Rogaland brann og rednings nye hovedstasjon

Den nye hovedstasjonen til Rogaland brann og redning IKS som er lokalisert i Sandnes ble offisielt åpnet 26.april i år. Stasjonen har mange interessante løsninger som burde interessere flere som vurderer en ny brannstasjon.

Roy Larsen Tidsskriftet Brannmannen

Det var en stolt seksjonsleder, avdeling beredskap Lise Peterson som tok imot Brannmannens utsendte i ett av byggets 140 kontorer. Peterson var prosjektleder for den nye stasjonen og har vært med på planlegging gjennom forprosjektet som ble startet i 2013.

Hele komplekset består av tre separate bygninger som er bundet sammen med broer der foruten brannvesenet, Legevakt for kommunene Sandnes, Gjesdal, Klepp og Time og Øyeblikkelig hjelp med 17 sengeplasser er lokalisert. Som på den gamle stasjonen er det også på den nye en ambulansesentral med fire biler.

–        «Oppgaven som prosjektleder var veldig krevende og det tok ikke lang tid før jeg fant ut at jeg trengte bistand til oppgaven, sier Peterson. Det er flinke folk i hele organisasjonen og en av dem, Erik Berge som til daglig er underbrannmester i beredskapsstyrken sa seg villig til å bidra. Når vi gikk over i byggefasen trakk jeg meg ut og Erik tok over som prosjektleder på heltid», fortsetter Peterson.

Seksjonsleder, avdeling beredskap Lise Peterson og underbrannmester Erik Berge mener at de har fått mye for pengene og er fornøyd med at de holdt budsjettet på 354 millioner. Foto Rogaland brann og redning IKS

Brukergrupper
 –       «Det er naturligvis stor interesse blant alle fremtidige brukere av stasjonen og det var ikke vanskelig å opprette grupper av brukere for å innhente viktige innspill», sier Berge.

«Det var spesielt under forprosjektet at det ble god bruk for brukergruppenes kompetanse og kreative innspill. Hver av gruppene hadde en leder som jeg forholdt meg til», fortsetter Berge. «Jeg vil påstå at det resultatet vi ser i dag, som vi for øvrig er veldig godt fornøyd med har hatt en stor grad av brukerinvolvering».

Inspirerende besøk
–        «Vi har søkt hjelp og inspirasjon under planleggingen av den nye stasjonen», sier Lise Peterson. «Våre tanker om at et besøk hos andre brannvesen, som nylig hadde bygget nye stasjoner ville gi oss hjelp og gode ideer viste seg å stemme. Vi har vært i Trondheim, Tromsø, Bergen, Oslo, Nederland og Belgia og alle hadde mye å bidra med. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS har nylig bygget fire stasjoner og har høstet mange nyttige erfaringer i denne prosessen. Vi skylder Trøndelag en stor takk for all bistand og velvillighet gjennom alle faser av vår egen byggeprosess», sier Peterson.

«Hovedstasjonen i Belgias havneby Antwerpen var også definitivt et nyttig sted å besøke», fortsetter Peterson. «Vi hadde det til felles med Antwerpen at tomten som var satt av til ny brannstasjon var lang og smal. Dette faktum gir oss visse utfordringer med hensyn til utforming av, spesielt vognhallen. Om ikke vår vognhall er hundre prosent lik vognhallen i Antwerpen så er det ikke langt ifra. Vi synes det var spesielt morsomt at en av lederne i Antwerpen brannvesen valgte å ta turen til Sandnes under den offisielle åpningen av stasjonen», smiler Peterson.

Kort prosess
I mange tilfeller er bygging av en ny brannstasjon en lang prosess, men i dette tilfellet har prosessen vært kort, hektisk og effektivt.

