Stavanger lufthavn Sola – brann- og redningstjeneste

HomeMateriell/Stasjoner

Stavanger lufthavn Sola – brann- og redningstjeneste

Brann- og redningstjenesten ved Stavanger Lufthavn Sola var frem til 1. juli 1984 en del av Forsvarets ansvar. Forsvaret hadde egen brannstasjon på den militære delen av flyplassen, der de også hadde ansvaret for brannberedskapen til Sola kommune. Da forsvaret ga beskjed om at de ville legge ned denne tjenesten på Sola lufthavn, fikk både kommunen og lufthavnen et arbeid med opprette en ny brann- og havaritjeneste.

Luftfartsverket som i dag heter Avinor måtte da bygge ny brannstasjon og ansette nye brannmannskaper. Sola kommune inngikk et samarbeid med Stavanger brannvesen som idag er en del av Brannvesenet Sør-Rogaland.  De ansatte brannmannskapene i Forsvaret fikk tilbud om ny jobb hos Luftfartsverket, nå Avinor.
– Målet for brann- og redningstjenesten er å redde mennesker og dyr samt å slokke branner så raskt som mulig. De skal være i beredskap for at flytrafikken på flyplassen skal ha lov til å lande etter krav fra ICAO som gir krav til hvordan beredskapen skal være på alle flyplasser i verden, sier driftsjef Stig Jone Nevland i Avinor.
Det vil i løpet av 2011/2012 komme en helt ny generasjon brannbiler til Sola som er mye større og med mye mer utstyr enn det de har nå. Det gjør at de må bygge ut brannstasjonen. Det blir Rosenbauer som bygger disse i Østerrike av merket Panther.
I dag er flyplassen klassifisert i kategori 8 som sier at fly med inntil 180 personer får lov å lande. Med de nye bilene vil en få mulighet til å bli kategori 9 med det samme antall mannskaper. Større fly kan da lande.

Arbeidsoppgaver
På Stavanger Lufthavn Sola er brann- og redning og plasstjenesten en delt oppgave som blir utført av de samme mannskapene. Det er kun Gardermoen i dag som er stor nok til ha delt tjeneste. Heldigvis er det ikke hver dag at fly har problemer og trenger assistanse fra lufthavnens mannskaper. Det er 6 lag (av 6 mann) som rullerer på å være på vakt ved brannstasjonen og arbeidet med vedlikehold av flyplassen. Av vedlikehold kan nevnes at om vinteren er det snøbrøyting som krever mest arbeid. Om høsten og våren er det trekkfugler som setter seg ned inne på flyplassen som skaper fare for flytrafikken. Her tas det i bruk skytevåpen for å skremme, og mange andre ting.

Ingen forebyggende avdeling
Det er ingen forebyggende avdeling på Sola, men det er en person i 50 prosent stilling som er brannvernleder. Bygningsmassen er så stor at det er nødvendig med en som har hovedansvaret for brannforebyggende arbeid. Vedkommende holder nå på å oppdatere seg på lovverk, regelverk og prosedyrer innen brann. I tillegg jobbes det mye med brannforebyggende tiltak i Flyterminalen.

Samarbeid med Brannvesenet Sør-Rogaland og Rogaland Politidistrikt
– Lufthavnen er definert som et industribrannvern, sier Nevland, så av den grunn er de underlagt det stedlige brannvesen som er Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.
De har også et godt samarbeid med alle nødetater og da spesielt Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, som også bruker øvelsesfeltet på flyplassen til brann- og røykdykkerøvelser for egne mannskaper. Det blir gjennomført flere felles øvelser på flyplassen. En gang i året blir det arrangert en stor samarbeidsøvelse der alle nødetater er med. Når Avinor melder om fly som har alvorlige problemer, møter alle nødetatene opp i beredskap på flyplassen.

Øvelse og opplæring
I disse dager holder Avinor på Stavanger Lufthavn på med å bygge opp et helt nytt øvelsesfelt til 3,5 millioner kroner på Sola, der en får ny simulator for fly. De får også et miljøvennlig øvelsesfelt som bruker gass for å simulere brann. Det blir bygget nye containere for øvelser med røykdykker og det vil og bli eget tårn for røykdykking. Det blir også en egen container til bruk for å vise overtenning. Det skal stå ferdig før nyttår i år.

Beredskapen
På dagtid er de seks mann på vakt, men på nattid er det fem mann. Det er en leder og en nestleder pluss fire lufthavnbetjenter. Hver bil er bemannet med en mann og en mann er i lufthavnvakten. Det er vanlig at den personen som sitter i vakten også kjører brannbilen.  
Mannskapene er på vakt 24 timer i døgnet og har ikke sovende vakt. På kveld og natt da det ikke er flygning, er det vedlikehold av hele flyplassen med vask og renhold av oppstillingsplassene til flyene m.m.  Nesten alle er utsjekket som røykdykkere og har minst èn varm og to kalde røykdykkerøvelser i året. Over 30 mann er godkjente røykdykkere.

