Samvirke på forurenset skadested

HomeCBRNE

Samvirke på forurenset skadested

Ulykker eller viljestyrte hendelser hvor kjemikalier, eventuelt stridsmidler er involvert vil gi innsatsmannskapene store utfordringer. Heldigvis er dette hendelser som inntreffer svært sjelden. Allikevel forventes det innsats fra mange aktører når hendelsen eventuelt er et faktum. Det er derfor viktige å ha gode planer og ressursoversikt, samt avholde øvelser i egen region.

De mest omtalte hendelsene er Seveso-ulykken i Nord-Italia 10. juli i 1976 og sarinangrepet i Tokyo 20. mars i 1995.  Seveso-ulykken var et ukontrollert utslipp av Triklorfenol, et mellomprodukt i fremstilling av et desinfeksjonsmiddel. Her ble hundrevis av mennesker evakuert fra området rundt fabrikken, det ble gjennomført omfattende nødslakting av husdyr og avlinger ble destruert. 
Etter sarinangrepet i Tokyo søkte 5500 til sykehusene, hvorav 688 kom i ambulanse. Ca. 1000 var skadet og 12 personer døde. Dette viser at det er en formidabel innsats som iverksettes ved denne type hendelser.
Slik som samfunnet utvikler seg med oppskrifter på nett, påvirkning via sosiale medier, økt krav til effektivitet innen kjemisk industri og øket transportmengde med ymse tilstander på kjøretøy, kan vi ikke si at en slik hendelse ikke vil kunne skje i Norge.
Vi har erfart opp gjennom årene fra reelle hendelser og fra øvelser innen temaet «farlig gods» at det et variert kunnskapsnivå hos innsatsmannskaper og det er ofte mangel på en optimal ressursutnyttelse.
Særlig der det er et stort antall pasienter som trenger rens (dekontaminering) ser vi det blir en opphopning av pasienter før og ved rensestasjonen. Etter min mening har det vært stilt et unødvendig høyt krav om detaljert rens før ambulansepersonell kan starte pasientbehandling og transport. 

Minimums-(livreddende) rens:
Jeg har i mange år hatt fokus på farlig gods, og blant annet stilt spørsmål om hva som er nødvendig rens av forurenset pasient.  Det var først i 2007, etter at jeg kom i kontakt med Nasjonalt senter for NBC-medisin ved Helge Opdahl og Anders Dybwad, at det ble gitt et tydelig svar på hva som er minimumsrens. 
Senteret har utarbeidet en Håndbok i NBC-medisin, hvor det blant annet står beskrevet minimums-(livreddende) rens:
1.    Fjern klær og sko, klipp vått hår og skjegg.
2.    I tillegg, spyle med vann.
3.    I tillegg også vask med såpe og avspyling med vann.
NB. denne håndboka ligger åpent på nett. www.oslo-universitetssykehus.no/nbc 
Dette betyr at vi kan utføre en tilstrekkelig rens med den temperaturen vi har på vannet på mannskapsbilene. Temperaturen kan, om ønskelig, lett økes ved å etablere en “varmtvannssløyfe” hvor vi utnytter friksjonsvarmen i brannpumpa. 

Hvordan kan vi bli mer effektive?
På tverretatlige møter i vår region (Operativt lederforum, OLF) ble temaet diskutert, og vi så et behov for å bli mer effektive på denne type skadesteder. Erfaringen viste at det tar for lang tid før det startes pasientbehandling og kjemikaliedykkere ble dårlig utnyttet ved at de i tillegg til evakuering av pasienter, også ble opptatt med rens av pasientene. Her så vi en stor fordel ved at ambulansepersonell med vernedrakter og åndedrettsvern kunne bistå med rens og pasientbehandling. Dette ved rensestasjon (saneringspunkt) innenfor indre sperring. For å definere størrelsen på hendelsen, satte vi et tall på mer enn fem forurensede pasienter før vi iverksetter innsats med ovennevnte ambulansepersonell. 
Dette var nye tanker, samtidig som det ikke endrer inndelingen av skadestedet. 
Ser vi på hvordan Veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking i kapittel 7.2 beskriver opprettelsen av avsperring rundt et skadeobjekt, er det ingen endringer på dette. Vi har ytre sperring mot publikum, og indre sperring som markerer avgrensningen mot sonen nærmest skadestedet som krever særskilt verneutstyr.

