I den senere tid har enkelte brannvesen blitt utsatt for store overskrifter i landets største aviser. Det har blitt fokusert på hendelser hvor brannvesen har feilvurdert omfanget av skadestedet de har ankommet, feilvurderinger som ofte har ført til brudd på sikkerhetsrutiner, og tragiske hendelser. Media har da stilt spørsmål om sikkerheten til yrket røykdykking er ivaretatt, og stilt seg kritisk til røykdykkernes og brannvesens kompetanse.

Tre branningeniørstudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund har laget en rapport som tar for seg retningslinjer for, og sikkerheten ved røykdykking i Norge. Rapporten er resultatet av en prosjektoppgave ved Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjektet omfattet blant annet en kartlegging av tilstanden ved et utvalg heltids- og deltids brannvesen med røykdykkervirksomhet, forskning på området og en gjennomgang av tidligere utgitt litteratur om røykdykkersikkerhet. Et viktig moment er måten myndighetene har behandlet problemstillingen.

Hensikten med undersøkelsen var å få et innblikk i hvordan sikkerheten til røykdykkere ivaretas i norske kommunale brannvesen. Ett brannvesen som bryter sine sikkerhetsrutiner er ett for mye. Nivået bør være så likt som mulig for samme type røykdykkerinnsats i alle brannvesen i hele landet. Dette kan begrunnes med at en brann i for eksempel et sykehjem er like omfattende i en liten kommune som i en storby. Undersøkelsen viste at det er stor variasjon og svikt i sikkerhetsrutiner hos de brannvesen som ble plukket ut.
I dag er det stort sett opp til hvert enkelt brannvesen å bestemme hva slags retningslinjer de legger til grunn for å utøve røykdykking.

Det finnes få forskriftsfestede retningslinjer for slik aktivitet i Norge. Arbeidsmiljøloven og brannvernloven med forskrifter regulerer røykdykking på lik linje med andre yrker. Mer spesifikke retningslinjer finnes i veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking.
Røykdykkere er utsatt for høy risiko. Røykdykking kan være svært krevende
både fysisk og psykisk. God helse er en forutsetning for å kunne dykke i røyk. Røykdykkerens sikkerhet avhenger også av god kompetanse hos røykdykkere og deres ledere, verneutstyr, utrustning og bemanning.

Varierende nivå

De brannvesen som deltok i undersøkelsen viste seg å ha et varierende nivå på røykdykkervirksomheten. Det kom fram at det var en rekke avvikende svar internt mellom røykdykker og brannsjef, men også brannvesen imellom. Ikke alle hadde retningslinjer for de aspekter som er viktige for røykdykkerens sikkerhet. Det viste seg at retningslinjene ikke er gode nok for røykdykking i Norge.
Videre viste det seg at det var en rekke avvik fra sikkerhetsrutiner ved de samme brannvesen. Verneutstyr skiftes ikke ut, dykk gjennomføres uten fungerende samband og innsatsen starter uten tilstrekkelig bemanning. På direkte spørsmål, innrømmet deltagere at de avviker fra fastsatte sikkerhetsrutiner under innsats.

I noen brannvesen er rutiner i større eller mindre grad fraværende. Det ble konkludert med at brannvesen ikke har gode nok sikkerhetsrutiner for å ivareta røykdykkerens sikkerhet.
God fysisk og psykisk helse er som nevnt nødvendig for å ivareta røykdykkernes sikkerhet. Resultatene viste at retningslinjer og rutiner for trening, fysiske tester og legekontroll delvis var fraværende. Videre gjennomførte de fleste brannvesen i undersøkelsen to eller flere røykdykk etter hverandre uten annen pause enn skifte av luftflasker, noe som kan medføre alvorlig helsefare for røykdykkeren jfr. Karmtayrapporten (1995). Det finnes ikke konkrete retningslinjer for dette bortsett fra i Røykdykkerveiledningen. Det er åpenbart at det er behov for en helseforskrift for røykdykkere som angir minimumskrav for en røykdykkers fysiske og psykiske helse.

På den annen side vil de tidligere nevnte punktene ikke reguleres av en helseforskrift. Det har siden arbeidet med røykdykkerveiledningen startet, vært snakk om å utferdige en forskrift som skal stille krav til brannvesen med røykdykkervirksomhet. Men myndighetene har ikke klart å enes om hvor ansvaret for utarbeidelsen av denne ligger. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) på den ene siden mener at utarbeidelsen av en eventuell røykdykkerforskrift må bli et resultat av myndighetssamarbeid. Direktoratet for Arbeidstilsynet på sin side mener at dagens lov- og forskriftsverk stort sett regulerer arbeidet godt nok. Undersøkelsen viste noe annet. En del brannvesen har sviktende retningslinjer og rutiner for helse, kompetanse, verneutstyr, utrustning og bemanning av røykdykkere. Det er nødvendig å utarbeide en forskrift som tar for seg den totale sikkerheten til røykdykkeren.

Følgende konklusjoner kom ut av prosjektet:

Retningslinjene for røykdykking er ikke gode nok i Norge.
Brannvesen har ikke gode nok sikkerhetsrutiner til å ivareta røykdykkerens sikkerhet på en tilfredsstillende måte.
Det er behov for en helseforskrift for røykdykkere.
Det er nødvendig å utarbeide en forskrift som tar for seg den totale sikkerheten til røykdykkere.
Røykdykking er ikke tilstrekkelig regulert i lov- og forskriftsverk

Prosjektgruppen ser nødvendigheten av en helhetlig forskrift med tilhørende veiledning, som tar for seg alle sider av røykdykkervirksomheten, fra ansettelse, opplæring til evaluering og forbedring. Alt på en oversiktlig og forståelig måte. For hva er egentlig brannvesens viktigste målsetning? Jo, å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, deriblant sine røykdykkeres liv og helse.

Prosjektgruppen bestod av Hege Katrine Rørvik, Anders Ellingbø og Jan-Tore Dilling. Rapporten kan fås ved a ta kontakt med «Brannmannen».

Publisert: 05-07-2001