Skadestedsledelse – er vi gode nok?

Begrepet OBBO (observere, bedømme, beslutte, gi ordre) i forhold til skadestedsledelse bør være kjent for de fleste fra befalskurs og diverse litteratur. Men er dette begrepet godt nok og hvilke andre faktorer spiller eventuelt inn i ledelsen av et skadested?

Politiavdelingssjef Tom Østreng ved Oslo politidistrikt har vært operativ uteleder i en årrekke og han har skrevet om skadestedsledelse i lærebøker som benyttes av Politihøgskolen. Politiavdelingssjefen underviste også fra 1994 til 2001 i samvirke på skadestedet for ledere fra utrykningsetatene.
Østreng er av den oppfatning at skadestedsledelse omfatter langt mer enn hva som ligger i begrepet OBBO.

Hvilke tanker har så Østreng om taktisk og strategisk ledelse?
– min påstand er at brannvesenet er gode på encellebranner, men når størrelsen og kompleksiteten vokser, så er de ikke så gode. Jeg mener vi kan sammenligne en stor brann med store politiaksjoner fordi det er de samme prinsippene som gjelder. Og disse prinsippene er strategi, taktikk og teknikk. Mens teknikk er brannmannsnivå, så er taktikk operativ leder og fagleders oppgave. Skadestedsleders oppgaver er å tenke strategi og utfordringen er å bygge ut skadestedet fra et førsteutrykningsoppsett med typisk fire brannmenn, to polititjenestemenn og to ambulansepersonell. Det er dette oppsettet nær sagt alle skadesteder starter med, sier Østreng.
Han mener at ledere i brannvesenet er gode på teknikk og holder seg til dette fordi dette er de trygge på. Dermed tar de ikke sitt ansvar for taktikk og strategi. Men lederens oppgave er å tenke fremover med hensyn til logistikk, dynamikk m.m.
– Som skadestedsleder trenger vi planer på teknikknivå, men vi kan ikke lage planer for alt og derfor må vi ha rutiner og prosedyrer for lederskap som kan brukes i alle situasjoner. I store kommuner kan man ikke ha planer for alle objekter, men et godt lederskap basert på delegering gir mulighet for å håndtere alle objekter. Metodevalgene er imidlertid forskjellige, men prinsippet er likt.

Lederprinsipper

Østreng er opptatt av enkle prinsipper for håndtering av ledelse.
– det er viktig at lederen ber om assistanse etter en situasjonsbedømmelse på et tidlig stadie og at man tar et skritt tilbake for å ikke bli ”spist” opp av hendelsen ved å gå inn på teknikkernivå. Dernest bør lederen være med fra starten av hendelsen for ikke å miste helheten. Allerede på et tidlig stadie må man tenke oppdeling av skadestedet ellers vil plassering av biler, slanger m.m. gjøre at skadestedet låses.Følgende 10 taktiske bud og en situasjonsbedømmelse er en forutsetning for god ledelse, ifølge Østreng:
– lokalisere
– observere
– isolere
– evakuere
– rapportere (prognose)
– oppmøtested
– forsterkninger
– utstyr
– målet (redde liv eller slokke)
– sikre skadestedet

Situasjonsbedømmelsen gjøres på bakgrunn av følgende faktorer:
– objektet (hus, tankbil e.a.) 
– egne ressurser
– tiden ( på døgnet og til rådighet )
– vurdering av område ( alt utenfor objektet )
– vær, lys, vind
– samband og ledelse

Allerede på et tidlig tidspunkt, og gjerne underveis til hendelsen., må man tenke organisering. Få ut mest mulig opplysninger fra alarmsentralen og prøv å danne seg et bilde av objektet og situasjonen. Deretter må man bruke de ti taktiske bud og tenke tid og ressurser. På et tidlig stadium må man være bevisst hva man ønsker med innsatsen.

