Denne artikkelen omhandler en kort oppsummering av en kartlegging av brannvesenets holdninger til dagens system og en beskrivelse av et fremtidig mulig risikobasert system for brannforebyggende arbeid.
Hva er brannvesenets holdninger til dagens system?
I 2011 var jeg veileder for en bacheloroppgave på Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) som heter Effektivisering av tilsyn for kommunale brannvesen som ble skrevet av Stian Farstad og Georg Kalland. Oppgaven omfatter blant annet en kartlegging av brannvesenets oppfatning av dagens system for tilsyn.
Undersøkelsen viser, blant annet, følgende:
33 prosent klarer ikke å gjennomføre alle pålagte tilsyn. Her ser man en relativt stor forskjell mellom små og store kommuner hvor 29 prosent ikke klarer det i små kommuner og 52 prosent ikke klarer det i store kommuner. 81,5 prosent har mange eller noen tilsynsobjekt hvor det sjeldent eller aldri er feil eller mangler.
Andre interessante funn er at:
- 81 prosent mener at det behøves mer forebyggende innsatser mot andre objekter enn tilsynsobjekter.
- 53,3 prosent skulle ønske at de hadde større frihet til selve å velge hvilke metoder som de bruker når de arbeider forebyggende.
- 61,4 prosent skulle ønske at de hadde større frihet til å velge hvilke objekter som de går tilsyn på i løpet av året.
I forhold til oppfattelsen av dagens system relatert til tilsyn så ser man på følgende:
De opplevde fordelene med dagens system er at det er strukturert og har klare retningslinjer, at det er sentrale myndigheter som har ansvaret, og at det faktisk er pålagt at det skal føres tilsyn i særskilte brannobjekt, og at det er tross alt er pålagt med tilsyn i de objektene hvor det er størst konsekvens ved en eventuell brann.
De opplevde ulempene med dagens system er at de pålagte tilsynene krever mye ressurser og at noen objekter er så godt sikret at det er bortkastet tid å føre tilsyn på noen av dem hvert år. Det tas også opp at det brenner mest i ikke-tilsynsobjekter og det er også der man vil gjøre en ekstra innsats, men at det rett og slett ikke er mulig på grunn av alle de pålagte tilsynene.
Man får selvsagt alltid ta en slik undersøkelse med en stor klype salt og undersøkelsen viser ikke noe overveldende flertall for verken dagens system eller et eventuelt nytt system hvor den enkelte kommune selve planlegger og gjennomfører sitt forebyggende arbeid uten noen detaljerte nasjonale styringer.
Risikobasert forebyggende arbeid?
Med en begrenset mengde ressurser så er det selvsagt viktig at man fra samfunnets side legger opp til et system som i størst mulig grad lar oss benytte de begrensede ressursene mest mulig effektivt og man bør da tillate for kommunene selv å samordne sine forebyggende innsatser på den måte som gjør at man får den største mulige brannforebyggende effekten av de begrensede ressurser som man har. Et risikobasert system for det forebyggende arbeidet vil i så måte være hensiktsmessig.
I 2004 så gjorde jeg en oppgave for MSB (tilsvarigheten til DSB i Sverige) sammen med Patrick Perbeck som nå er ansatt i MSB. Rapporten heter Kommunal tillsyn enligt lagen om skydd mot olyckor – förslag till strukturerat arbetssätt, som kan lastas ned fra internett.
Med en slik filosofi som man har lagt opp til i Sverige så kan man si at brann blir mer likestilt med andre typer ulykker og at tilsyn blir likestilt med andre forebyggende oppgaver som informasjonskampanjer, hjemmebesøk, utdanning, osv. Valg av metoder og prioriteringer blir da noe som man gjør på bakgrunn av en risikokartlegging og en vurdering av hvilke metoder som vil være mest egnet for å oppnå best mulig brann- og ulykkesforebyggende effekt.
Hvordan skulle man da kunne velge ut egnede objekter som krever tilsyn? Det finnes ikke noe fasitsvar på det, men egnede underlag vil for eksempel kunne være:
- Risiko- og sårbarhetsanalyser (vektlegging på objekter hvor det brenner ofte og/eller hvor branner kan få spesielt stor konsekvens).
- Statistikk (lokal og nasjonal).
- Erfaringer (gode objekter/dårlige objekter, lokale/nasjonale erfaringer, spesielle problemområder i den aktuelle kommunen).
- Faktiske branner, oppslag i media, tips og liknende.
- Skriftlige redegjørelser/egenmeldinger.
- Usikkerhet relatert til objektet (lenge siden siste tilsyn).
- Forandringer (eierskifte, ombygging, bruksendring, etc.).
Andre faktorer som kan påvirke vil kunne være om man kan benytte alternative strategier (utdanning, rådgivning, informasjon, annet) i stedet for tilsyn. Det kan, for eksempel, kanskje være spesielt effektivt å gjøre utdanningsinnsatser mot eiendomsforvaltere, organisasjoner, osv..
For å få et slikt opplegg til å virke så er man helt avhengig av at man har en god systematisk prosess som ser noe slikt ut:
DSB indikerte på BFO-dagene i 2013 at man vil muligens endre systemet for forebyggende brannvern hos kommunene i Norge. Endringen ville i så tilfelle muligens gå i at man opprettholdt de samme ressurskravene som man har i dag, men at kommunene så selv fritt kunne velge hvordan man arbeider med brannforebygging. Det vil si at det da ikke vil bli gitt noen eksplisitte krav om antall tilsyn, etc.
Opprettholde visse krav
Det er vanskelig å forutsi hvilken effekt en slik eventuell endring vil ha, men det vil etter min vurdering absolutt muliggjøre en effektivisering av det brannforebyggende arbeidet. En forutsetting vil dog være at de lokale brannvesen gjør skikkelige risikokartlegginger og utarbeider handlingsplaner for hvordan de ved hjelp av det brannforebyggende arbeidet kan bedre brannstatistikken. Hva er de største problemene i vår kommune? Hvordan kan og bør vi best angripe de? Samt at man siden måler og evaluerer effekten av det brannforebyggende arbeidet og oppdaterer planene etter hvert.
Prinsippet for slikt forebyggende arbeid blir ikke forskjellig fra det populære PUFF-hjulet eller «HMS-sirkelen», som den iblant kalles hvor man kontinuerlig Planlegger, Utfør, Følger opp og Forbedrer sitt handlingsprogram for det forebyggende arbeidet.
Man må dog anerkjenne at det foreligger en viss fare for at det brannforebyggende arbeidet blir en salderingspost i pressede kommuneøkonomier. Derfor er det bra om de sentrale myndighetene opprettholder kravet om mengden brannforebyggende ressurser (stillinger) fra sentralt hold og at man fortsetter med tilsyn fra DSB på kommunene, men nå heller på kvaliteten og systematikken på brannvesenets forebyggende arbeid.
Risikobasert forebyggende arbeid kan være en utfordring og det er viktig med gode hjelpemidler og kursing innenfor området.
COMMENTS