Skogbrann

HomeFagstoff

Skogbrann

Skogbrann er ikke noe nytt, men det kan føles som om man snakker om før og etter Froland-brannen i 2008.

Skogbrann har vært i fokus hos mange korps i mange år, men det kan allikevel virke som om hendelsen i Frolandsområdet ga et ”løft” rundt skogbrannberedskap. Så noe godt må en si det er kommet ut av denne hendelsen. Som så ofte før er vi noe hendelsesstyrte i prioriteringer.

Mange aktører
Uansett ble det slik at Asker og Bærum brannvesen (ABBV) ved overbrannmester Rolf Storbråten ønsket å ta fatt i dette med skogbrann. De begynte å planlegge å organisere for noen måneder siden. Ønsket var å involvere alle de aktørene som ville kunne bli dratt inn ved en større skogbrann i distriktet til ABBV. Følgende ble invitert; Nedre Romerike brann og redningsvesen (NRBR), Oslo brann og redningsetat (OBRE), Sivilforsvaret, 110 Alfa, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med helikopter og observatører, ABBV med sin skogbrannreservestyrke og Skogbrannrådet.
Løvenskiold skog stilte 14 mål til disposisjon for avbrenning, og syv mann som observatører og deltakere under selve øvelsen. Brannsjef Nils Erik Haagenrud var observatør dag to, han er en del av ledelsesstøtten som ”følger med” når skogbrannhelikopteret assisterer.
Ringerike brannvesen var også invitert, men takket nei.

EIS
Øvelsen var lagt over to dager. Første dag ble gjennomført på Asker brannstasjon som et planspill, hvor det var satt en egen spillstab som stadig kom inn med nye momenter underveis i ”hendelsesforløpet”. Mye av planarbeidet som ble produsert første dagen ble tatt med ut i felt dag to, og nyttiggjort der. 
Det hele startet dag en med en bygningsbrann i Lommedalen som etter hvert spredte seg til nærliggende skog. Etter vært som ”brannen utviklet seg” måtte vakthavende brannsjef i ABBV, som denne dagen var brannsjef Anne Hjort, kalle inn forsterkninger. I løpet av dagen ble det en anselig mengde mennesker som samlet seg på brannstasjonen, og EIS-staben (enhetlig innsatsledelsessystem) som ble etablert måtte etter hvert flytte til gymsalen for å få plass. Der rigget 110 Alfa et imponerende rom med svært mye nyttige tekniske innretninger. 110 Alfa er en mobil enhet fra Alarmsentral Brann Øst (ABØ) med diverse kommunikasjonsutstyr, pc’er, storskjerm osv. Det var mange som ble mektig imponert over hva disse kunne rigge til på relativt kort tid. Dag to ble det samme utstyret rigget ute i felt ved hjelp av store telt. Ved større hendelser bør det absolutt vurderes å ta en telefon til ABØ og høre om de har anledning til å bistå. Andre viktige støttespillere er skogeiere eller deres representanter. Disse folkene sitter med en unik lokalkunnskap, samt med en god oversikt over disponibelt materiell i området. Det vil derfor være lurt å ha gått opp noen avtaler, og hatt kontakt med disse før hendelsen oppstår.

Aktive bakkemannskaper
På evalueringen etter øvelsen ble det tatt opp og diskutert mange momenter. En særlig viktig ting kom fra piloten på skogbrannhelikopteret. Det er viktigheten av samarbeidet mellom bakkemannskaper og helikopter. Som han understreket så klarer ikke helikopteret slukkejobben alene. De vil være helt avhengig av aktive mannskaper som kommer hurtig inn i området så fort droppet er gjort. De må da jobbe med vannet og jordsmonnet, mens helikopteret henter nye forsyninger. De opplever ofte at mannskapene trekker seg tilbake når de kommer, for da tror de resten av slukkearbeidet utføres av helikopteret alene. Dette er ikke tilfelle.

Erfaring og lærdom
I etterkant av øvelsen stilte ”Brannmannen” noen spørsmål til forskjellige aktører som hadde ulike roller under øvelsen.
Brannsjefen i Asker og Bærum brannvesen, Anne Hjort, sier at hennes viktigste lærdom etter to dager med skogbrannøvelse er at vi alle må bli tryggere på å arbeide etter EIS-modellen. 

