Det kan nok være at ulike grupper har ulik oppfatning av ordet robust. Det virker som brukerne her tolker robust litt annerledes og strengere enn folk i direktoratene i dette tilfellet.
I begynnelsen av august var Norges største og travleste 110-sentral, Oslo 110 eller brann 01 som er riktig benevnelse, minst 14 timer helt uten mulighet til å varsle mannskapene via det nye systemet. Det vil si at call-out systemet gjennom TETRA-terminalene lå nede i hele denne perioden. Det var også problemer med posisjonering av utrykningsenhetene i Locus.
Dette fikk heldigvis ingen kjente uheldige episoder denne gangen, men det må være lov å si at det er litt flaks. Det var ingen store eller flere samtidshendelser i denne perioden. Det var hendelser der mannskapene ble varslet ut pr. mobil, og det er klart det forsinker, men som sagt det fikk ingen konsekvenser akkurat denne dagen, heldigvis. Likevel må det være lov å stille adskillig større forventninger til systemet enn det som ble opplevd i Oslo denne fredagen. Heldigvis har Oslo en mulighet for direkte varsling til stasjonene via linjeutvarsling, og det måtte jo benyttes denne aktuelle dagen. Det er vel de færreste brannstasjoner som har en slik reservemulighet, og hva med alle de mannskapene som ikke er fast kasernert på brannstasjonen? Det er faktisk de fleste brannfolkene i Norge.
14 timer uten utvarsling akseptabelt?
Brannmannen sendte noen spørsmål til DNK, og fikk svar i fra pressevakt Helene Engen.
Hva skjedde denne dagen?
– Oslo brann- og redningsetat (OBRE) varslet 1. august om feil med posisjonering til kjøretøy i kartverket brannvesenet bruker for å finne ressursene, samt en feil for utvarsling av mannskaper. Feilrettingsarbeidet startet umiddelbart og problemene ble løst samme dag, innenfor definerte krav for feilretting. Brannvesenet melder at de i perioden foretok varslingen manuelt. Foreløpige analyser av feilen tyder på at det har vært et problem med en server som står for kommunikasjonen av datameldinger mellom kontrollrommet og Nødnett. Det foretas grundigere analyser som er ventet fra leverandøren i løpet av kort tid.
Skal ikke nødnettet være uten «nedetid»?
– Det var ikke Nødnett, men varslingssystemet og kartløsningene som opplevde nedetid. Dette er systemer som sender data over Nødnett. Vi forstår at nedetid i disse systemene kan oppleves som at «nødnettet er nede». Dette er tjenester som er viktige for at brannvesenet skal utføre jobben best mulig. Radionettet fungerte som det skulle og ingen basestasjoner var berørt. Det var derfor mulig å kommunisere og foreta manuell varsling via Nødnett-radioene.
Er dette godt nok, eller robust nok, som er et mye brukt utrykk?
– Ingen tekniske systemer har 100 prosent oppetid. Systemene krever vedlikehold og utvikling. Selv om Nødnett har spesielle egenskaper som gjør det mer robust, så vil det også kunne oppstå behov for feilretting. Derfor er det viktig at nødetatene også øver på situasjoner der systemer ikke er tilgjengelig.
Hva gjøres for å forhindre slikt i fremtiden?
– Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) tok dette alvorlig og sørget for rask retting. DNK arbeidet tett med leverandøren for å avklare hvorfor feilen inntraff. Vi kommer til å gjennomgå hendelsen for å lære av den.
Brann 01 – Oslos 110-sentral, har en reserveløsning med direkte utvarsling til stasjonene. Dette er ingen standard i Norge. Er det noe alle 110-sentraler bør etablere for å unngå uheldige episoder i fremtiden?
– Angående behov og utforming av reserveløsning henviser vi til Direktoratet for sikkerhet og beredskap som brannfaglig myndighet.
Det ble dessverre ikke tid til å følge opp disse svarene fra DNK, men at feilrettingsarbeidet startet umiddelbart og problemene ble løst samme dag, innenfor definerte krav for feilretting er noe forunderlig. Svaret fra DNK kan virke noe skremmende når vi vet at det ikke var noe system på utvarsling i minst 14 timer. Det kan da ikke forventes at for eksempel en deltids brannmann skal gå og lytte på sambandet for å forsikre seg om at han blir anropt, mens han samtidig skal skjøtte hovedjobben sin.
Kritikkverdig!
Brannmannen tok også en liten prat med hovedverneombudet, Ole André Olsvik, i OBRE i etterkant av denne hendelsen for å få hans synspunkt på det som skjedde.
– Brukere og skattebetalere forventer at nødetatenes «splitter» nye samband skal fungere og spesielt under tidskritiske og livreddende aksjoner. Dette er et rimelig krav. Hvis reserveløsninger ikke finnes/fungerer er dette kritikkverdig når man nå bygger fremtidens samband for nødetatene. Nødnett med Vision som styringsverktøy for 110-sentralen Oslo forventes å være i drift 24 timer i døgnet året rundt. 110-sentralen Oslo håndterer ca. 46 reelle nødanrop i døgnet og rundt 16.000 oppdrag i året. Med stor hektisk aktivitet forventes det at nødanrops- og flåtestyringsverktøyet fungerer til enhver tid.
I Oslo har vi bevisst valgt å beholde en del av det gamle utstyret som VHF og UHF. For meg er det urovekkende hvis andre brannvesen i Norge ukritisk kvitter seg med tidligere samband uten å ha en reserveløsning. I forbindelse med utrullering av nødnett har man eksempler på at nødnettet har sviktet og kommunikasjon har foregått via mobiltelefon. Dette er ingen heldig situasjon når nødnettet er bygd for bedre samvirke mellom nødetatene. Det er rimelig å forvente at 110-sentralene har en reserveløsning på sambandet ved systemsvikt eller sabotasje. Det er utrolig viktig at vi er faglig kritiske så vi får et mest mulig robust kommunikasjonsverktøy for oss i nødetatene, avslutter Ole André Olsvik.
COMMENTS