Samarbeidet mellom Lindås og Meland innen beredskap ble etablert i 1995 etter en vertskommunemodell med Lindås kommune som vert. I dag har Lindås og Meland brannvern (LMB) 45 ansatte pluss seks vikarer.
Det brannforebyggende arbeidet er organisert gjennom Nordhordaland og Gulen interkommunale brannforebyggende avdeling, som er et samarbeid mellom kommunene Gulen, Masfjorden, Modalen, Radøy, Solund, Austrheim, Fedje, Lindås og Meland.
NGIB har fire ansatte – branninspektørene Frode Langeland og Ole Johan Ingebrigtsen, branningeniør Cathrine Lie og fagleder Leif Atle Træland. De fire ansatte har ansvar for hver sine kommuner hvor de utfører tilsyn, gjennomfører kurs og brannøvelser og ikke minst informerer og motiverer om brannvern.
NGIB har siden starten i 2000 hatt stort fokus på opplæringen av skoleelever og barnehager i brannvern med gode resultater. Fagleder Leif Atle Træland har vært og er en stor ildsjel for arbeidet med brannverninformasjon. Alle 1. og 6. klassinger i kommunene får brannvernopplæring, ca. 1100 elever årlig. I tillegg jobbes det opp mot eldre hjemmeboende og mot barnehager.
LMB har brannstasjoner i Lindås og i Knarvik hvor administrasjonen, NGIB og den dagkasernerte styrken er lokalisert. Brannvernet ledes av brannsjef Gjert Holtan og avdelingsleder beredskap Nils Medaas.
De to kommunene har ca. 22.000 innbyggere fordelt på et areal på 566 km2. Den klart største risikoen i kommunene er Mongstad-anlegget som ligger på grensen mellom kommunene Lindås og Austrheim. Men Statoil-anlegget, med eget stort profesjonelt industrivern, utgjør samtidig en styrke for det lokale brannvern ved at det bidrar med beredskap hvis nødvendig ved hendelser i kommunene. Flere av de ansatte ved Mongstad-anlegget er deltidsbrannmenn i LMB og bidrar med kunnskap ved hendelser på anlegget.
Den vanligste risikoen i kommunene er imidlertid trafikkulykker som krever menneskeliv hvert år. Bare i sist desember og januar gikk tre menneskeliv tapt på veiene i de to kommunene. En kombinasjon av mye trafikk, en E39 som går langs kysten og er utsatt for vekslende værforhold, samt stor fart er årsakene.
I tillegg har brannvernet mange hendelser i tilknytning til sjøen. Tidligere i år kjørte en bil i vannet i Lindås med et lite barn hvor bestefaren prøvde å redde barnet. Barnet ble tatt opp av vannet av mannskaper fra LMB samtidig som redningsdykkere fra Bergen brannvesen ankom. Man ser også at det er stadig mer fokus på miljø og brannvernet har mange oppdrag i forbindelse med forurensning på sjø. LMB har depotstasjon for IUA Nordhordaland.
Faren for naturskapte ulykker er relativt lav i kommunene viser ROS-analysene. Verken ras, skred eller flom anses som store risikoer.
Brannsjefen inngår som fast medlem i kommunal kriseledelse og er samtidig sterkt medvirkende i overordnet ROS-arbeid i begge kommunene.
Stolt av å være «pyse»
Varabrannsjef Nils Medaas leder beredskapen i LMB. Han er sterkt opptatt av at brannvernet skal være serviceinnstilt og samarbeide på bred front.
– Vi samarbeider til daglig og gjennom prosjekter med veldig mange etater og organisasjoner. Det gir styrke da ulykkene skjer å kunne kjenne hverandre og det hjelper oss å nå ut med vårt budskap til flest mulige.
LMB har i de siste tre årene investert 14 millioner kroner i tre nye biler. Knarvik sin Scania mannskapsbil er utstyrt med blant annet redningsverktøy, løfteputer, IR-kamera, hjertestarter og CAFS-anlegg, mens det siste tilskuddet, Scania mannskapsbilen til Lindås, er utstyrt med blant annet redningsverktøy, løfteputer, IR-kamera og skjærslokker. I tillegg er en Scania tankbil med 10.500 liter stasjonert ved Knarvik stasjon. Brannvernet er godt fornøyd med de moderne slokkeverktøyene.
– Både CAFS-anlegget og skjærslokkeren er kjøpt inn primært som risikoreduserende tiltak. Hos oss skal en av disse brukes først som begrensende tiltak i en innsats hvis vi ikke har klare indikasjoner på at det er folk inne. Da røykdykker vi først. Jeg er stolt av å være «pyse» i denne sammenhengen, sier Medaas.
Tilbyr gratiskurs
LMB har gått nye veier for å rekruttere deltidsbrannmenn. Et av tiltakene er et gratis kurs for interesserte som går over 40 timer og gir innsikt i alle fagområdene. Kurset er helt uforpliktende, men det gir et fortrinn ved søknad samtidig som det gir brannvernet en mulighet gjennom kurset til å vurdere personens egenskaper som brannmann.
I området bor mange som arbeider på oljeplattformer. Disse jobber turnuser med flere uker fri og brannvernet har ansatt flere av disse er deltidsbrannmann. Ved å være fleksibel på bytte av vaktuker kan man benytte disse som har god teknisk innsikt og stor sikkerhetskunnskap.
