I slutten av februar lanserte brannvesenet i Paris sammen med politiet og ambulanseetaten en kampanje for å redusere antallet unødige alarmer. I annonser, på plakater og flyveblad oppfordrer man allmennheten om å ikke ringe redningstjenestens akuttnummer unødvendig.
– Med kampanjen vil vi på en pedagogisk måte få folk til å innse at når de ringer unødvendig opptar de brannmennenes tid og kompetanse og kanske forhindrer at et liv reddes på et annet sted, sier korporal Brenière på alarmsentralen i Paris.
Han holder opp ett flyveblad med teksten ”Hvorfor ringe brannvesenet?” i store bokstaver og en liste med ulike situasjoner når man bør ringe brannvesenet. På en plakat med leketøyssbiler i form av en brannbil, en ambulanse og en politibil kan man lese, ” Nødhjelp er ikke en lek” og ” Feil bruk av nødtelefon kan skade dem som virkelig trenger det.”
– Mange ringer oss for at de vet at vi er raske og gratis. Det kan gjelde alt mulig, for eksempel noen som sitter fast i en heis eller noen som har låst seg ute og sier at de har glemt kokeplaten på eller at de har livsviktige medisiner inne.
– 20.000 henvendelser årlig gjelder uteliggere. Folk ringer og sier at en mann ligger livløs på fortauet. Når vi kommer fram viser det seg å være en uteligger som sover. Vi vekker han og kontrollerer om han trenger hjelp, etterpå går han bare videre til neste portrom.
Alarmsentralen tar også imot drøyt 14.000 falske eller unødige alarmer i året som for eksempel automatiske brannalarmer som starter av seg selv eller folk som bare ringer for moro skyld.
– Alle anrop som ikke er livstruende og som ikke trenger hjelp innen 15 minutter, anser vi for å være unødige alarmer og da ber vi personene om å henvende seg til andre instanser, forklarer Brenière.
4.000 samtaler hvert døgn
Idag er det han som er sjef for gruppen av brannmenn som sitter rundt det åttekantede bordet.
Salen er varm og på en digitaltavla står tallet 2500, det er antall alarmer som har kommet inn siden laget begynte sitt skift for 14 timer siden. Hver brannmann har to dataskjermer, to telefoner og ett headset, ”Pompiers bonjour” (brannvesenet god dag) høres det fra alle hold.
– 12 menn tar hånd om drøyt 4.000 samtaler hver dag. Alle har lang erfaring som brannmann i Paris og har vært med på de fleste situasjoner. Det er nødvendig for å kunne avgjøre om nødanropet er berettiget og i såfall hvilke kjøretøyer og hvor mange menn som skal sendes ut, sier Brenière.
For å hjelpe brannmennene og raskt ta beslutninger har de et spesialutformet dataprogram med spørsmål som de svarer på og som leder dem videre i beslutningsprosessen. Trenger de råd fra lege, finnes et legeteam i salen ved siden av.
Av de 1,4 millioner alarmer som årlig kommer inn till brannvesenets alarmsentral i Paris er 65 prosent unødige alarmer og av de 500.000 utrykninger som utføres årlig er en fjerdedel uberettiget.
– Det er ikke alltid lett å vite om personen som ringer virkelig behøver vår hjelp eller ikke, men er vi i den minste tvil sender vi ut en bil, sier Brenière.
Folk er mer hjelpetrengende
– Vi lever i et samfunn der alt skal gå fort og der folk er mer og mer hjelpetrengende. Nå for tiden ringer en del til brannvesenet for at de har ramlet og slått kneet eller forstuet foten. Det gjorde man aldri før, da vasket man såret selv eller dro til en legevakt, tillegger brannvesenets informasjonssjef Le Testu.
Han anser at den eneste måten å få bukt med problemet på er mer informasjon til publikum som forklarer når man skal ringe brannvesenet og når man skal la være. En liknende kampanje ble gjennomført i 2008. I månedene som fulgte etter kampanjen konstaterte man en klar reduksjon av uberettigede alarmer, men noen måneder senere var tallene de samme som året før.
– I tillegg til plakater og flyveblad prater vi om problemet i radio- och tv-program. Vi har også vurdert å sende en fiktiv faktura til personer som har påkallt oss unødvendig. For å vise dem hvor mye det koster samfunnet å sende ut ett akuttkjøretøy med tre- fire brannmenn, sier Le Testu.
Text: Elsa Maréchal
Foto: Stéphane Maréchal, Pascal Burner
COMMENTS