Små ressurser, men stort pågangsmot

HomeDiverse

Små ressurser, men stort pågangsmot

I disse dager da det er tyve år siden flyulykken i Mehamn fant sted der årsaksforholdet på ny har blusset opp igjen, kan det være interessant å se på "tettstedets" ressurser i tilfelle en ny ulykke skulle inntreffe, eller om det skulle bryte ut brann i Norges og Europas nordligste fastlandskommune Gamvik.

I forbindelse med min deltakelse på Stiftelsen Norsk Luftambulanses TAS-kurs (Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid) som ble arrangert i Mehamn i midten av oktober, fikk jeg oppleve en hverdag langt fra min egen når det gjelder utstyr, men en innsatsvilje og pågangsmot det står stor respekt av tross alt.

Kommunens folketall, som er nedadgående, består kun av 1200 optimistiske innbyggere. Det er spredt bosetting der Mehamn som kommunesenter er eneste tettsted. Øvrige bosettinger faller under grensa på 200 personer. Det er 35 mil til nærmeste sykehus, så da utgjør kanskje ikke «hurtigfrigjøring» av fastklemte personer den store tidsbesparelsen totalt sett. For å bli kvitt søpla i kommunen, kjører de 23 mil til Lakselv…. Men kortbaneflyplass har de!

Tross vanskelige kår, møtte jeg en positiv og meget engasjert brannsjef Geir Hansen som kunne fortelle:
– Ved brannstasjonen i Mehamn er det tilknyttet 16 mann inkludert befalet. Det er ingen vaktlag, men full alarmering av hele styrken via personsøkere dersom det skulle skje noe. Det er depotstyrke i Gamvik og Skjånes med fire mann, og Nervei med tre mann. Depotene har et minimum av utstyr, kun noen slanger med tilbehør, og alarmeres pr. telefon eller ved at «jungeltelegrafen» fører hendelsen videre. På Nervei er de helt avhengig av trykkvann fra ledningsnettet da det ikke finnes brannpumpe, noe de har på Skjånes og i Gamvik.

– Befalet er i realiteten meg selv som brannsjef og en stedfortreder. Vi har mistet to avdelingsingeniører de senere årene, og stillingene er vekk. Disse to var utrykningsledere/brannmestere og de var også tiltenkt rollen som ledere av beredskap- og forebyggende avdeling. I dag dekker brannsjefen selv alle funksjonene.

– Vi har ingen befalsvakt, men en vaktordning med sjåførvakt på brannbilen; og det er alt. Men egen brannbil/utrykningsbil har vi ikke! , sier Hansen.
– Vi samarbeider med Luftfartsverket slik at vi får leie flyplassens brannbil når noe skjer – med visse begrensninger. I praksis vil dette si at vi har tilgang på brannbilen ved brann i Mehamn hele året, og om sommeren også i Gamvik. Vinterstid overstiger utrykningstida til Gamvik en halv time, og da er Luftfartsverket mindre villig til å leie ut bilen. Ellers må vi klare oss med vanlige biler og en tilhenger!

– Nervei er ei veiløs bygd. Skjer det noe her, brenner det ned hvis ikke depotstyrken er heldig og tar det i starten. Fra Mehamn er det en times kjøring til Skjånes, og derifra videre med båt. Det betyr i praksis at vi kun er i stand til å drive etterslokking på Nervei. Dette gjelder også Langfjordnes og Laggo, som også er to små veiløse bygder i kommunen hvor det bor noen få sjeler….

– Vi har samarbeid med Nordkapp, Lebesby, Karasjok og Porsanger om akutt forurensing. Diverse lensemateriell med mer, er lagret i Honningsvåg og må fraktes hit med båt, noe som tar fra fire til fem timer. Vetter lekkasjetettingsutstyr for tankbiler får vi snart. To Viking gassverndrakter har vi, men føler oss langt fra sikre hvis det skulle bli bruk for dem. Hovedgrunnen til at de er kjøpt inn, er en eventuell ammoniakklekkasje i fiskeindustrien hvor vi må bistå ved evakuering. Pr. dato kan vi stille røykdykkerlag på kun nivå 0 – hvis vi er så heldig at alle møter opp når noe skjer.
– Brannordningen er faktisk godkjent, og den etterleves på de fleste punkter.

– Det er ingen avvik igjen å lukke fra DBE’s siste tilsyn. Forebygging er svært viktig hos oss siden vi har svært begrensede ressurser på beredskapssiden. Vi har ellers en flunkende ny redningshenger vi er litt stolte av. Med den tilbyr vi tjenester til nabokommunen Lebesby.
– For øvrig bruker vi fantasien når noe skjer. Vi har faktisk slokket brann vinterstid med snøfreser… Det var en enebolig i Mehamn som var overtent. Vi hadde nordvest full storm og sno. Skikkelig vær, med andre ord. Det var stor fare for spredning til nabohusene. Mens vi fikk ut slanger etc., satte vi inn en snøfreser. På denne måten berget vi nabolaget !

– Jeg synes det generelt er litt «kjipt» at det ikke er krav til blant annet vaktordning i så små kommuner som oss. Skjer det noe, er skadebildet her veldig likt det man møter i landets byer. Sitter folk fastklemt, så sitter folk fastklemt, enten det er ved Sinsenkrysset eller i kolonnekjøring på riksvei 888 Bekkafjord – Hopseidet ! Det som gjør det ekstra vanskelig er at den «stakkars» sjåførvakta kan risikere å møte opp på ulykkesstedet helt alene. Han har ikke engang et befal å lene seg på, og det samme kan også være tilfelle ved brann, sukker en ellers så oppfinnsom og positiv brannsjef..

TAS-kurs med stor deltagelse

Det var meget nyttig at Stiftelsen Norsk Luftambulanses TAS-kurs ble gjennomført i kommunen, der deltakelsen var stor fra brannvesenet, ambulansetjenesten/ helsevesenet, politiet og Luftfartsverkets havaritjeneste på Mehamn lufthavn. Alle deltakerne fikk her «frisket» opp sine medisinske- og redningskunnskaper på alle plan.
 nnlagt i kurset ble de to siste dagene viet praktiske øvelser der man den første av disse «varmet» opp med frigjøring av fastklemte personer i bilvrak.
På siste dagen av kurset ble det gjennomført en større øvelse som skulle «illustrere» et småflyhavari med ti involverte skadde personer i innflyvingstraseen til Mehamn lufthavn.
Her fikk alle trene på det nødvendige samspillet mellom redningsetatene, slokking av brann, frigjøring av fastklemte personer og ikke minst faglig god pasientbehandling!

 


 

Fakta Gamvik brannvesen:

Innbyggere:1200
Areal: 1517 km2
Utrykninger i 2001:
To boligbranner og en unødig alarm
Budsjett: kr. 950.000
Kostnad per innbygger: kr. 790
 Publisert: 05-12-2002

 

COMMENTS