Også på utdanningsområdet har LMB vært i front. Gjennom den etablerte Hordalandsmodellen er størstedelen av deltidsbrannmennene i 10 kommuner i regionen i dag utdannet. Modellen kom i gang i 2005 og er lagt opp med kombinasjon av innleveringsoppgaver og forelesninger. Utdanningen avsluttes lokalt med fire dager med praktiske øvelser. Undervisningen foregår på mange av regionens brannstasjoner og det brukes lokale krefter, som er godkjente av brannsjefene.
Tverrfaglig samarbeid
Med utgangspunkt i de mange trafikkulykkene i regionen er det etablert et tverrfaglig samarbeidsutvalg (TSU) med representanter fra blant annet brann, politi, ambulanse og Trygg Trafikk. Utvalgets klare mål er å redusere antall ulykker og for å oppnå dette arbeides det spesielt mot risikogrupper som russ. Alle avgangselever på videregående skoler i Nordhordaland, mellom 350 og 400 årlig, får informasjon om hvordan en trafikkulykke rammer. I informasjonen brukes både etterlatte foreldre etter trafikkoffer og utrykningspersonell.
– Det er en gripende forestilling når foreldre prater om de barn de mistet i en trafikkulykke. Vi arrangerer også en redningsdag med demo av en trafikkulykke og deltar på andre lokale arrangementer. I tillegg tar vi kontakt med de som er rammet av en ulykke for å gi de støtte og hjelp. Alt er forankret lokalt, noe som er viktig, sier Medaas.
Det enkle er best
Å finne en velfungerende modell for rapportering av feil og avvik kan være utfordrende spesielt i brannvesen med deltidsmannskaper som har en annen hovedarbeidsplass. I LMB har de løst det med at hvert mannskap har sin blokk kalt Melding om hendelse. På blokka kan man fylle ut om hendelser var godt utført, om det var personskade, om det var en nestenulykke, om det gjaldt utstyr eller om det gjelder forslag til forbedring. Her beskriver man kort hendelsen og kommer med forslag til tiltak og forbedring.
Brannmester Ståle Hauge mener systemet fungerer godt.
– Tidligere så vi at halvparten av meldingene gjaldt feil ved utstyr. Etter at vi har fått dagkasernert styrke ser vi at det er færre meldinger om feil, men desto flere forslag til forbedringer. Det viser at vedlikeholdet er bedre og at folk tenker sjøl. Det er også viktig å ha med rubrikken Godt utført for å synliggjøre det som er bra. Vi har i tillegg valgt å ikke bruke avviksbegrepet fordi det er negativt, sier Hauge.
LMB har siden 2002 hatt en kollegastøtteordning. Den kom som følge av flere traumatiske ulykker. En ressursperson fra ambulansetjenesten har siden oppstarten blitt brukt. Etter ulykker med dødsfall er alle pliktige til å delta på defusing og debriefing.
– Dette er veldig godt mottatt og vi har bare gode erfaringer med dette. Vi har også brukt systemet ved hendelser av personlig art for brannfolkene, sier brannsjefen.
Brannmannen stilte Holtan og Medaas noen spørsmål om aktuelle saker:
Hvilke synspunkter har dere på forslag til ny utdanningsmodell?
– Jeg er glad for at en fagskolemodell ble valgt. Det gir mest riktig tilnærming til yrkets praktiske sider. Jeg er også fornøyd med den lokale tilpasningen som foreslås i utdanningen av deltidsmannskaper. Det viktigste nå er at man enes om disse forslagene og kommer i gang, sier Medaas.
Hvilket syn har dere på felles nødsentraler og felles nødnummer:
– Veldig positiv til det. Jeg er ikke bekymret og tror dette vil gi en bedre kvalitet og bedre samordning av nødetatene, sier Medaas.
Jobbes det med regionalt samarbeid?
– Vi har veldig gode formaliserte samarbeid med nabokommunene og drar nytte av spisskompetansen som Bergen brannvesen sitter med. I vår region er imidlertid kommunesammenslåinger en het politisk debatt og et samarbeid må komme som resultat av politiske prosesser, sier Holtan.
Hvilke mål har dere?
– En ny brannstasjon og å sørge for at brannvernet er en attraktiv arbeidsplass. Brannstasjon er prosjektert og vi håper på byggestart neste år. Det vil bety et stort løft og gjøre arbeidsforholdene bedre. På kort sikt ser vi fram til å få ny redningsbåt og kommandobil som ligger ute på anbud. Også er vi veldig opptatt av vår hovedparole «Vi er eit» for å spleise sammen heltid og deltid, avslutter Holtan.
Fakta:
Bemanningen i Lindås og Meland brannvern er sammensatt slik:
Beredskap: 5 heltid og 45 deltid (pluss 6 vikarer)
Feieravdelingen: 4 heltid og 1 lærling
Forebyggende: 4 heltid
Administrasjon: brannsjef/vara: 2 heltid
Totalt: 16 heltid og deltid
Beredskapsavdelingen 12,9 mill. kr, feieravdelingen 2,4 mill. kr og NGIB 2,6 mill. kr. Totalt 17,9 mill. kr. Av dette bekoster Lindås kommune ca. 10 millioner kroner. Resten er fordelt på andre kommuner etter innbyggerantall.
Statistikk 2011 (utdrag)
Brann i bygning 36
Unødig alarm 47
Trafikkulykke 31
Akutt forurensning 14
Ambulanseoppdrag 7
Båtoppdrag 7
Totalt 202
COMMENTS