«Det har riktig nok vært snakk om å etablere en ny hovedstasjon helt tilbake i 2008, men det var først etter at vi gjennomførte en ROS (Risiko og sårbarhetsanalyse) med tilhørende anbefaling til ny brannstasjonsstruktur, som ble vedtatt av alle eierkommunene i 2012 at prosjektet kom på banen», sier Peterson. «Med forprosjekt året etter til byggestart 18. mai 2015 må man vel kunne si at det ble en kort og intens
Nå skal det også sies at vi har fått drahjelp i prosessen i og med at også legevakten og Øyeblikkelig hjelp skulle bygges samtidig på samme tomt.
I forhold til de begrensningene vi hadde har vi fått til veldig mye», synes Lise Peterson. «Vi har fått mange kvadrat for pengene og vi har holdt budsjettet som var på kr. 520 millioner for bygget til sammen. For brannstasjonsdelen alene var budsjettet Kr. 354 millioner».

Ikke kontorlandskap
«På spørsmålet om vi skulle ha kontorlandskap på den nye stasjonen levnet svaret ingen tvil, nei takk vi vil ha egne kontorer», sier Lise Peterson. «Vi har i all hovedsak fått plass til hele administrasjonen i samme etasje, bortsett fra feierne. Alle som jobber her på bygget jobbet opprinnelig på fire ulike steder og det er en stor fordel at alle avdelinger er samlet. Dette gjør samarbeidet bedre. Veggene inn til kontorene og til våre tretten møterom er av glass noe som ikke alle var like begeistret for, men dette tror jeg nok er en tilvenningssak», sier Peterson

Sove og oppholdsrom
«Vi var lenge usikre på om soverommene både skulle utstyres med toalett og dusj, men vi falt ned på at dusjen med fordel kunne plasseres i området i nærheten av personalinngangen, gymsalen og grovdusjen», sier Erik Berge. «Kjøkkenet er som du ser stort og inneholder det man måtte trenge til matlaging», fortsetter Berge. «Vi er ti mannskaper på vakt til enhver tid og i tillegg bruker også ambulansepersonellet fasilitetene så det er god plass i oppholdsrommene også. I tillegg har vi en stor terrasse der vi kan nyte kveldsolen på stille vakter».

Treningsfasiliteter
Treningsrommet var ikke ferdig da Brannmannen var på besøk og selv om det var glissent med treningsapparater var det lett å se at det var god nok plass og at alt lå til rette for gode treningsfasiliteter. Gymsalen var det heller ingen ting å si på. Salen var på hele 300 kvadratmeter med mulighet til å dele salen i to med en skillevegg. Noe som kunne gjøre enhver brannmann grønn av misunnelse var imidlertid klatrerommet. Dette var et rom med klatrevegg på hele 17,3 meter der tre av veggene var utstyrt med ulike grep.

«Denne muligheten til å øve er gull verdt for blant annet tauredningsgruppen vår», sier Peterson.

Parolerom
I rommet der vaktmannskapene gjennomfører vaktskifter og debriefer er det planer om å installere et system for videooverføring fra de andre stasjonene.
 –       «Et videooverført vaktskifte vil gjøre jobben til, spesielt brigadesjefen mye enklere», sier Peterson. «Vi synes det er viktig å legge til rette for en bedre kommunikasjon mellom stasjonene. Dette vil gjøre samhandling og planlegging mye enklere.»

Vognhallen
Utrykningsgarderoben er romslig og det samme er skapene.

«Vi har nok noe bredere skap enn det som er vanlig», sier Erik Berge. «Mye av de småtingene som man gjerne legger på den øverste hyllen i skapet har vi laget en egen skuff til og skapet et bredt nok til at man kan plassere en utrykningsbag i bunn. Vi håper at denne løsningen vil føre til mer orden og samtidig unngå at utstyr blir stående på garderobegulvet».

