Asylstrømmen skaper store utfordringer for det norske samfunnet og brannvesenet er intet unntak. I det som tidligere var Smart Clubs lokaler er det i dag etablert et ankomstsenter som kan gi opptil 1000 asylsøkere midlertidig tak over hodet.
Roy Larsen, Brannmannen
Ordningen med ankomstsenter ble etablert i 2015 med et senter i Finnmark og et i Råde, Østfold. Utlendingsdirektoratet (UDI) har underskrevet en leieavtale med eier av det tidligere Smart Club-bygget i Råde kommune og kommunen har innvilget bruksendring for bygget inntil 2 år. Oppholdet her er selvfølgelig ingen permanent løsning og asylsøkerne skal kun oppholde seg her noen få dager før de sendes videre til ordinære asylmottak. Under oppholdet skal registreres hos politiet, gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse samt bli registrert i UDIs asylmottakssystem.
Innendørs teltleir
Rundt 30 personer fra fredsinnsats- gruppen i Sivil- forsvaret fra Moss og Fredrikstad monterte 23 telt med køyesenger i tidligere Smart Clubs lokaler. Denne uvanlige løsningen gjorde at Tidsskriftet Brannmannen kontaktet Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB) for å få informasjon om brannvesenets rolle og oppgaver.
Informasjon og plasthjelmer
Branninspektørene Lise Mette Lyshaugen og Bjørn Refling fra MIB møter «Brannmannen» med brede smil og en bil full av plasthjelmer og informasjonsmateriell.I dag skal vi, som vi har gjort flere ganger tidligere, dele ut brosjyrer og hjelmer på ankomstsentret.
Dette er et populært tiltak blant asylsøkerne sier Lise Mette Lyshaugen med et smil. Bjørn Refling følger på og sier at møtet med asylsøkere i alle aldre har vært svært positivt og dette gjør disse dagene hyggelig og givende. Det er selvfølgelig noen språklige utfordringer, men med kroppsspråk og en imøtekommende innstilling får vi allikevel ut budskapet, sier Refling.Det er viktig for oss å ha fokus på hva vi kan gjøre for å avhjelpe situasjonen, sier Lyshaugen. Det er et opplagt behov for brannverninformasjon blant flykningene og ved hjelp av brosjyrer vi har skrevet ut fra Norsk Brannvernforening sine hjemmesider kan vi tilby informasjon på mange ulike språk.
Fullsprinklet
Ankomstsenteret er fullsprinklet og full detektert, med varsling direkte til brannvesenet. I tillegg er det montert røykvarslere og rømningslys i alle telt. Teltene er alle brannimpregnert og har to utganger. Det er døgnbemannet vakthold i senteret.Avstanden mellom teltene er tilfredsstillende og det er meget god tilgang til både skumapparater og husbrannslanger rundt teltene og ellers i lokalet, sier Refling. Vi har hele tiden hatt en god og ryddig dialog med kommunen og et godt samarbeid med asylmottaksselskapet Hero, som drifter mottaket.
I dag er det rundt 1000 asylsøkere her på ankomstsenteret, noe som vil si at kapasiteten er full.Alle vaktlagene fra beredskap har vært her på befaring, noe vi mener er avgjørende for å være godt forberedt. De hadde fra sitt ståsted noen kommentarer om manglende rutiner for å ta imot brannvesenet ved framkomst. Dette ble notert og tatt tak i fra Hero sin side, sier Refling Det planlagt tilsyn på ankomstsenteret i nær fremtid og brannvesenet vil da gjennomgå de organisatoriske rutinene.
Branninspektør Bjørn Refling er glad for at han kan dele ut brannverninformasjon på et språk som asylsøkerne forstår. Foto Roy Larsen
Populært innslag i hverdagen
Allerede når Lyshaugen og Refling bar inn esker med informasjonsmateriell og plasthjelmer begynte både store og små å stimle rundt. Et lite gjerde som ble satt opp viste seg å være et nødvendig tiltak for å få orden på køen.Det er gull verdt med informasjonsmateriell på flere språk, men vi bure nok hatt flere av den arabiske utgaven, sier Lyshaugen. Vi var i utgangspunktet noe bekymret med hensyn til hvordan de ville oppfatte oss i uniform, men det har vært helt uproblematisk. Som du ser er det ikke bare barna som synes det er morsomt med brannhjelmer, sier Lyshaugen.
Ikke bare moro
På en vandring mellom teltene sammen med Bjørn Refling ble vi møtt med utelukkende positive kommentarer, men det skal ikke stikkes under en stol at det også var en atmosfære av forvillelse og håpløshet i hallen.Vaktene følger veldig godt med og dersom de observerer uroelementer blir dette tatt hånd om, sier Refling. Vi har personlig ikke opplevd noen situasjon som vi har opplevd som truende. Det var derfor noe nedslående at en av asylsøkerne i stad ytret at det snart kom til å brenne her. Vaktene tok tak i saken øyeblikkelig og personen bedyret sin uskyld og sa at det hele måtte bero på en misforståelse, sier Refling.
Branninspektør Lise Mette Lyshaugen får all oppmerksomhet fra både store og små når hun deler ut brannhjelmer og brannverninformasjon. Foto Roy Larsen
Proaktiv brannverninformasjon
Det er ikke bare her på ankomstsenteret vi har fokus om dagen, sier Lise Mette Lyshaugen.
Vi ser at vi har flere utfordringer innen vårt ansvarsområde med hensyn til akutt innkvartering av flyktninger. Det er flere aktører som har søkt om bruksendring og det er ikke alle objekter som tilfredsstiller regelverket.
Her på ankomstsenteret har vi i stor grad rettet vår oppmerksomhet mot brukerne, men vi ser at behovet for brannverninformasjon og opplæring i forbindelse med videre bosetting av flyktninger i kommunene er tilstede. Vel vitende om at asylsøkerne etter kort tid vil bli etablert i mange ulike boløsninger ønsker vi å være proaktive og minske muligheten for at man bosetter flyktninger i potensielle brannfeller, sier Lyshaugen. Vi har derfor invitert eierkommunene våre til et samarbeidsmøte hvor vi har sett på hva brannvesenet kan tilby i denne sammenheng. Brannvesenet vil ta del i kommunenes introduksjonsprogram for flyktninger med fokus på brannvern i hjemmet.
Brannvesenet vil også bedrive opplæring av nøkkelpersonell som arbeider med tildeling og klargjøring av boliger. Dette for å sikre en felles forståelse for hvilket sikkerhetsnivå som må ligge til grunn, samt å gjøre de bedre rustet til å veilede beboere. I tillegg ble det fra kommunens side ytret et ønske om at brannvesenet oppsøker naturlige samlingspunkter for innvandrere, eksempelvis moskéer, klubber mm for å gjennomføre informasjon og motivasjonstiltak. Dette initiativet har blitt svært godt mottatt av våre eierkommuner, avslutter Lyshaugen.
COMMENTS