Definere soner:
Innenfor indre sperring har vi alltid, bevisst eller ubevisst, operert med to soner. Kjemikaliedykker går inn og evakuerer pasienter ut fra et farlig område/sone, til et mer trygt område/sone. Denne trygge sonen er fortsatt innenfor indre sperring, og her etableres sanerings-/rensestasjon.

For å gi et bedre bilde av skadestedet har vi valgt å beskrive sonene, og følger de internasjonale betegnelser på disse sonene. Dette brukes både i Sverige og Danmark.

  • Hot zone: Det farlige området hvor kun personell med riktig kompetanse og verneutstyr kan opptre.
  • Warm zone: Innenfor indre sperring ved rense-/saneringsplass. Krav om åndedrettsvern og vernebekledning på grunn av forurensninger fra pasientene.
  • Cold zone: Området mellom indre og ytre sperring. Ingen spesielle krav til verneutstyr.

Ambulansepersonell med nødvendig opplæring og verneutstyr vil oppholde seg i warm zone. De er formelt underlagt operativ leder helse, men bør oppholde seg så nær basepunkt at kjemikaliedykkerleder kan observere dem. Ved spesielle tilfeller kan det være behov for at grensen mellom hot zone og warm zone skal markeres.
I Oslo var det lett å innføre denne måten å organisere oss på siden vi bare er ett brannvesen, ett politidistrikt og Oslo og Akershus ambulansetjeneste. Vi har et aktivt Operativt Lederforum (OLF) som består av politiets innsatsleder, operativ leder helse og brigadesjefer. Videre har vi et nært samarbeid med Nasjonalt senter for NBC-medisin. 
Det blir, i regi av OLF, avholdt årlige øvelser og seminar innen temaet “farlig gods” om viljestyrte handlinger med mer. Øvelsene avholdes ofte i samarbeid med aktuelle bedrifter eller institusjoner. Øvelsene viser at ambulansepersonellet bidrar på en svært effektiv måte, og at dette er en optimal måte å samhandle på.

Ressurser og ansvarsforhold
Jeg har fått flere henvendelser fra kollegaer i andre brannvesener som stiller spørsmål ved denne organiseringen. Dette går på om det kreves flere ressurser fra brannvesen for å markere enda en sone, og det er spørsmål om ansvarsforholdet mellom fagleder brann og ambulansepersonellet.

Jeg ser ingen grunn til at dette vil kreve flere ressurser fra brannvesen, da det i utgangspunktet ikke er behov for å måtte sperre av mot hot zone. Her kan det i de aller fleste tilfeller være nok å beskrive hvilke bygning, antall meter fra kjøretøy eller liknende om hva som defineres som hot zone. Det er fagleder brann med sin fagkompetanse som gir klarsignal til renseinnsats med bruk av ambulansepersonell.  Organisatorisk er ambulansepersonellet underlagt operativ leder helse, som ut i fra faglige råd fra fagleder brann gir endelig tillatelse til deres innsats.
Det er helsevesenet selv som er ansvarlig for nødvendig opplæring av egne mannskaper, og å utføre vedlikehold av eget utstyr. 
I følge opplysninger fra «Nasjonalt senter for NBC-medisin», er det per dags dato gitt opplæring av ambulansepersonell, og det er levert vernedrakter og filtermasker til alle landets helseregioner. Totalt er det delt ut over 2000 stk.

COMMENTS