Eier må dermed ha kontroll på hva leietager har av varer, hvordan de lagres, hvordan driften er og hva som skjer av bygningsmessige arbeider.
Eier har ikke kompetansen til å vurdere og dokumentere dette. Ved å engasjere et FG-sertifisert firma vil dette bli vurdert og dokumentert i en ESS-rapport. ESS-rapporten oppfyller eiers krav til dokumentasjon og er den ønskede dokumentasjon for brannvesen som kommer på tilsyn og for forsikringsselskapet som skal vurdere risiko og gi en rabatt.
Hvordan tenker fremtidens leietager?
Magne Engstrøm, warehouse manager i Alere AS, sier dette:
– Vi har nylig tatt i bruk et lager som var sprinklet. I andre lagerbygg vi bruker har det ikke vært behov for sprinkleranlegg i reolene. Når vi foretok en gjennomgang av brannsikkerheten, etter at lageret er tatt i bruk, fant vi ut at sprinkleranlegget ikke er dimensjonert for vår lagring. Vi har derfor måttet investere et betydelig beløp i å montere sprinkleranlegg i reolene som ikke er høyere enn 7 meter. I tillegg til den økonomiske kostnaden blir lageret vårt mindre fleksibelt. Hadde vi vært klar over dette, når vi vurderte alternative lokaler, er det ikke sikkert at vi hadde vært her i dag.
– Neste gang vi skal leie et lager vil dokumentasjon av sprinkleranleggets funksjon og egnethet bli vurdert på lik linje med de andre kriteriene. Byggherrer med sprinkleranlegg av høy kvalitet og god dokumentasjon vil ha et fortrinn.
Sprinkleranlegg – hva er det og hvorfor installere det?
Sprinkleranlegg ble første gang installert i USA i 1874 på grunn av mange branner med eksplosiv utvikling og mange døde i bomullsspinnerier. Sprinkleranlegget skulle detektere at det var en brann, varsle menneskene i bygget ved hjelp av en vanndrevet alarmklokke og kontrollere brannen. Sprinkleranlegg var derfor også verdens første deteksjonsanlegg og har også den funksjonen i enkelte bygg i dag.
Hvert enkelt sprinklerhode utløses på grunn av varme og ikke røyk. Ikke som på film der alle sprinkler løser ut samtidig.
Når sprinkleranlegget har løst ut vil vannet bekjempe brannen på forskjellige måter:
- Vannet vil fukte og på den måten blir alle esker og papp vanskeligere å antenne. Varer pakket i krympeplast er tørre inntil brannen smelter plasten. Krympeplast er derfor med på å stille større krav til sprinkleranlegget.
- Det er dråper i små og store størrelser som faller mot brannen. Overflaten på dråpene vil varmes opp og dette har en kjølende effekt på omgivelsene og temperaturen i lokalet. Dette er med på å hindre overtenning og gjør det tryggere for brannvesenet å være i bygget. Overtenning er når gassene/røyk fra brannen også begynner å brenne på grunn av høy nok temperatur.
- Vann som fordamper ekspanderer. 1 liter vann som fordamper gir 1600 liter med damp og det fortrenger oksygen. Dette er med på å kvele brannen.
Sprinkleranlegget har fungert som forutsatt om det holder brannen under kontroll slik at brannvesenet kan slukke den når de ankommer.
Når sprinkleranlegget har løst ut blir røyken ved taket kjølt ned og den synker mot gulvet. Hele rommet blir fylt av røyk og sikten blir raskt dårlig. Derfor skal kun brannvesenet være i lokalet.Dette er forutsatt at sprinkleranlegget er riktig og funksjonsdyktig i forhold til den brannen det skal holde tilbake. Hvis ikke må brannvesenet sikre omgivelsene og prøve å bekjempe brannen fra avstand, med de konsekvenser det har for bedriften, de ansatte og forsikringsselskapet.
Hvilke erfaringer har man med sprinkleranlegg?
I Norge samles det ikke inn data om branner i bygg med sprinkleranlegg. I USA har de i flere tiår samlet inn data fra alle slike branner, og erfaringene med sprinkleranlegget. National Fire Protection Association (NFPA) lager regler samt utgir også statistikk.
Dataene gjelder pålitelighet (løste ut som forutsatt) og effektivitet (har den forventede effekt på brannen) for perioden 2003-2007.
| Alle anlegg | Våt anlegg | Tørr anlegg | |
| Pålitelighet | 93 % | 95 % | 83 % |
| Pålitelighet og effektivitet |
91 % | 92 % | 79 % |
Det er årlig ca. 1000 branner (7 %) hvor sprinkleranlegget ikke løser ut som forutsatt og årsakene er:
- Sprinkleranlegget var avstengt 53 %
- Feiltilpasset sprinkleranlegg 20 %
- Manglende vedlikehold 15 %
- Manuell innblanding 9 %
- Ødelagt komponent 2 %
Det er årlig ca. 400 branner (3 %) hvor sprinkleranlegget ikke har den forventede effekt og årsakene er:
- Vannet nådde ikke brannen 43 %
- Ikke tilstrekkelig vann fra anlegget 31 %
- Feiltilpasset sprinkleranlegg 12 %
- Manuell innblanding 5 %
- Ødelagt komponent 4 %
- Manglende vedlikehold 4 %
Sprinkleranlegg reduserer skadeutbetalingene med 40-70 % sammenlignet med brann i bygg uten.
COMMENTS