Høyesterett har behandlet en sak der en brann blusset opp igjen etter at brannvesenet hadde forlatt brannstedet. Undertegnedes befatning med saken var å være Strand kommunes forsikringsselskaps (Gjensidige) sakkyndige i Lagmannsrett og til Høyesterett.
Bakgrunnen for saken beskrives innledningsvis i dommen slik av Høyesteretts førstevoterende:
«Saken gjelder et regresskrav og reiser spørsmålet om brannvesenet, ved å forlate et bolighus halvannen time etter at en mindre brann i huset var erklært slokket, uten å sørge for vakthold, opptrådte slik at kommunen blir erstatningsansvarlig etter skadeerstatningslovens § 2-1 for tap som følge av at huset noe senere brant ned til grunnen.

Den 1. september 2006 klokka 18.50 ble det kommunale brannvesenet i Strand kommune i Rogaland varslet om brann i et bolighus på Sørskår. Brannmannskapene ankom stedet en halv time senere, og etter 10 minutter var brannen slokket. Brannen hadde et begrenset omfang og var i hovedsak lokalisert til de to innerste rommene i kjelleren. I tillegg var det brent hull i taket opp mot kjøkkenbenken i etasjen over.
Etter å ha konstatert at brannen var slokket, foretok brannvesenet utlufting, etterslokking, riving av en del av bygningsmassen og ulike former for kontroll for å sikre at brannen ikke blusset opp igjen. Rundt klokka 21.00 besluttet brannvesenet å forlate stedet. Politiet forlot stedet kort tid etter. Etter at brannvesenet og politiet hadde forlatt huset, var det (derfor) tomt. Huset var avlåst men vinduene stod i luftestilling.
Klokka 23.10 fikk brannvesenet igjen melding om brann i huset. Da brannvesenet etter 23 minutter ankom stedet, var huset overtent, og det brant etter hvert ned til grunnen. …. »

Seier for sunn rettspraksis
Jeg er lettet over dommen. Ikke først og fremst av hensyn til Strand kommunes brannvesen. Den viktigste seieren var at Høyesterett ikke skrudde oss et hakk nærmere anglo-amerikansk rettspraksis!! Den preges av å skulle ”prøve” alle typer saker, noe som av og til blir nærmest absurd. Det er feil anvendte samfunnsmidler til å skulle kunne gå til sak om hva som helst og risikere å vinne fordi juridiske spissfindigheter teller mer enn virkelighet og regelrett sunn fornuft.
Den viktigste domspremissen var nok, – sitat fra dommen:
“Gjennomgåelsen viser at det i de fleste tilfeller overlates til brannvesenets leders faglige skjønn å avgjøre når det er trygt å forlate brannstedet. Domstolene bør i en slik situasjon være varsomme med å overprøve dette skjønnet, selv om det i ettertid viser seg at det er skjedd en feilvurdering.”
Med andre ord falt ikke Høyesterett for fristelsen til å i etterpåklokskapens lys å dømme Strand brannvesen. Høyesterett var seg altså bevisst at etterpåklokskap er en eksakt vitenskap, – men at den egner seg bare til etterpå-bruk.

Skaper neppe presedens
All den tid dommen er avsagt under tvil, skaper den kanskje ikke særlig presedens, bortsett fra på ett punkt: Retten skal være forsiktig med å overprøve det faglige skjønnet som er utvist i den enkelte sak, i etterpåklokskapens lys.
Dette er kanskje den viktigste faglige seieren i saken.

Grad av uaktsomhet
Et av de viktigste juridiske spørsmålene var om i hvilken grad av uaktsomhet som kan aksepteres av brannvesenet etter at «situasjonens hete» er over. ”Det synes ikke umiddelbart rimelig at brannvesenet uten videre skal være erstatningsansvarlig for faglige disposisjoner truffet i «situasjonens hete», så å si i bokstavelig forstand», som det uttrykkes i Ot.prop. nr. 48 (1965-66).
”At det som følge av konkret feil ved utrykning blir større skade enn man ville fått uten feilen, skal altså ikke automatisk lede til ansvar», som førstevoterende uttrykker det, fikk ingen avklaring.

Dog sier dommen: «På grunnlag av forarbeidene og rettspraksis anser jeg det uansett slik at brannvesenet må innrømmes et visst rom for feilvurderinger i forbindelse med det enkelte oppdrag før det statueres ansvar for kommunene. Men hvor stort dette rommet er, må bero på de konkrete omstendigheter».
I denne saken endte det altså opp med at uaktsomheten ligger innenfor dette rommet.
Dommen peker på at det er flere forhold som trekker i retning av uaktsomhet. Blant annet pekes det på at «det ikke ville vært særlig byrdefullt å etablere vakthold som kunne forhindret eller begrenset omfanget av den siste brannen». Med andre ord at det å sørge for vakthold er billig i forhold til, den risikoen man løper ved at brannen kan blusse opp igjen.

Dårlig sak for det saksøkende forsikringsselskapet
Den viktigste årsaken til at Strand kommune vant, var nok til syvende og sist at denne brannen og håndteringen av den, var en dårlig sak for det saksøkende forsikringsselskapet. Med andre ord at i dette tilfelle skjedde oppblussingen etter at situasjonen var håndtert rimelig bra, – kanskje bedre enn ”gjennomsnittet” ved oppblussinger.
Dommen er avsagt under tvil. Den peker på som formildnende omstendighet at brannvesenets leder var erfaren. Strand brannvesen hadde en rutine for hvordan et brannsted skulle forlates. Men dommen sier at den rutine Strand brannvesen hadde ikke var noe særlig til rutine.
Men at få brannvesen har slik rutine og at brannen skjedde før Oslo brann- og redningsetat lagde sin, er også vesentlige premisser for dommen.

Ingen reklamasjoner!
Til tross for denne seier, må norske brannvesen skjerpe seg og sørge for at ”reklamasjoner” skjer i ytterst få tilfelle. Vi kan ikke lenger innbille oss at fagkunnskapen er så dårlig i forsikringsbransjen, pressen eller andre at det vi gjør ikke blir forstått. Det betyr også at norske brannvesen slett ikke er fredet, – tvert om.

Lag en rutine som inneholder en plan, og følg den!
Ett tankekors for brannvesenet er at dommen presiserer at Strand brannvesens leder var erfaren. Hva om han ikke hadde vært det?
Når nå denne saken nådde helt til høyesterett og den er avsagt under tvil, – må norske brannvesen til å skjerpe seg.

Brannvesenet må gjøre omtrent slik Oslo brann- og redningsetat for noen år tilbake fant å måtte gjøre:
• Lag en rutine
• Rutinen må inneholde krav til en plan
• Planen må i tillegg til omfang av eventuell etterslokking, inneholde hvem og hvordan vaktholdet skal være
• Rutinen må videre bestå av en eller annen form for sjekkliste
• Følge rutinen og planen!