Vognhallen er lang og smal, men med en spennende løsning inspirert av hovedstasjonen i Antwerpen. Foto Roy Larsen

Vognhallen har en løsning som med stor sannsynlighet er unik i Norge. Den er på hele 2.500 kvadratmeter der 1.914 kvadratmeter er satt av til store kjøretøy. Det er fire porter i vognhallen for utkjøring der enhetene som er på førsteutrykning er plassert. De resterende store biler og containere står skråparkert bakover i vognhallen og kan rykke ut via en egen kjørebane. Den største utrykningsporten er øremerket for disse enhetene. Videre så er 257 kvadratmeter satt av til mindre kjøretøy i vognhallen med 29 oppstillingsplasser inklusive fire plasser til ambulansetjenesten. Det er kun utrykningsbilene som har førsteutrykning som kjører inn og ut av utrykningsportene på vanlig måte. De resterende kjører inn gjennom en port i den andre enden av vognhallen.

«Det er ikke eksosavtrekk til hver enkelt enhet i vognhallen», sier Berge. «Erfaringer fra Antwerpen var at dette ikke fungerte så godt. Til gjengjeld er ventilasjonssystemet i vognhallen dimensjonert slik at det klarer å rense luften».

Ren og skitten sone
«Etter en hendelse kan en utrykningsbil kjøre rett inn i en vaskehall, eller en «klargjøringshall» som vi liker å kalle den og det var viktig for oss at den skulle være så stor at det ville være mulig å kjøre ut støttebena på liften under vask», sier Berge. «Vi har også en vaskehall for store biler med automatvask i et selvstendig bygg utenfor stasjonen. Det er tre rom i systemet for ren og skitten sone», fortsetter Berge. «Tanken er at det nærmest skal fungere som en produksjonslinje både for utstyr, tøy og personell.
I klargjøringshallen blir alt av klær og utstyr som har vært i bruk tatt av. Det som skal vaskes tas videre inn i systemet for ren og skitten sone. Dersom det er noe som trenger å repareres ligger verkstedet vegg i vegg og dette blir tatt inn der etter vask.

Brannslanger blir lagt inn i vaskemaskin i det neste rommet hvor de etter vask også blir rullet og klargjort for bruk. I det neste rommet finnes det tre dype kummer der man kan vaske/skylle bort det verste før man legger flaskepakker, masker og meiser i en egen vaskemaskin og brukt utrykningstøy i en annen. Etter at dette er utført går mannskapene inn i en grovdusj og kommer ut i en rom der alle har sine personlige skap.

Det var en prioritert oppgave å løse problematikken med ren og uren sone i vognhallen. Foto Roy Larsen

Etter at vasken er ferdig kan man hente ut det rene materiellet i et annet rom som er i ren sone.

Mannskapene i Rogaland brann IKS har ikke personlig utrykningstøy. Til gjengjeld er det bare, i etterkant av en hendelse å gå inn i «Klespoolen» å hente nytt tøy der det ligger lagret etter størrelse.

«Vi var veldig spente på hva mannskapene syntes om denne løsningen,» sier Lise Peterson. «Det er med en viss grad av lettelse vi kan konstatere at det ikke har kommet inn noen klager eller misfornøyde ytringer, og det er et godt tegn».

Fornøyd brannsjef
Brannsjef Henry Ove Berg er svært fornøyd med det ferdige resultatet og ikke minst med prosessen og jobben som er utført.

«Lise og Erik fortjener all den ros de kan få. De har gjort en knalljobb for arbeidsplassen og kollegaer», sier Berg. «Jeg er glad for at vi valgte å etablere brukergrupper under forprosjektet for forslagene som har kommet inn har vært veldig gode og bidratt til det resultatet man ser i dag».
«Eksempelvis har brukergruppen som har utviklet et system for ren og skitten sone på den nye stasjonen har kommet fram til en veldig god løsning. Når vi helt klart kan lese av statistikken at brannmenn er overrepresentert med hensyn til visse kreftformer så har problematikken en høy prioritet hos oss», sier Berg. «Vi har også lyttet til gode råd fra de flotte menneskene i «Brannmenn mot kreft». Jeg ser dette fra et arbeidsgiverperspektiv og vi skal jobbe videre med dette under mottoet «Vi skal sammen finne ut hvordan».