Ansvarsområde
Ved ulykker har Avinor ansvar for beredskap og utrykningsplikt innen for gjerder på flyplassen samt 1000 meter i hver ende av rullebanene på utsiden av flyplassen. Dette gjelder også ut i sjøen både i Sømmebukten i innflygningen til bane 18-36 og på Solastranden på bane 11-29.  Når det gjelder utrykningstid sier lovverket at en skal være framme ved havaristen innen 120 sekunder, og en skal ha startet slukkearbeidet innen 180 sekunder. Når et fly brenner, vil temperaturen inne i flyet stige veldig fort, slik at etter 2 minutter vil temperaturen være over 200 grader. Det gjør at de må være meget raske på plass for både kjøle ned varmen og slukke brannen slik at personene kommer i sikkerhet.
Hvis det skjer en trafikkulykke på utsiden av flyplassen, vil de kjøre ut etter anmodning fra politiet eller brannvesenet.

Båttjenesten
Avinor har en 33 fot aluminiumsbåt av merket ”NOMA” liggende i Sømmevågen i Hafrsfjord ved innflygningen til bane 18. Båten går ca. 30 knop og har en flåtekapasitet til 180 mann. I tillegg har de en Zodiac gummibåt som står på båttralle på brannstasjon og som kan settes ut på Solastranden på fast tilrettelagt plass. Den har to flåter til 70 mann. I tillegg har de en steadybåt som også tar resten av flåtekapasiteten, som også der skal være 180 personer. Det er et krav at flyplassen skal ha en flåtekapasitet på det antall personer som normalt får lov å lande på flyplassen.

Varsling og samband
Ved alarm, varsler flytårnet. Men er det et fly som har problemer i luften, så vil flytårnet varsle dette pr telefon. Lufthavnsvakten har også direkte linje til 110-sentralen på Stavanger brannstasjon. Det er i tillegg en del bygninger rundt om på flyplassen som de overvåker med alarmtilknytning. Går det alarm fra disse vil de varsle brannvesenet på direktelinjen til 110-sentralen. Fra 2010 vil det bli ny driftsentral med tv-overvåkning av hele flyplassområdet, det vil sitte en mann på vakt hele døgnet. Da vil kommandosentralen nede på lufthavnen ikke være bemannet lenger i gitte perioder. 
Alt samband til brannbilene går på flysambandet. De har til dags dato ikke fått noe informasjon om de skal få innpass på det nye Nødnettet. De har i dag samband med brannvesenet på brannvesenets kanal 1 og 2. Hovedredningssentralen (HRS) har ved flere anledninger bedt om assistanse med bruk av nødpeilemottaker, men nå har de ikke denne lenger. Avinor sentralt ga beskjed at nødpeilesender/mottaker ikke skulle være en del av tjenesten på flyplassen. Alle som jobber på flyplassen savner denne tjenesten, som var med å hjelpe HRS med å lokalisere nødpeilesendere i nærmiljøet..

Risikoer
Fly og flytrafikken er den største risikoen på flyplassen, men tankdepotene har også en viss risiko. De fleste tanker er nedgravd i bakken og utgjør liten risiko, men noen tanker som står på bakken kan utgjøre en større risiko.

Kollegastøtteordningen også på andre flyplasser
Under ulykken på Stord ble det sendt opp mannskaper for å delta i beredskapen. Det ble også sendt opp personer som er utdannet og som deltok i kollegastøtteordningen for egne ansatte i Avinor. Den har vært brukt ved flere andre hendelser både på Sola og på andre flyplasser.

Varmesøkende kamera
Alle bilene er utstyrt med varmesøkende kamera til å finne eventuelt brann eller varmgang i flyet. Kameraet har ved flere øvelser blitt brukt til å søke etter personer som er savnet ute på flyplassen. Det kan være personer som ligger skadet på bakken eller personer som har gått seg vill. Det har vist seg at varmesøkende kamera er med å redde liv der en finner personer raskt i mørket ute på flyplassen.

Hjertestarter 
Det utstyret som gjør at de har mange utrykninger, er hjertestarteren. Mannskapene rykker ut når de får melding om personer som har hjerteproblemer eller hjertestans inne på flyplassområde. 


Kjøretøyoversikt
4 brannbiler av type Super Buffalo (MAN). I beredskap er det 1 bil med 6500 liter vann, 400 liter skum og 2 x 250 kg pulver, samt 2 biler med 8300 liter vatn og 500 liter skum.
Reservebil har 8300 liter vann og 500 liter skum.
Alle biler har drift 6 x 6 med totalvekt ca 24 tonn med ca 400 HK. Lengde 9 meter, bredde 2,5 meter og høyde på 3,25 meter.
Alle brannbiler har en pumpekapasitet på 6000 liter/minuttet ved 10 bar.
Vannkanon har en kapasitet på 4000 liter/minuttet ved 10 bar. Den betjenes med styrestikke fra førerhus eller manuelt.
Lysmaster: høyde 6 meter, kapasitet 2 x 500 W. Strømaggregat på 4,5 KW.
Utstyr på bilene: 2 el-sager, skumrør (for tungt og mellomskum) 3 røykdykkersett på hver bil. 2 ½ og 1 ½ toms slanger, grenrør, samlestykke, stender, strålerør, økser, scoopbårer, slagspett, kumspett, førstehjelpsmateriell og branntepper.
1 stk lederbil Nissan Pathfinder. Denne bilen har blant annet røykdykkersett, førstehjelpssekk med hjertestarter og oksygen og båre.
Alle biler som er i beredskap har også med varmesøkende kamera. Disse kan og monteres utvendig på bilen og brukes på skjerm inne i bilen ved dårlig sikt i tåke.

Antall ansatte
De er totalt 50 mann som har brann/redning og plassvedlikehold på flyplassen.

 

COMMENTS