Restverditjenesten: Fortsatt større potensiale

I Osloregionen har brannvesenet i Asker og Bærum, Nedre Romerike og Nordre Follo fått status som satelittstasjoner. Det innebærer at biler eller hengere i disse brannvesen blir utrustet med vannsugere, pumper, el-aggregater, avfuktere og plast. Intensjonen er at de skal kunne gjøre en fullverdig RVR-jobb i sine egne områder. Faglig sett blir de underlagt RVR-leder i Oslo. Satelittstasjonene vil ha samme betingelser som øvrige RVR-enheter.

Roger Bakke og Lars Olav Kvalsvik fra Oslo brann- og redningsetat har stått for opplæringen av mannskap.
Ordningen med satelittstasjoner har kommet i stand etter at en prøveordning ble gjennomført i Asker og Bærum brannvesen. Det ga veldig gode resultater både for Finansnæringens Hovedstasjon (FNH) og brannvesenet. 
– Vi satser nå på satelittstasjoner og et styrket samarbeid mellom enhetene i Oslo og Akershus. Det vil gi økt faglig fokus og større ressurser hvis det er behov for det. Men samtidig er det viktig at vi ikke oppretter for mange enheter. Vi har mange søknader om opprettelse av nye RVR-enheter, men vi må være sikre på at alle har nok oppdrag for å opprettholde kompetanse. Blir det for mange enheter er jeg redd for at tjenesten får for lite fokus, sier Ove Brandt.
 
Bli flinkere til å definere RVR
Statistikken over utførte oppdrag i fjor og så langt i år viser at enkelte brannvesen har langt flere restverdioppdrag enn mye større brannvesen.
– Jeg må stille spørsmålet om det faktisk brenner så lite i de store byene eller er det slik at man ikke ønsker inntjening? Svaret må være det siste fordi innrapporterte branner til forsikring er langt større enn de RVR-innsatsene som utføres. Her må de enkelte brannvesen gjøre en jobb internt og bli flinkere til å definere RVR-jobben etter branner. Så fort som den rene redningsinnsatsen er gjort, kan man fakturere viftebruk og to mann. Restverdiredning er tiltak som sikrer drift også i de tilfeller hvor det ikke er brann, sier Ove Brandt.

Engasjement er en viktig faktor i denne tjenesten som på andre felt.
– Vi ser at restverditjenesten fortsatt er et stebarn mange steder og at tjenesten er avhengig av engasjement og ildsjeler for at man skal få de gode resultatene. RVR-tjenesten må ha forankring i ledelsen slik at tjenesten får fokus og vedlikeholdes. Da vil resultatene vise seg og man får økt gevinst ved at nabokommuner ser nytten. 
Statistikken viser også at antall oppdrag til vannskader øker. Klimaendringer kan være noe av årsaken.
– Vi er nødt til å gå opp noen grenser her fordi det er ikke ment at RVR-tjenesten skal dekke ekstremsituasjoner. Dårlige kommunale avløpsnett som ikke tar unna store nedbørsmengder kan føre til flom og overfylte kjellere. Her vil brannvesen bistå med pumper, men det er viktig å presisere at dette er et kommunalt ansvar. RVR-tjenesten skal ikke erstatte kommunal infrastruktur eller beredskap, derfor er vi også restriktive til å si ja til å sponse brannvesen med beredskapsmessig utstyr, sier Brandt.

Brandt presiserer at RVR-tjenesten gir inntekter til brannvesen og at man ikke må være redd for å rekvirere den.
– Rekvirèr restverdibil hvis du mener det er behov for det. Hvis det viser seg at den ikke trengs, så er det ingen som får faktura for det. Samtidig kan små brannvesen utføre RVR-oppdrag og få betalt for det uten at RVR-enhet er på stedet. Forutsetningen er at de tar kontakt med nærmeste RVR-enhet og får en fullmakt til å gjøre tiltak. For dette kan også RVR-enheten fakturere en time for konsultasjon.
Økt bruk av sprinkleranlegg er i tiden. Er lederen av restverdiredning bekymret for økte vannskader på grunn av sprinkleranlegg?
– Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd er positive til økt sprinkling, men vi er bekymret for at den faglige kvaliteten på utstyr og montering ikke alltid er god nok. Det er mange gladhistorier om effekten av sprinkleranlegg, men vi har dessverre hatt noen store skader på grunn av dårlig utført arbeid. Forsikringsbransjen vil derfor arbeide med tiltak som sikrer at arbeid og utstyr er godt nok slik at skader ikke oppstår, sier Brandt.