Brannmannen lurte på om Hjort kunne komme med noen gode råd til resten av brann-Norge for å kunne takle en slik hendelse?

  • Sørg for å få gode skogbrannrådgivere. Vi har et skogbrannråd med representanter for skogeierne, skogforvalterne og en skogsmaskinentreprenør.
  • Ta vare på skogbrannreserven.
  • Øv stabsøvelser med alle du kanskje vil benytte i er reell hendelse. Det er mye enklere når man har prøvd det før.
  • Sektorledere må kommunisere direkte med leder operasjon (dette kan forøvrig bli en utfordring hvis politiet har etablert LRS og forventer en fagleder brann på skadestedet).
  • Rekvirer Alfa 110-hvis det er mulig. 
  • Skaff følgende skjermer eller tavler som gjør at alle kan orientere seg selv uten å måtte spørre:
  • Et «levende» kart med sektorinndeling, plan A og plan B
  • Ressursoversikt med tider for bestilt, forventet ankommet, ankommet og dimittert
  • Viktige logghendelser (ikke all logg, den blir for detaljert)
  • Bruk nasjonalt sambandsreglement (også til daglig, da blir det lettere når vi samarbeider med andre)
  • Ikke bruk andre kart enn UTM-kart.

Hvordan fungerte arbeidet på tvers av ulike etater, vesen osv.?
– Imponerende bra. Det var som om vi var fra samme virksomhet.

 Var det noe som ikke gikk som forventet, som du ville endret på ved neste anledning?
– Vi fant mange forbedringsområder. Her er noe av det vi registrerte og som vi skal forbedre til neste gang.

  • Ved oppstart av stabsarbeidet måtte noen få personer (her brannsjef og leder beredskap) dekke alle funksjoner. Det ble litt vanskelig å slippe oppgaver da staben ble fullt bemannet.
  • Noen i stab kjente ikke oppgavene godt nok. Det medførte at en del kommunikasjon til og fra skadestedet gikk utenom operasjon og noe ressursbestilling gikk utenom logistikk.
  • Ressursfordelingen i stab var ikke god nok. All «skogkompetanse» ble tilført plan. Noe burde vært tilført operasjon og logistikk.
  • Noen var usikre på hvem som hadde hvilken funksjon i stab – og hva de het. Neste gang bør vi ha navneskilt og vester/armbind e.l. til lederfunksjonene i stab.
  • Staben fikk for lite utfordringer under dag to (da brannen naturlig nok ikke var stor). Neste gang tar vi med spillstaben ut og lar dem spille de andre sektorer. 

Kan man dra lærdom av slike øvelser til andre type hendelser, og eventuelt hvordan?
– Ja absolutt. Stabsarbeidet er likt om det er skogbrann, oljekatastrofe eller en annen stor akutt hendelse. Det er også utfordringene ved oppmøte, registrering, ansettelse, HMS-opplæring, mediekontakt, ressursfordeling, samarbeid, kommunikasjon med et skadested som er langt bort osv. EIS-tankegangen er i tillegg lik for store og små hendelser. Det vi lærte under denne hendelsen kan brukes både i små lokale hendelser og alle store hendelser.

Knut Findalen fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen var NK-plan under øvelsen.
Hva er dine viktigste erfaringer etter øvelsen?   
– Dette var utrolig lærerikt og viste at selv om man kommer fra forskjellige brannvesen så fungerte funksjonene/samarbeidet i EIS-staben. 
– Det var viktig å få tak i skogeierne så fort som mulig da det er de som sitter på kunnskapen om skogen og hvor for eksempel skogsmaskiner befinner seg. Videre var det viktig å få opplysninger om utviklingen av brannen tegnet opp på en skjerm eller liknende slik at alle i EIS-staben ble likt oppdatert. Det viste seg at det var vanskelig å få ut innsatsplanen slik at den ble ferdig til neste skift kom til brannstedet. Dag to fikk vi rigget opp EIS-stabsfunksjonene ute i feltet med hjelp fra Alfa 110. Der vi fikk prøvd ut hvordan dette fungerte i praksis der alt var tilrettelagt med pc-er koblet opp mot hverandre samt dedikerte telefoner til hver funksjon. Dette var imponerende og bør brukes under større hendelser.