– For å kunne håndtere dette er det en nødvendighet å stole på underlederne. Nederste nivå må kunne teknikken og mellomleder må kunne taktikk og leder skal kunne strategi. Dermed skal det være unødvendig å kontrollere medarbeiderne. Men man skal imidlertid grunngi ordren, kontrollere at ordren er forstått, kontrollere at ordren er utført og ha meldingsrutine tilbake om ordren, sier Østreng.
– Er ikke tilliten mellom leder og medarbeider til stede, vil en leder kunne slite seg ut. Og den beste måten å ødelegge arbeidet på, er å overstyre teknikerne. Stoler du som leder ikke på medarbeidernes kunnskap, så er det leders ansvar å gi medarbeiderne nok kompetanse til å løse sine oppgaver, ute på skadestedet er det for sent, mener Østreng.

En god struktur på sambandet må tilstrebes og ifølge Østreng bør man ikke bruke redningskanal ved store innsatser. Faglederne må stå sammen på skadestedslederplass (SKL), De unngår derved å bruke redningskanal og kan bruke eget samband. Hvis ikke blir det et salig rot hvis alle skal være på en redningskanal.
En annen viktig faktor i skadestedsledelse er tidsaksen. En innsats kan inndeles i tre faser; akuttfase, driftfase og etterarbeid. Disse fasene krever ulik struktur.
– I akuttfasen er det nødvendig med en autorativ lederstil, noe som krever en flat ”kampstruktur”. Jo lenger innsatsen varer, jo mer demokratisk blir lederstilen og strukturen mer delegerende og hierarkisk, sier Østreng.

OBBO ikke godt nok

Etter Østrengs oppfatning er ikke OBBO et godt nok verktøy til aktiv ledelse. OBBO er et for tynt beslutningsgrunnlag og gir ikke forslag til løsninger. Derimot viser erfaring at ved å bruke de 10 taktiske bud, situasjonsbedømmelsen og tidsaksen så har man en modell som gir strukturerte løsninger og som fungerer uansett situasjon, sier han.- Har man gjort en vurdering basert på disse faktorene, så har man i utgangspunktet gjort alt riktig. Husk på at i politiet må vi hele tiden svare på kritikk for våre avgjørelser, men ved å vise til dette vurderingsgrunnlaget, har vi god bakgrunn for å besvare kritikken, sier Tom Østreng som mener at brannvesenet bør være mer strukturerte i forhold til å håndtere kritikk.
– Brannvesen møter i dag også til tider kritikk og da er det fryktelig viktig å kunne underbygge sine vurderinger skikkelig. Basert på nevnte lederskapsprinsipper har man ballast uansett utfall av innsatsen. Og upåregnelig følge kan man ikke straffes for.

Branninspektør Thor Kristiansen fra Oslo brann- og redningsetat med 37 års erfaring, har tatt lærdom av Østrengs tanker.
– Disse prinsippene gir større trygghet i utøvelse av ledelse og nå bruker jeg kortere tid på å vurdere størrelse og tid på et skadested. Gjennom dette oppsettet tenker jeg fremover tidligere enn før. Jeg var selv en eksponent for den type leder som var helt oppe i situasjonen, noe som gjorde at jeg mistet helhetsperspektivet. Men jeg har greid å trekke meg et og to skritt tilbake, sier Kristiansen som betoner viktigheten av en gjensidig tillit mellom leder og medarbeidere.

Syv års gode erfaringer fra kurs i samvirke på skadestedet hvor mennesker uten kunnskap om hverandre og med lite bakgrunn settes sammen for å løse oppgaver, vitner om at modellen fungerer. Det viser også at de fleste kan lære ledelse med bakgrunn i lederskapsteorier.
Øv inn og bruk disse prinsippene for lederskap på skadestedet. Det er Østrengs oppfordring til brannmiljøet. Se på dette som et hjul hvor alle eikene må være på plass for at det skal kunne fungere. Uten en eike hangler det og uten flere eiker går det ikke rundt. Styrken er at modellen kan brukes til alle oppdrag. 

Publisert: 03-07-2003