Savnet røykdykker

Dette er et scenarie vi alle frykter, men som det er viktig å være forberedt på. Norges brannskole skriver i en artikkel i «Brannmannen» nr. 6 2005 at alle brannvesen skal ha en rutine på hvordan man skal bistå en røykdykker som ikke kan komme seg i sikkerhet ved egen hjelp. Dette er en artikkel som forhåpentligvis kan gi ulike brannvesen tanker og ideer som kan være til hjelp ved utarbeidelse av en slik rutine og hovedmålsetningen er at problematikken blir diskutert i miljøet. En slik rutine beskriver et ubehaglig emne, men like fullt er det en rutine som alle brannvesen bør ha i sin HMS-mappe.

Grunnleggende retningslinjer
Det finnes så mange ulike scenarier at dersom man skal lage en prosedyre så kan man umulig lage en som dekker alle mulige hendelser der man savner en kollega. Det vi gjør riktig i det ene scenariet kan bli helt feil og direkte livsfarlig i det andre. Viktigst av alt er det at problematikken blir pratet om og ikke minst øvet på slik at vi har de grunnleggende retningslinjene på plass dersom uhellet er ute slik at man kan velge hvilke tiltak som måtte passe på det aktuelle skadestedet.

Det emosjonelle momentet
En redningsaksjon der vi har en kollega som er savnet og/eller sitter fast etter en bygningskollaps, vil være en svært spesiell oppgave å håndtere for alle involverte på skadestedet. Det emosjonelle momentet dette representerer kan gjøre oppgaven lettere, men også med stor sikkerhet vanskeligere. Å oppleve at en kollega er savnet og med stor sannsynlighet i livsfare er vårt verste mareritt og kravet om at man må holde hodet kaldt er nesten for mye forlangt, men likevel tvingende nødvendig. Den beste medisinen mot en panikkartet og hodeløs redningsaksjon er at man på forhånd har øvet på en tilnærmet lik situasjon og at alle er klar over de grunnleggende retningslinjer. Det er avgjørende at alle redningsmannskaper uansett hvilke oppgaver de har på et skadested blir involvert i slike øvelser for de vil garantert bli involvert dersom uhellet skulle være ute.

Man kan tjene på å ta seg tid til å planlegge innsatsen. Foto Lars Fossum

Nødrop
Nødropet MAYDAY eller BULLDOG må ikke kunne misforståes og være et klart signal til alle lyttende om at en brannmann/kollega er i en livstruende situasjon. Det er viktig at ingen misforstår dette. Nødropet betyr ikke at man for eksempel har funnet en propanflaske eller har oppdaget andre momenter som kan representere en fare. Nødropet bør repeteres tre ganger og øyeblikkelig etter at signalet er gitt, så må det bli en øyeblikkelig radiotaushet. Det er avgjørende for utfallet av redningsaksjonen at meldingen som nå kommer er så klar og utfyllende som mulig, tross den vanskelige situasjonen man befinner seg i.

Organisering
Det vil være store ulikheter på hvordan man organiserer redningsaksjonen etter denne meldingen i forhold til blant annet størrelse på skadested/objekt og hvilke scenarie man befinner seg i. Det viktigste er at et tilstrekkelig antall mannskaper møter ved det aktuelle basepunkt for å eventuelt gjøre en umiddelbar redningsaksjon. Det er minst like viktig at mannskaper det ikke er umiddelbart bruk for til denne innsatsen møter på en angitt møteplass slik at de kan bli satt til andre oppgaver som kan avhjelpe situasjonen.

Se skadestedet i sin helhet
Selv om en slik situasjon på mange måter kan kalles en unntakstilstand, så er det viktig at man ikke glemmer å se på skadestedet i sin helhet. Igjen avhengig av scenariet, kan situasjonen for nettopp den savnede og for redningsinnsatsen forverre seg betraktelig dersom alle settes inn i søket etter kollega og alle strålerør eller alt verktøy slippes. En slokkeinnsats i en annen del av objektet kan være like viktig som selve søket for å hindre at ikke situasjonen for den savnede forverrer seg ytterligere. Derfor er det viktig at ikke alle slipper strålerøret eller annet verktøy automatisk og ukritisk og løper til det aktuelle basepunktet. Dersom mannskap, som for eksempel bedriver slokkeinnsats som direkte har betydning for situasjonen i søksområdet, eller mannskap som jobber med hulltagning slik at man kan få frigjort branngassene i søksområdet, slipper det de har i hendene for å møte på basepunktet så kan dette være svært uheldig. Denne situasjonen krever en sterk og klar styring av innsatsen.

Sterk ledelse
En sterk og klar ledelse er nødvendig i alle situasjoner, men kanskje spesielt viktig i en slik situasjon. I slike situasjoner er tidsnøden ekstremt stor og den emosjonelle påkjenningen ekstrem så skadestedsledelsen må ta raske og konsise beslutninger. Det er opplagt at arbeidet på skadestedet, ved en slik hendelse vil komme inn i en annen modus der alle mannskaper som kan avses til det blir satt inn i redningsarbeidet med en helt klar målsetning. Lederen må distansere seg fysisk fra hendelsen og ta det berømte skrittet tilbake. Røykdykkerkoordinatoren er en meget sentral person i dette scenarioet. Han skal føre oversikt over innsatstid og i hvilke sektor de forskjellige dykkerlagene befinner seg. Det er derfor viktig at denne funksjonen blir etablert når man har et skadested med mer enn ett basepunkt.

