Lom og Skjåk brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Lom og Skjåk brannvesen

Øverst i Gudbrandsdalen ligger kommunene Lom og Skjåk. Her jobber det lokale brannvesen målrettet med å øke kompetansen og ikke minst med å få eiere av hoteller og overnattingssteder på fjellet til å sprinkle bygningene. Det har gitt gode resultater.

Kommunene Lom og Skjåk hadde inntil for ti år siden hvert sitt brannvesen med kun deltidsstillinger også til ledelsen. I 2001 ble det startet et samarbeid og brannsjef i hel stilling ble ansatt. I dag er feier i hel stilling og branninspektør i 60 prosent stilling. Brannsjefstillingen er delt opp i 25 prosent leder beredskap, 50 prosent som leder forebyggende og utførende og 25 prosent i administrasjon. 
Brannvesenet styres av et styre med ordførere og rådmenn fra kommunene.

Flest ulykker
Brannvesenet har stasjoner i Bismo i Skjåk og i Lom sentrum. I Lom har stasjonen navnet Lom brann- og fjellredningsstasjon og her deler brannvesenet plass med Røde Kors, Sivilforsvarets FIG-gruppe og Alpin redningsgruppe. Brannvesenet disponerer garderober, kontorer og undervisningsrom. Stasjonen har operasjonsrom under aksjoner for Røde Kors og mulighet for overnatting av personell i påsken da helikopter er utplassert i Lom. 
Utrykningsstyrken er 11 deltidsmannskaper i Skjåk og 12 i Lom.  Kun utrykningslederne har vaktordning. Til motsetning fra mange andre har ikke brannsjef Atle Festervoll hatt problemer med rekruttering.

– Vi har et fantastisk godt miljø med flinke og motiverte mannskaper. Det viser det gode oppmøtet ved utrykninger. Det gode miljøet gjør at det er attraktivt å være med i brannvesenet og vi har derfor venteliste på å komme inn. Som brannsjef er det en luksus å kunne velge ut de som har de beste kvalifikasjoner og personlige egenskaper, sier Festervoll som også roser arbeidsgiverne for positiv innstilling til brannvesenet.
Motivasjonen og den gode kompetansen er resultat av en bevisst satsing på flere felter. Ikke minst merket man en betydelig heving av motivasjonen etter deltagelse på deltidsreformen.

– Vi fikk sendt av gårde mannskaper på de første kursene i 2002 og det var en absolutt suksess. Mannskapene fikk en god innføring i yrket og forsto hvordan de kunne arbeide mer effektivt og sikrere. Etter dette fikk de en langt mer profesjonell innstilling og motivasjon. Dette er det nødvendig å vedlikeholde gjennom å utvikle kompetansen. Det har vi gjort ved å få inn gode instruktører fra større brannvesen og sendt mannskaper på spesialiserte kurs. Blant annet er nå størstedelen av mannskapene røykdykkere. I 2001 hadde vi få røykdykkere.
Brannvesenet har siden 2001 opprustet materiellet betraktelig. Det er et resultat av årlige avsetninger på 160.000 kroner til materiell. Begge stasjoner har ombygde tankbiler og Mercedes mannskapsbiler. På brannstasjonen i Skjåk står redningsbil og henger med utstyr til akutt forurensning og skogbrann samt henger til øvelser.

Brannvesenet rykker ut til langt flere ulykker enn branner og i løpet av de siste årene har det vært tre ulykker med buss involvert. Alle ulykkene har krevd menneskeliv. Ved den siste ulykken i fjor vinter kjørte bussen av veien og veltet. Med erfaring fra ulykkene har brannvesenet kjøpt inn moderne frigjøringsverktøy og støtter. Personell har deltatt på kurs i tung redning. 
Det diskuteres å opprette beredskap for overflateredning.
Det er skogbrannreserve i begge kommuner. Denne består av skogeiere og øves årlig i både teoretiske og praktiske temaer. 

Risikoer
Rundt 5.000 mennesker bor i kommunene, men tallet tredobles i sommermånedene av turister og hyttefolk. For brannvesenet betyr det utfordringer med brannsikkerheten på hytter og overnattingssteder i fjellet, langt unna brannstasjonene. Men nå begynner man å se fruktene av et langt arbeid med å motivere og informere eiere av overnattingssteder.
– Da jeg startet i 2001 var det knapt gått tilsyn her. Det var derfor tungt å få forståelse for brannverntiltak som kostet penger. Etter hvert har forståelsen blitt bedre og det er veldig gledelig at mange eiere nå investerer i sprinkleranlegg uten at det er lovpålagt. Det koster mye penger, men det er det eneste tiltaket som sikrer bygningene uansett tid og som ikke er avhengig av personer. Et viktig tiltak for å øke forståelsen har vært årlige møter med alle overnattingsbedrifter hvor vi har informert om kravene, pratet om risikoene, hva de kan gjøre og gitt dem slokkeøvelser. Nå har det faktisk blitt slik at enkelte eiere etterlyser tilsyn fra oss, sier Festervoll.
For alle overnattingsstedene og andre spesielle objekter har det blitt laget innsatsplaner. Enkelte er laget sammen med politiet hvor relevant informasjon for de også fremgår. Kopi av innsatsplanene ligger i 112-sentralen på Lillehammer.

