Ordningen er åpen for tilslutning av andre brannvesen og boligalarmselskap og skal forvaltes av partene i felleskap.
– Det er viktig for brannvesenet å få et ryddig forhold til boligalarmselskapene samtidig som det skal være forutsigbart hvordan vi som offentlig utrykningsetat reagerer på varsel fra boligalarmselskaper. Samtidig ønsker vi færrest mulig unødvendige utrykninger, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo.
Samarbeidsordningen er en følge av den situasjonen som oppsto da Skien og Fredrikstad kommune tapte saken mot vaktselskapene tidligere i år om gebyr for unødvendig utrykning til boligalarmer.
Partene i arbeidet med ordningen erkjenner forskjellige utgangspunkt for hvilke regler som bør gjelde for varslinger, men har anstrengt seg for å finne en midlertidig ordning i påvente av en avklaring på om området blir lovregulert, heter det i en pressemelding.

Klarlegger rutiner og kompensasjon
Samarbeidsordningen innebærer at dialogen og rutinene ved utløsning av røykdetektor blir mer avklart mellom de involverte brannvesen og boligalarmaktører. Ved at boligalarmaktørene får klarhet i hvilke situasjoner som skal eller ikke skal varsles, åpner det for færre varslinger til 110-sentralene og eventuelt påfølgende utrykninger fra brannvesenet.
Ordningen har også en insitamentordning for å unngå de varslinger som i utgangspunktet ikke er ønsket. Boligalarmaktørene vil blant annet kompensere et økonomisk beløp på 2.800 kroner (3 ganger rettsgebyr) ved unødvendig alarmering av brannvesen.
– Når det gjelder betalingen for unødvendige utrykninger så vil dette være en standard som gjelder for kasernerte brannvesen. For deltidsbrannvesen vil kostnadene til unødvendige utrykninger være høyere, sier Myroldhaug.

I ordningen heter det at i avtale mellom kunde og boliglarmselskap kan ikke selskapet forplikte kommunalt brannvesen. Boligalarmselskapet skal i utgangspunktet selv løse forpliktelsen de har overfor sine kunder. Boligalarmselskap kan derfor ikke markedsføre innen avtalen at brannvesenet automatisk rykker ut ved utløst detektor.
Varslingsordningen innebærer at alarmselskap skal varsle 110-sentral umiddelbart hvis eier oppdager brann selv eller hvis kamera i bolig viser røykutvikling eller brann. Ved elektronisk varsel fra bolig skal alarmselskapet ringe kunde for å avklare behovet for utrykning. Hvis kunden ikke svarer innen rimelig tid sendes vekter fra alarmselskapet til kunden. I tillegg varsles 110-sentralen:
– Når èn detektor som gir gjentatte varsel er utløst minst to ganger eller dersom Cancel-melding (melding om tilbakestilling til normal status) ikke er mottatt innen rimelig tid.
– Når èn detektor er utløst i et alarmsystem med detektor(er) eller tekniske begrensninger som gjør at det ikke kan gis gjentatte varsel eller ikke gis Cancel-melding.
– Når det foreligger annen indikasjon på brann etter alarmselskapenes vurdering.
Brannvesenet vurderer til enhver tid utrykningens prioritet i forhold til andre samtidige oppdrag og beredskapsnivået.
Samarbeidsordningen er i utgangspunktet en midlertidig ordning. Det vises i denne sammenheng til Stortingsmelding nr. 35 og eventuelt påfølgende lovgivning hvor forholdet mellom boligalarmselskap og brannvesen forhåpentligvis vil bli regulert, heter det i formålet i samarbeidsordningen.

Avventer forskriftsbehandling
Brannsjef Leif Johansen fra Fredrikstad representerte en av partene under rettsaken mellom brannvesen og vaktselskaper i vår. Hva mener han om samarbeidsordningen som nå er inngått mellom noen brannvesen og vaktselskaper?
– Det er positivt at partene har nærmet seg, men på prinsipielt grunnlag er det ønskelig å få spørsmålet avklart gjennom en forskriftsbehandling. Det vil sikre lik praksis over hele landet og forhåpentligvis vil det gi føringer for hvordan brannvesenet skal prioritere boligalarmer. Så langt velger vi å forholde oss til gammel avtale fordi vi mener den nye avtalen har enkelte svakheter blant annet i form av dårlig godtgjørelse for unødvendige utrykninger. 2800 kroner, som avtalen sier, er for lavt til å dekke våre kostnader. Vi ønsker også presiseringer i en avtale som sier at minimumskravet må være helårsbolig med kjørevei og vi ønsker at brannvesenet skal sikres hensiktsmessig adgang til de boligen det gjelder. Vi kan ikke dekke fritidsboliger langt ute i distriktene, det kan i enkelte tilfeller redusere beredskapen betraktelig, sier Johansen.

Brannvesen i Nedre Romerike, Oslo og Asker og Bærum har inngått samarbeidsavtale med vaktselskapene Securitas Direct, Vaktservice og Sektor Alarm om rutiner ved varsling til brannvesenet om utløste boligalarmer. Avtalen er åpen for tilslutning av andre brannvesen og vaktselskaper.