Vurderinger
Assistanse
Vi det være behov for å rekvirere flere innsatsmannskaper og/eller materiell? Vil det være hensiktsmessig å rekvirere assistanse fra nabobrannvesen slik at man på skadestedet får mannskaper som ikke er like emosjonelt tilknyttet situasjonen?

Dører
Alle dører som kan tenkes å lede inn til søksområdet må åpnes. Man må selvfølgelig ikke i kampens hete glemme det branntekniske med hensyn til lufttilførsel, men man må sørge for at evakueringen av en bortkommen røykdykker ikke blir hindret av en låst dør. Avhengig av hvor god OBBO som er gjort og hvor mye informasjon som man sitter inne med, er det bedre å åpne for mange dører enn for få. Det må tas høyde for at røykdykkeren kan ha falt ned en etasje slik at man sørger for at evakueringsveiene også i denne etasjen blir tilgjengelige. Det bør også avgjøres om det er hensiktsmessig med søk fra andre angrepsveier enn den opprinnelige. En plantegning av objektet er opplagt av uvurderlig hjelp for planleggingen av innsatsen.

Vinduer
Det kan også være aktuelt å evakuere røykdykkere gjennom vinduer og det kan ofte være lettere for en røykdykker å finne et vindu enn en dør. Av den grunn må det legges til rette i så måte med eventuelt stige/høydemateriell.

Lys
Årsaken til at en røykdykker finner et vindu lettere enn en dør er åpenbar og lys/ledelys er et velkjent rømningsverktøy. Parallelt med at det utføres søk etter savnet dykker kan man avhjelpe situasjonen betraktelig slik at røykdykkeren selv kan finne veien ut. Vi kan rette lys inn gjennom alle aktuelle rømningsveier. Etter at man har åpnet en dør kan man også legge igjen en lykt i døråpningen som kan fungere som ledelys.

Vifter
Bruk av overtrykksvifter for å raskt bedre sikten og miljøet i objektet må absolutt vurderes brukt.

Varmesøkende kamera
Det er knapt noe verktøy som er bedre egnet enn et varmesøkende kamera når man skal søke etter, for eksempel en savnet røykdykker. (Det vil bli beskrevet mer om varmesøkende kamera og ulike tekniske hjelpemidler i neste nummer av «Brannmannen»)

Radiokommunikasjon
Et ryddig røykdykkersamband er en utfordring i spesielt større branner og man må anta at dette sambandet vil bli svært belastet etter en melding om savnet røykdykker. Dette er naturlig og det er selvfølgelig viktig at kommunikasjonen fungerer slik at man kan organisere en redningsaksjon, men samtidig kan dette representere en fare for den savnede. Vi vet kanskje ikke hvordan situasjon røykdykkeren befinner seg i og i verste fall så er det umulig å opprette radiokontakt med dykkeren. I en presset situasjon kan det hende at røykdykkeren bare har anledning til å sende en eneste gang og med et overbelastet røykdykkersamband er det ikke sikkert at denne meldingen kommer fram.

Det ideelle ville vært om alle bortsett fra en skiftet røykdykkerkanal umiddelbart slik at den ene utpekte kunne konsentrere seg fullt og helt om å opprette radiokontakt med den savnede og samtidig ha kontakt med 110-sentral og resten av skadestedet. Med det røykdykkersambandet de fleste brannvesen har i dag vil det innebære en viss forsinkelse av redningsaksjonen dersom man skal bytte kanal, og det vil sannsynligvis være urealistisk å kreve at et kanalbytte skal bli gjennomført.

Man må uansett forsøke å lytte til den/de savnede og søke kontakt. Den savnede har førstehånds informasjon om sin egen situasjon og dersom man skulle gå glipp av denne informasjonen så ville det være tragisk. Uansett om røykdykkeren har informasjon som kan avhjelpe redningsinnsatsen eller ikke, så vil det naturligvis være en stor trygghet i at vi har radiokontakt.

Med det nye digitale sambandet skal det være mulig for 110-sentralen å flytte den aktuelle røykdykkerradioen over til en annen gruppe. Det vil si at man på anmodning kan sørge for at den savnede røykdykkeren kun kommuniserer med en gitt person på skadestedet og at det kun er disse to som opererer på denne kanalen. Om denne personen er røykdykkerkoordinator, dykkerleder eller innehar en annen funksjon er av mindre betydning så lenge man har en kontinuerlig og uforstyrret radiokontakt med den savnede.