En utvidet bruk av restverdibegrepet har blitt benyttet ved et par tilfeller. Det har gjeldt å ta hånd om ømfintlig last etter lastebilvelt.
– Ved en velt i Rana, var hele veibanen full av dypfrossen laks. Det meste av dette var uskadet. Det ble tatt hånd om av brannvesenet og kunne omlastes for videre transport. Kun et mindre parti ble ødelagt og måtte destrueres som spesialavfall. Det er klart at dette sparer forsikring for store beløp, men i slike tilfeller må det innhentes fullmakt fra Restverdiredning sentralt først. Vi trenger å gå opp noen regler før dette kan bli en naturlig del av RVR-tjenesten, avslutter Brandt.

Gode på restverdiredning
Hvem er gode på restverdiredning og hva kjennetegner dem, spurte vi Ove Brandt. Ta turen til Hamar så vil dere forstå det, var svaret.

Hamar var en av fem brannvesen som fikk RVR-enhet ved oppstarten i 1987. Enheten som i dag hører inn under Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen (HIB) dekker hele Hedmark fylke. 
På Hamar er Per Stensli leder og kontaktperson for RVR-enheten mens Roar Skaug er bilansvarlig. Disse to leder også øvelser med bil og utstyr. 
I årets åtte første måneder hadde HIB 91 RVR-oppdrag. 18 av disse var til egne kommuner mens de resterende 73 var til regionen. Dette er tall som ligger godt over brannvesen med langt større innbyggertall i sitt dekningsområde.
På Hedemarken brukes frimannskaper til å bemanne RVR-bilen. På noen tidspunkter kan det være vanskelig, men likevel er det en ordning de vil beholde.
– Vi mener det er bedre å bruke frimannskaper. De reiser da ut på et oppdrag som de sluttfører istedenfor vaktmannskaper som nok gjerne vil hjem rett etter vaktskiftet.
Kompetansemessig stiller alle mannskapene likt, men ved behov kan Stensli eller Skaug kontaktes.
Inntekstmessig betyr RVR-tjenesten ca. en halv million kroner i inntekter for HIB.  

– For oss er RVR-tjenesten en helt naturlig del av arbeidsoppgavene. Inntekstsmessig betyr det noe, men først og fremst er det snakk om å yte en tjeneste som redder verdier og som hjelper folk i en vanskelig situasjon, sier brannsjef Geir Maller. 
Synlighet og bevissthet om tjenesten er viktig.
– Vi bruker møteplasser for å minne om at brannvesen rekvirerer RVR-enheten. Ute på oppdrag fokuserer vi på det positive i samarbeidet med mindre brannvesen slik at det ikke oppfattes som at ”storebror” tar over. Vi ser også at små brannvesen har blitt stadig flinkere til å tenke restverdiredning og til å gjøre de rette grepene akutt. Mange har kjøpt inn vifter og vi supplerer gjerne med noe plast til dem, sier Stensli. 

Men fortsatt er det en del spørsmål fra mindre brannvesen om det er økonomi for dem i dette.
– Svaret er at de kan få dekket utgifter for noen av mannskapene som uansett fortsatt må være på skadestedet. I tillegg får brannvesen bedre erfaring i å bruke vifter. 
Samtidig som mange brannvesen ønsker å øke utstyr som kan brukes til restverdiredning, er Stensli skeptisk til flere faste RVR-enheter. 
– Det er ikke heldig hvis det blir for mange. Det vil føre til mindre erfaring og dermed redusert kompetanse. Samtidig kan inntektene da bli så små at tjenesten oppfattes som uinteressant. Fremover må vi heller fokusere på at brannvesen varsler tidlig for her er det mye å spare. Og så må alle bli flinkere til å sende inn rapporter for å dokumentere aktiviteten. Uten god dokumentert aktivitet er det lite behov for RVR-enhet, mener Stensli.

På Hedemarken har antall oppdrag vært ganske stabilt, men man ser en økning i skader etter flom og oversvømmelser her også.
– Som brannvesen blir vi kalt ut til alle typer hendelser hvor vi bistår innbyggerne. Noen av disse blir RVR-oppdrag som vi fakturerer. Ved enkelte andre oppdrag som kloakkstopp vil vi som brannvesen hjelpe til med å rekvirere spylebil og bistå med kompetanse. Halve RVR-jobben er i mange tilfeller å bistå med veiledning og råd, sier Stensli som er godt fornøyd med oppfølging fra RVR sentralt.
Per Stensli er en av de norske brannfolkene som har gjennomgått RVR-lederkurs i Sverige.
– Jeg synes oppfølgingen med både utstyr og kompetanse er god. Lederkurset i Sverige viste at vi benytter stort sett samme utstyr og vi arbeider på samme måte. Faglig sett er det meste likt, mens i Sverige har man en noe annen organisasjon fordi RVR-leder har en mer administrativ funksjon og er forsikringens mann.