I forbindelse med innsatser ved branner utsettes brannmenn for store helserisikoer. Vitenskapelige studier viser også at yrkesgruppen har økt forekomst av en del typer kreft. Men valget av metode påvirker ikke bare vårt arbeidsmiljø, men også miljøet. Situasjonen er alarmerende og tiltak bør settes inn omgående. Først og fremst må bevisstheten økes hos brann- og redningstjenester og miljømyndigheter.
Å begrense skader på mennesker og miljø må ha høyeste prioritet ved brann. Bekymringen er derfor at skum benyttes alt oftere ved branner i bygninger. Skummiddel i ulike former er farlige og vi har sett at produsenter endrer på formlene slik at produktet fremstår miljøvennlig. Det vil si til ekspertisen beviser det motsatte og forbyr også den «nye» sammensetningen.
Tilbakegang internasjonalt
For hva holder vi egentlig på med? Vi vet at brannmenn er overrepresenterte i kreftstatistikken og at en del miljøer og metoder er farligere enn andre å eksponeres for. Det er også årsaken til at man i England i prinsipp har sluttet å bruke skum. I de brannene som krever bruk av skum må brann- og redningstjenesten rapportere bruken etterpå til et miljøkontor. Dessuten må man legge ved en risikovurdering som sier hvorfor man valgte dette alternativet.
Innvendig slokking med CAFS er av miljøhensyn på tilbakegang internasjonalt. Her er også et praktisk problem, nemlig at slangen med CAFS brenner lett av mens en vanlig vannfylt slange tåler mye mer.
En rekke metoder og verktøy finnes allerede, men er vi for tradisjonelle, for lite risikobevisste og kunnskapsrike med det resultat at vi alltid skal hjelpe og avslutte primærskaden uten å tenke på konsekvensene. Dessverre er det slik i Sverige at for få kjenner til risikoene og dette diskuteres sjelden.
Vann best til kjøling
Men vitenskapen og tester utført av Sveriges Provings- og Forskningsinstitut (SP) i sommer viser at vann er bedre enn skum på å kjøle ned branngasser og stoppe pyrolysefasen ved branner i fibrøse stoffer. Etter innsatsen der skum respektive CAFS ble benyttet var temperaturen fortsatt 600 grader etter slokking og en reantenning skjedde, mens samme innsats med vann og tåkeslokking viste at temperaturen var 40 grader etterpå og ingen reantenning skjedde. Forskjellen mellom 40 og 600 grader et tankevekkende, men først og fremst er det skumvæskens giftighet, nedbrytningshastighet og bioakkumulering som er det interessante.
Ett av problemene med skumvæsker er at de ikke består av kun ett stoff, men er en blanding som ofte bare produsenten kjenner til. Produsenten har selvsagt et stort ansvar når det handler om å informere om hvordan produktet påvirker så vel miljø som arbeidsmiljø. Ved innkjøp bør det derfor inngå som en del av beslutningsgrunnlaget å stille spørsmål og få skriftlige svar. Slik uttrykker forskere på SP seg: «Bruk av skumvæsker medfører naturligvis både økte kostnader og en økt miljøbelastning og det er derfor viktig å utrede kost/nytte før definitive anbefalinger gis».
Vurdèr miljøkonsekvensene!
– Hvilket utbytte gir de slokkemidler som brann- og redningstjenesten bruker og hvilke konsekvenser har de for miljøet? Noen ganger kan det være bedre å la det brenne enn å slokke, sier miljøinspektør Nina Wennström i Borås kommune i Sverige.
Hun peker blant annet på at slokkevann med skum ofte er giftigere enn uten skum. Skuminnblanding øker innholdet av dioksiner og andre giftige stoffer i slokkevannet.
Wennström mener brann- og redningstjenesten må vurdere strengere miljøkonsekvensene av all brannslokking. Det kan være bedre å la det brenne enn å slokke over lang tid med en stor mengde forurenset slokkevann som kan skade naturen som resultat. Slokkevann bør også håndteres ved å demme det opp og suge opp med slamsuger.
COMMENTS