Hvordan søke etter savnet røykdykker
Man kan spørre seg om hva som kan gjøres annerledes ved et slikt søkt kontra andre ordinære søk. Den største forskjellen er at man søker etter en kollega og man må ta høyde for at det emosjonelle momentet vil virke sterkt inn på oss. Det er opplagt at den aktuelle røykdykkerlederen har en nøkkelrolle og dersom lederen bestemmer seg for å igangsette en redningsaksjon selv så må det hurtigst mulig etableres en ny sikringsmann. Dersom makkeren til den savnede røykdykkeren er tilgjengelig så vil han/hun ha verdifull informasjon som vil avhjelpe søket.

Dersom utlegget ligger på plass så er det viktig at man ved fremrykning langs dette ikke bare anser dette som en transportvei med strålerøret som mål, men søker på begge sider av slangen. Dersom en røykdykker har kollapset på grunn av for eksempel overoppheting, er det ikke unaturlig at han/hun vil være å finne i nærheten av utlegget. Det har også vært eksempler på at røykdykkere på grunn av overoppheting har gått rundt som søvngjengere uten å vite hvor de er.

Dersom man ikke kan oppnå kontakt med den savnede er det siste stedet røykdykkeren ble sett et godt utgangspunkt for det videre søket. Husk at den savnede vil tenke som deg og man må spørre seg om hva en selv ville gjort dersom man var i samme situasjon på det samme stedet. Det er hevet over enhver tvil at en varmesøkende kamera vil være til uvurderlig hjelp i en slik situasjon. Et slikt kamera gjør nærmest natt til dag og kan være det verktøyet som blir avgjørende for at redningsaksjonen blir vellykket.

Hva gjør røykdykkeren?
Røykdykkere som erfarer at de ikke vil klare å ta seg ut på egen hånd, må på et tidlig tidspunkt melde dette til røykdykkerleder. Erfaringer fra andre land er at dykkerne kvier seg for å melde MAYDAY og venter for lenge. Nødropet bør repeteres tre ganger.
Dersom en røykdykker ikke ser seg i stand til å evakuere et objekt med egen hjelp innen kort tid, så er det særdeles viktig at dykkeren ikke venter for lenge med å varsle med nødanrop. Etter nødanropet skal det være 100 % radiotaushet og kanalen er forbeholdt meldingen som nå kommer.

Meldingen må være så presis, tydelig og kort som mulig. Røykdykkeren må identifisere seg og fortelle hva problemet består av og han/hun må etter beste evne fortelle hvor han/hun befinner seg. Det er også en fordel om røykdykkeren kan fortelle hvor mye luft han/hun har igjen. Når man er desorientert og befinner seg i et livstruende miljø er det nesten for mye forlangt at man skal holde hodet kaldt, men det er i slike tilfeller man må nyttiggjøre seg av sin opplæring og erfaring. Røykdykkeren vet at det på dette tidspunkt er satt store ressurser inn for å bistå og det er viktig å komme bistanden i møte.

Det vil bli lyst inn gjennom vinduer og det vil hele tiden være en kollega som forsøker å kontakte røykdykkeren via røykdykkersambandet. Dersom han/hun er skadet og ute av stand til å bevege seg over større avstander vil det avhjelpe situasjonen at røykdykkeren legger seg på gulvet inntil en vegg da det er langs veggen det første søket vil bli gjennomført.

Han/hun bør bruke sin egen lykt aktivt for på den måten å fortelle hvor han/hun er. Dersom den ene parten av en røykdykkerlag blir borte så må den gjenværende røykdykkeren vurdere om det er nødvendig at han/hun går ut av objektet. Dersom det er tilrådelig å bli på samme plassen som man var da makkeren ble borte, så har røykdykkerlaget/lagene et bedre utgangspunkt for å finne den savnede. Så lenge utlegget ligger på plass så har også den savnede bedre muligheter for å finne veien tilbake.

Ingen innsats
Vi må innse at vi i det verst tenkelige tilfelle ikke kan igangsette en redningsaksjon fordi faren for redningsmannskapene er overhengende. Til tross for at det er en god venn og kollega som trenger assistanse så må vi også i dette tilfelle avgjøre om innsatsen kan utføres uten at redningspersonell havner i samme situasjon som den tilskadekommende. Det blir skadestedsledelsen som må ta en eventuell avgjørelse som kan innebære en mer passiv innsats.

Brannmannen vil i neste nummer ta for seg forslag til rutiner ved savnet røykdykker ved bygningskollaps samt hvilke tekniske hjelpemidler som finnes på markedet som kan være til uvurderlig hjelp under søk.

www.brannmannen.no
 

Ulike nødrop 
Det må sies å være svært uheldig at det opereres med flere enn et nødanrop i brann-Norge. Noen brannvesen bruker «Bulldog» eller «Pan» og andre «Mayday». På større skadested jobber ofte nabokommuner sammen og misforståelser kan oppstå dersom uhellet skulle være ute. Med nytt digitalt samband vil også sannsynligvis kommunene i større grad bli satt sammen i grupper ved brannsamarbeid. «Brannmannen» tar ikke stilling til hvilke av nødropene som bør benyttes, men anbefaler at brann-Norge kan enes om en av dem.