Sprinklet landemerke
Kommunene har flere fredede og verneverdige bygninger. Et landemerke i Lom er Lom stavkirke som er 850 år gammel. Sprinkling av kirka kom på plass i 1994 etter kirkebrannene. 
Rundt 40.000 mennesker er innom kirka hvert år og det arrangeres mange arrangementer der. Men selv om kirken er sprinklet jobber brannvernleder Terje Blakarstugun kontinuerlig med å forbedre sikringen av kulturskatten. 
– Det ble brukt mye te-lys ved arrangementer tidligere. Det har vi lagt ned forbud mot og erstattet det som symbol med roser. Vi har også lagt ned forbud mot å oppholde seg på galleriet. Ved en brann ville vi få problemer med å få oversikt og få ut folk derfra. En annen av mine kjepphester er at alle deltar på øvelser slik at de kan bruke slokkeapparat og er kjent med rutiner. Vi har et stort antall guider og disse må være opplærte. Uten deltagelse på øvelser får de ikke jobb her neste år, sier Blakarstugun.

Brannsjef Festervoll er fornøyd med brannvernlederen som er en ildsjel i sikringsarbeidet. 
–  Terje Blakarstugun gjør en uvurderlig jobb ved hele tiden å påse at ting er i orden.
Brannsjefen er også fornøyd med omsorgsboligene. Nå er alle omsorgsboliger i begge kommuner sprinklet. Det er resultat av et langt og målrettet arbeid. 
Brannvesenet jobber aktivt mot skoler og barnehager med brannvernopplæring.  
Kommunene har mye landbruk. Mot både landbruk og eiere av vernede bygninger har brannvesenet kjørt informasjonskampanjer med gode resultat. Nå vil de også kjøre informasjonskampanje mot Den Norske Turistforeningen (DNT) om brannsikkerhet i hytter. 
– Vi vet at mange overnatter i hytter hvor snøen ligger helt opp på vinduene og ovnen er full av aske. Vi ønsker at DNT informerer på hyttene om tiltak som gjestene bør gjøre, sier brannsjef Festervoll som kan skryte av å gjennomføre Norges høyeste branntilsyn. Det er på Galdhøpigghytta, 2469 meter over havet.

Stort feiebehov
Bjørn Sverre Tengesdal er feier i Lom og Skjåk brannvesen og har ansvaret for 2200 piper. Nord-Gudbrandsdal er det stedet i Norge hvor det fyres mest og behovet er stort for feiing.
– Vi begynte tidlig å registrere mengde sot i pipene. Det ble brukt som underlag da vi innførte behovsprøvd feiing. Resultatet er at de fleste pipene feies annet hvert år mens noen ønsker årlig feiing. Tilsyn utføres hvert fjerde år. I tillegg informerer vi mye og det har gitt resultater. Boligeierne er flinke til å holde brannsikkerheten ved like og mange har byttet til nye ovner. Pipebranner har vi nesten ikke, sier Festervoll.

Brannmannen stilte brannsjef Festervoll noen spørsmål:
Et utvalg skal snart fremlegge forslag til fremtidig utdanningsmodell for deltidspersonell. Er dagens deltidsutdanning god nok etter din mening?
– Jeg synes modellen er bra og mener den passer godt til deltidspersonell ved at mye utføres i hjemkommunen. Innholdet kan diskuteres og om mer bør tilpasses lokalt i forhold til risiko i egen kommune.

Er det planer for utvidet regionalt samarbeid i regionen?
– Vi ser fordelene med et utvidet samarbeid og har sendt brev til Vågå kommune med ønske om samtaler. 

Et utvalg har foreslått felles 110-sentral for Hedmark og Oppland, lokalisert til Elverum. Hva mener du om dette?
– For oss nord i dalen betyr det lite hvor sentralen er plassert. Jeg tror en felles sentral vil bli en god løsning. Da vil bemanningen øke og sentralen kan gi oss bedre service.

Nødnett er vedtatt utbygd i hele landet. Hvilke forhåpninger har du til det?
– Nødnett vil bli betydelig dyrere enn dagens systemer, men fordelen er at vi vil få bedre dekning enn i dag. Det vil bli merkbart og gjøre det lettere å kommunisere med de andre nødetatene.

Hvilke mål har dere for fremtiden?
– Vi har et mål om at ingen ansatte skal skades i innsats eller på øvelse. I tillegg har vi et mål om når innsats er iverksatt skal ikke situasjonen utvikle seg. 
– På den forebyggende siden er målet å gjennomføre tilsyn av alle særskilte B-objekter, noe vi ikke klarte i år. Et annet mål er å gjennomføre alle sentrale og lokale brannvernkampanjer.

