Prosedyrer og arbeidsrutiner for røykdykking er et viktig hjelpemiddel, men av og til må vi ”unnvike” normale rutiner og strekke oss enda lenger for å oppnå målet for innsatsen; Å redde liv, uten tap og skader på egne mannskaper.

La oss forestille oss at du er utrykningsleder og befinner deg på et skadested hvor det er røykutvikling fra en villa, objektet er på to etasjer og det er savnet en eller flere personer i bygget. OBBO er gjennomført og det blir konkludert med å starte livreddende innsats ifra hovedinngangen. Alt går som det skal, utlegget er i full gang, vannforsyning er etablert og røykdykkerlag er på vei inn. Du får tilbakemelding ifra røykdykkerne at det er blitt gjort funn av en person. Denne personen blir tatt hånd om av ambulansetjenesten, og røykdykkerne går tilbake i objektet. Etter kort tid skjer det noe på innsiden som sørger for at du mister kontakten med røykdykkerne dine. Hva gjør du nå? Er du bevisstgjort på hvem som er dykkerleder, eller at det faktisk er deg selv som utrykningsleder som har denne rollen? Er sikringsslange klargjort? Er du tilstrekkelig påkledd for røykdykkerinnsats? Kan du avse mannskaper til å starte søk etter savnede kolleger? Har dere holdt øvelser og innarbeidede rutiner for søk etter kollega? Det er her jeg ønsker å presentere ideologien ”RIT-team”.

Raskt inntrengningslag
RIT-team er opprinnelig ifra USA og står for Rapid InterventionTeam, som på norsk betyr raskt inntregningslag. Da jeg over to ulike perioder på totalt ti uker har hospitert i brannvesenet i Saint Paul i USA, fikk jeg et godt innblikk og erfaringer med arbeidsprosedyrer og rutiner i henhold til røykdykking der borte.
Et RIT-team består av en gruppe på fire mannskaper som har som arbeidsoppgave å være tilgjengelig på skadestedet i perioden det er røykdykkere i innsats eller til overordnet leder ikke ser dem som nødvendig lenger. Hensikten deres er å rykke inn i bygget når eller dersom en kollega skulle få problemer eller bli savnet. Arbeidsrutinene var at ved branner ble det i tillegg til ordinært ”slukketog”, også sendt en enhet med RIT-team til adressen. Ved oppmarsj skal de ha med seg ekstra luftpakker med ”kompiskoblinger”, IR-kamera, tau, vifter og forseringsverktøy.
Rit-team er håndplukkede folk som har gjennomgått en tre ukers intern opplæring i redningsteknikker.

Man kan si hva man vil om retningslinjene til brannvesenet i statene, men dette var faktisk noe jeg så på som svært interessant og ikke minst viktig. Riktig nok er mange av bygningskonstruksjonene i USA ganske ulikt de norske og de bidrar kanskje noe til at uhell lettere oppstår. Men vi må heller ikke glemme at vi lever i et samfunn hvor det er mange mennesker med egne oppfatninger av ting, som ønsker å skade seg selv og omgivelsene rundt seg. En enkel leilighetsbrann kan raskt forvandle seg til noe helt annet, da folk kan ha gjemt unna sprengstoff, gasser og andre gjenstander som kan skade innsatsmannskapene. Da er det viktig å ha noen i backup, som raskt kan få disse ut. Senest i juni i år ble røykdykkere i Oslo angrepet med bensin og truet med kniv av en beboer under en brann på Carl Berner. Heldigvis ble ingen av mannskapene skadet, men det er viktig at vi bevisstgjør oss selv på at man kan komme opp i lignende tilfeller også i fremtiden.

Sårbarhetsanalyse av oss selv?
For å summere opp litt, så betyr begrepet ”RIT-team” enkelt og greit at man trenger ytterligere med ressurser og flere mannskaper på skadestedet. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) peker i flere paragrafer på sikkerhetsmessige forhold:
§ 14. Ytterligere sikringstiltak og beredskap
§ 19. Sikkerhet i virksomhet
§ 25. Arbeidstakeres plikt til å fremme sikkerheten

Brannvesener landet rundt gjør årlig risiko- og sårbarhetsanalyser i sine respektive kommuner. Kanskje det er på tide at vi tar oss selv i nakken og utfører en sårbarhetsanalyse av oss selv også?
Er det virkelig nødt til å skje noe katastrofalt før man velger å gjøre tiltak, hvem skal redde oss? Jeg ønsker ikke å se en brannmann bli forulykket eller omkommer på arbeid som følge av lav bemanning og svake politikere!
I mellomtiden får vi ta vare på hverandre, jobbe like bra som alltid og leve i håpet som Kong Haakon VII en gang sa ” Det ender som regel godt”.