Skjenkekontroll og Miljørettet helsevern
–        «Vi er et interkommunalt selskap og eies av ti kommuner og må selvfølgelig innrette oss etter selskapets ønsker», fortsetter Berg. «Vi har under vår administrasjon to avdelinger der de ansatte ikke har brannfaglig utdannelse. Skjenkekontroll og Miljørettet helsevern har også fått lokaler i vår nye hovedstasjon. Skjenkekontrollen fører kontroll med at steder som selger eller skjenker alkohol følger lovverkets krav. På serverings- og skjenkestedene sjekkes bl.a. at det ikke serveres alkohol til mindreårige og overstadig berusede gjester.

Med hensyn til Miljørettet helsevern så omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen og har blant annet barns miljø i skoler og barnehager, inneklima, røyking, skadedyrbekjempelse, dyrehold, støy, luftforurensning, radon, bassengbad/friluftsbad, legionella, stråling, forurenset grunn og ulykkesforebygging som arbeidsområder».
Nødsentralen
–        «Vår 110-sentral som dekker 19 kommuner, alle i sør Rogaland og Sirdal i Vest-Agder (det gamle politidistriktet) får en ny og moderne sentral som åpner i slutten av mai», sier brannsjef Henry Ove Berg. «Alt, inklusive stabsrommene er bygget opp til å fungere etter ELS-modellen og jeg tror nok at denne løsningen er unik i Norge. Vi har dimensjonert sentralen og de øvrige stabsrommene slik at vi skal kunne klare å håndtere to større hendelser samtidig».

Det er ikke lagt til rette for faste parkeringsplasser for de ansatte, men til gjengjeld er det bygget en flott sykkelparkering. Foto Roy Larsen

Nye stasjoner på sikt
Den gamle hovedstasjonen i Stavanger er fremdeles i bruk, men to nye stasjoner i Norges tredje største by.

«Vi har valgt å beholde redningsdykkertjenesten i Stavanger by», sier Berg. «Videre så ser vi for oss to nye stasjoner i byen som skal erstatte den gamle hovedstasjonen der den ene skal bemannes med mannskaper med høy kompetanse om tunnelbranner. Dette er et fagfelt som er svært aktuelt i og med at vi snart får verdens lengste undersjøiske tunnel, Ryfast som skal stå ferdig i 2019.
Det gjenstår ennå en del politiske drakamper før disse to brannstasjonene kan påbegynnes», sier Berg.

Mange interesserte
 – «Vi har erfart en eksplosjon av interesserte mennesker som vil se på stasjonen», fortsetter Berg. «Dette er selvfølgelig veldig hyggelig. Vi tar gjerne imot besøkende på lik linje som de som tok imot oss når vi trengte bistand.

Jeg tror nok at spesielt Trondheim og Bergen brannvesen har vært flinke til å dele sine erfaringer med hva som fungerer og ikke. Jeg håper vi kan dele våre egne erfaringer med andre brannvesen i landet. Det er sikkert ting vi har gjort som ikke er så lurt som blir avdekket etter hvert», avslutter Berg.
Tidsskriftet Brannmannen gratulerer med en ny brannstasjon med mange gode løsninger.

Faktaboks:

Samlet byggningsmasse: 12 675 m2  BTA
Kostnadsramme:               520,5 mil. Inkl. mva.
Entrepriseform:                 Modifisert totalentreprise
Byggherre:                          Sandnes Eiendomselskap KF                            
Prosjektadministrasjon:  Epcon AS
Arkitekt i forprosjektet:   Stein Halvorsen AS
Totalentreprenør:             Kruse Smith AS
Leietaker:                            Rogaland brann og redning IKS, Helse Stavanger HF, Sandnes Kommune, Jæren øyeblikkeleg hjelp