Hvilke utfordringer vil dere stå overfor?
– Vi vil se flere naturskapte ulykker og må bygge opp utstyr og kompetanse for å håndtere dette. Vi har allerede hatt skred og vil få mer av dette. En annen utfordring er at trafikken gjennom kommunene vil øke da ny stamvei fra Ålesund er klar. Både trafikkmengde og tungtrafikk vil øke og vi vil nok se flere ulykker på spesielt fjellet mot Stryn, avslutter brannsjefen.


Sprinklet på 1841 meter

– Sprinkling har gjort oss tryggere og vi sover bedre om natta. Nå har vi et brannsikringsanlegg som sikrer bygningene hele året, sier vertskap og daglig leder av Juvasshytta, Anne Wangen.

Anne Wangen og Per Vole er fjerde generasjon som driver Juvasshytta som ligger på 1841 meter i Jotunheimen. Turiststedet, som har 100 sengeplasser, er åpent fra mai til september og har mellom 7.000 og 8.000 gjestedøgn i en sesong. Hytta ligger en snau times kjøring fra Lom sentrum. 
– Da vi skulle bygge en ny overnattingsdel i fjor bestemte vi oss for å sprinkle alt. De eldste bygningene er bygninger av treplank fra 1929 og de ville ikke være mulig å redde ved en brann. I tillegg var vi selvsagt opptatt av å sikre gjestene. Med bakgrunn i gode råd og veiledning fra brannsjefen og lang dialog valgte vi sprinkling, sier Wangen.

Anlegget er et lavtrykksanlegg levert av firmaet Preventus. Vann til slokkeanlegget kommer fra en 5.000 liters tank som tilsettes glykol om vinteren slik at det er frostbestandig. Et nødaggregat sørger for strøm ved strømbrudd. Anlegget kostet 1,4 millioner kroner. I tillegg har eierne påkostet 800.000 kroner i andre bygningsmessige brannverntiltak. Sikringsskap er også byttet ut i bygningene.
– Det er noen utfordringer med et slokkeanlegg i eldre bygninger på høyfjellet. Bygningene her står på permafrosten og beveger seg, og vi var redde for at det kunne gjøre det vanskelig å legge rør samt medføre fare for lekkasjer. Monteringen viste seg å gå greit da rørene ble lagt i takene. Resultatet er også veldig bra estetisk – jeg tror ingen legger merke til sprinklerrørene og dysene, sier Anne Wangen.

Juvasshytta har mange sesongarbeidere. Det setter krav til opplæring og gode rutiner. Men også her bidrar sprinkleranlegget til tryggere drift.
– Vi har mye folk her til tider og god stemning med levende lys. Vi har fortsatt kontrollrutiner, men det har blitt enklere for nattevaktene som vet at et branntilløp blir slukket og detektert tidlig. Nå er neste skritt å brannsikre Galdhøpigghytta. Der er det plass til 60 personer. For oss er det viktig å ha god sikkerhet på alle anlegg vi driver. Går det feil et sted mister vi kunder og inntekter. Vi tror og håper at det omfattende sikringsarbeidet gir stedet et kvalitetsstempel som folk etterspør. Så vil en reduksjon i forsikringspremien være et positivt gode. Det primære er uansett at ingen skades i brann eller at bygninger brenner ned, sier Wangen som roser brannsjefen for sin vennlige, men bestemte holdning til sikringsarbeidet. 
Brannsjef Festervoll er glad for den utviklingen han ser hos flere eiere av overnattingsteder. Seks steder som ligger på fjellet har nå installert sprinkleranlegg, flere vurderer slike tiltak nå.

– Generelt er det mye bedre forståelse for brannsikkerhet enn tidligere. Vi ser at internkontrollen er på plass med gode rutiner. Jeg synes det er på sin plass å gi ros til eierne som bruker store midler til brannsikring når midlene kunne brukes til mange andre formål.
 


Brannvernpris
Lom og Skjåk brannvesen opprettet for noen år siden en brannvernpris. Den kan deles ut til et særskilt brannobjekt som har utmerket seg spesielt positivt ved godt forebyggende arbeid og god organisering av brannvernarbeidet.
I 2010 gikk prisen til Krossbu Turiststasjon. Virksomheten har gjort mye for å gjøre det til et sted der brannsikkerheten til gjestene har stort fokus. Hotellet er sprinklet og det er installert vannbåren varme, heter det. Prisen er en brannøks med diplom. 


Lom og Skjåk brannvesen
Brannsjef og feier i hel stilling. Branninspektør i 60 prosent stilling.
24 deltidsmannskaper.
84 særskilte brannobjekter. 
Budsjett 3,3 millioner kroner. Kostnad per innbygger ca. 660 kroner.

Statistikk 2010:
Trafikkulykker: 11
Brann i bygning:   2
Pipebrann:    4
Annen brann:    2
Falsk alarm:    7
Skog/lyngbrann:   7
Bilbrann:     1
Totalt    34

 

COMMENTS