Hvordan opplevde mannskapene fra NRBR som var ute i felten øvelsen?  
– De så nytten av sektorisering og oppgavefordeling samt bruk av skogbrannhelikopteret og viktigheten av raskt å følge opp med slukking fra bakken etter dropp. Det fungerte bra med fremskutt KO der det var en leder fra hver sektor sammen med fagleder brann og liaison fra sivilforsvaret. Det som kunne vært bedre var om noen brannmannskaper samarbeidet med Sivilforsvaret om vannlevering til sektorene da dette tok for lang tid.
Kom med noen viktige ting som kollegaer ellers i landet kan dra nytte av under slike hendelser. 
– Det er veldig viktig å ha trent på å sette EIS-stab på forhånd og kjenne til rollefordelingen Ta kontakt med nabobrannvesen/Sivilforsvaret og lag øvelser. EIS fungerer veldig bra, så ta dette i bruk, runder Knut Findalen av med.

Brannmester Harald Asmyhr fra OBRE var en av sektorlederene under øvelsen:
Hvordan opplevde du organiseringen av skadestedet?
– Dette var en øvelse hvor ressursene oversteg casen. Som det var nå, ble lederne i felten urealistisk samlet.  Hvordan kommunikasjonen vil fungere i et reelt tilfelle gjenstår å se.

Hadde du personlig nytte av øvelsen?
– Det var fint å se og erfare at brannfolk fra flere kommuner umiddelbart kunne kommunisere og samarbeide så bra. Likeledes ble det tydeliggjort at modellen er effektiv i forhold til å rekvirere ressurser. Også viktig at etablering av stabsfunksjonene så tidlig som mulig vil gjøre oss mer effektive ute i felten.
Hva med mannskapene dine, hvordan opplevde de dette?
– Udelt positive i forhold til å erfare og jobbe sektorvis sammen med andre brannvesen. De synes også at etterspurte behov ble ivaretatt på en god måte, sier Asmyhr.

Til slutt gikk det noen spørsmål til øvelsesansvarlig, overbrannmester i ABBV, Rolf Storbråten.
Etter to dager med skogbrannøvelse, hva sitter igjen som den viktigste lærdommen?

  • Øvelsen var viktig for å øve på organisering av hendelser etter EIS prinsippet.
  • Arbeid i stab.
  • Oppbygging av praktisk løsninger rundt staben.
  • Bruk av kartverk.
  • Presse og mediahåndtering.
  • Samarbeid på tvers av organisasjoner.
  • Kartlegging og mønstring av mannskap og materiell.
  • Mottak og registrering av mannskaper.
  • Organisering i sektorer og ledertrening.
  • Bruk av verneutstyr.
  • Trening på bruk av forskjellige slukkemetoder.
  • Praktisk bruk av helikopter.
  • Tydeliggjøring av tidsperspektiv rundt organisering og etablering av innsatser.
  • Erfaringer rundt bespisning av mange mannskaper.

Selv om det ble mye nedbør siste døgnet før øvelsen og vanskeliggjorde opptenning hadde dere vel uansett tenkt å fyre opp reelt. Hadde dere ingen betenkeligheter med dette?
– Vi hadde valgt et felt hvor det ikke var stor fare for spredning, så vi hadde tent på selv om skogbrannindeksen hadde vært rimelig høy. Vi hadde regulert med tiden for når vi hadde tent på.
Hvordan løste dere dette i forhold til ”tabbeforsikring” om dette skulle kommet ut av kontroll?
– Forsikringsselskapet Skogbrand hadde på et styremøte en tid i forkant av øvelsen, vedtatt at de ville dekke skogeiers tap hvis det hadde kommet ut av kontroll for oss. Uten at det hadde vært krav til skogeier om egenandel, avslutter en fornøyd Rolf Storbråten.

 Håvard Bakken, Brannmannen


 

En EIS-stab bør bestå av følgende funksjoner:

  • innsatsleder
  • operasjon
  • plan
  • logistikk
  • administrasjon og økonomi
  • informasjon
  • HMS

En person kan ivareta flere funksjoner, og det kan likeledes være flere personer på hver funksjon. Dette avhenger av størrelsen på hendelsen.

COMMENTS