats. Imidlertid viste øvelsen at det ved større hendelser er behov for å se på tiltak hvor netteier av Nødnett, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) hurtig informeres om en hendelse, slik at de kan starte med overvåking og tiltak for å forsterke Nødnett lokalt. Enkelte basestasjoner gikk i metning, noe som begrenset trafikken i Nødnett.

Landbasert brannvesen og sjøredning
Uken etter SkagEx11 fikk vi en av de mer omfattende passasjerskipsbranner vi har hatt i Norge de senere årene, med et hendelsesforløp som var ganske likt hendelsen på SkagEx11. Det er da fra flere hold kommet frem spørsmål og krav om at staten må styrke RITS-ordningen.
Redningsinnsats til sjøs (sjøredning) er et samlebegrep for den innsats som har til formål å redde mennesker i nød på havet. Den koordinerte innsats ledes fra en av hovedredningssentralene (HRS).

Skipets kaptein har etter sjøfartslovgivningen ledelse om bord på skipet og ressurser som settes inn skal være en bistand til skipets kaptein. HRS kan eventuelt utpeke en stedlig koordinator, gjerne et annet nærliggende fartøy som kan koordinere redningsinnsatsen lokalt på vegne av HRS. Videre setter sjøfartslovgivningen krav til skipets egen beredskap, slik som krav til tekniske slukkesystemer, kapasitet for evakuering og at skipet har brann- og redningsberedskap for å håndtere enhver situasjon. Forebygging og beredskap er altså et ansvar lagt til skipet og rederiet.
Hovedredningssentralene har en rekke ressurser som blir benyttet når de bistår et skip i en nødssituasjon. I fremste rekke er det ressurser med tilstedeværelse på sjøen slik som kystvakt, redningsselskapet, redningshelikoptre og andre fartøyer.

Etter den tragiske brannen på Scandinavian Star i 1990 ble det i tillegg en endring i brannloven som også ga alle landets brannvesen med kysttilhørighet en generell plikt til å bistå ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Grunnlaget for bistandsplikt fremgår av lov om brann- og eksplosjonsvern § 11. Inndeling av havnedistrikter og en geografisk avgrensning, som normalt sammenfaller med kommunenes grenser, fremgår av havneloven § 14. Dette betyr at kommuner som har regelmessige skipsanløp, særlig anløp av passasjerskip, må som følge av den generelle innsatsplikten sørge for at brannvesenet øver på brann- og ulykkesscenarier i skip. Det forventes imidlertid ikke at mindre brannvesen med begrenset kompetanse og utstyr skal gjøre innsats på skip i rom sjø utenfor egen kommunes grense, og dette danner grunnlaget for en særskilt regulering gjennom avtale for enkelte brannvesen. Denne avtalen kalles gjerne RITS-ordningen, og omfatter syv brannvesen (Oslo, Larvik, Sør-Rogaland, Bergen, Ålesund, Salten og Tromsø). Den kanskje fremste fordelen med ordningen er lederstøtten.

I teten på beredskap
Bistand fra landbasert brannvesen vil kun være en sekundær innsats, ettersom det altså er skipets egen besetning, sammen med forebyggende tiltak, som skal utgjøre beredskapen. Videre er det ingen forutsetning at det ligger en særskilt avtale mellom stat og kommune for at kommuner skal etablere en beredskap for sjøredning, tvert i mot. RITS-ordningen bygger på den allerede eksisterende generelle bistandsplikten. I bunn av beslutningen om lokalisering av de syv RITS-korpsene ligger det flere faktorer, blant annet størrelse på brannvesen, nærhet til redningshelikoptre, nærhet til skipsleia med mer. Det blir uansett misvisende å sette likhetstegn mellom beredskap og avstand til et RITS-brannvesen.
Det er DSB sin oppfatning at vi aldri har hatt en bedre beredskap for sjøredning, herunder ordningen med støtte fra landbasert brannvesen. Sammenlignet med øvrige nasjoner i Europa ligger Norge helt i teten hva angår kvalitet på beredskap og rammeverk for beredskapen.
Beredskap krever fortløpende vedlikehold og en tilpasning til de trusler vi opplever i samfunnet. En levende diskusjon rundt dette er en styrke i seg selv.

Deltagere på SkagEx11

3000 involverte, av disse 850 markører. Brannvesen fra Norge, Sverige, Finland og Danmark med RITS-lag. Kystvaktskip fra Sverige og Norge med RITS-lag. 330-skvadronen. Dansk, svensk og finsk redningshelikopter. Luftambulanser fra Sverige, Danmark og Norge. Om lag 55 utøvende aktører. I tillegg var en mengde statlige, kommunale, frivillige og private ressurser involvert i øvelsen.