Profilen;
Rolf S. Nordberg
Avdelingsleder beredskap i Oslo brann- og redningsetat
53 år
Utdannet industrirørlegger
Startet i Oslo brannvesen 4. mai 1981. Gått den lange linje i brannvesenet. 25 år i vakttjeneste.
Rolf S. Nordberg leder beredskapsavdelingen i Oslo brann- og redningsetat. Avdelingen har 325 ansatte fordelt på tre seksjoner. Vår profil denne gangen har lang fartstid i brannvesenet med erfaring fra mange ulike funksjoner og stillinger.
– Jeg startet som brannkonstabel i mai 1981. I løpet av mine 25 år i vakttjeneste har jeg utført alle funksjoner med unntak av å være redningsdykker. Jeg har vært fast røykdykker og redningsmann, redningsleder og brannmester og stasjonsleder. Men jeg ønsket tidlig i karrieren å lære mer av helheten i brannyrket, derfor hadde jeg et avbrekk på ett år hvor jeg var på brannsynsavdelingen og lærte forebyggende arbeid. I tillegg startet jeg tidlig med å undervise i brannvern, noe som ga mersmak.
Men hvorfor startet du som brannmann, var det en guttedrøm?
– Jeg vokste opp ved Sagene brannstasjon og ble tidlig fascinert av arbeidet og typene i brannvesenet. Dette tiltalte meg og det passet godt sammen med et ønske om å hjelpe og bistå andre mennesker.
Med nesten 30 år i brannvesenet, hva husker du best fra disse årene?
– Det er mange opplevelser og hendelser som har satt spor hos meg. Fra det operative arbeidet husker jeg blant annet brannen ved Hotel Norge i 1989 hvor flere kolleger ble skadet. Dette var første gangen et debriefingsarbeid ble utført i brannvesenet i Oslo selv om dette ikke var formalisert ennå.
– Jeg fikk også mulighet til å gå gjennom Scandinavian Star da den lå til kai i Lysekil. Det var en veldig spesiell opplevelse med alle de omkomne. Senere har jeg vært involvert i arbeidet etterpå og hatt flere møter med de etterlatte. I tillegg kommer en del enkelthendelser som har festet seg for alltid, på godt og vondt.
Nordberg har gjennom sine mange år som brannverninstruktør møtt hundre(tusen)vis av mennesker.
– Arbeidet som instruktør har også gitt meg mange gode opplevelser. Folk oppfatter budskapet om brannvern veldig positivt. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, men jeg er veldig opptatt av å være presis og alltid ha gode oppdaterte kunnskaper om faget. Det har også vært noen tilfeller hvor folk har reagert negativt ved at jeg har omtalt en brann som de kjenner som pårørende. Dette har likevel løst seg med et godt resultat for begge parter.
Det har skjedd store forandringer for brann-Norge med hensyn til forskriftsverk, kompetanse, organisering, utstyr m.m. de siste 15-20 årene. Hvilke forandringer synes du har betydd mest?
– For meg så er det ikke èn faktor, men summen av mange endringer som har gjort at vi er hvor vi er i dag. Bredden og mangfoldet som vi ser i brannvesenet i dag er for meg det viktigste. Vår kompetanse spenner over et langt bredere felt enn tidligere og vi viser at vi kan mye mer enn å slokke brann. Det bevisstgjør oss enda mer og det styrker de gode holdningene og yrkesstoltheten som er så innbakt hos brannfolk. Vi har et vanvittig godt omdømme, det skal vi utnytte enda bedre enn i dag.
Avdelingssjefen peker likevel på en endring som har betydd mer enn andre forhold.
– Forskrift om internkontroll som kom tidlig på 90-tallet er kanskje den endringen som har betydd den største forbedringen. Den satte krav til å systematisere opplæring, vedlikeholde kompetanse og utvikle gode arbeids- og sikkerhetsrutiner. Resultatet av dette i Oslo brann- og redningsetat er at vi i dag har en veldig høy og bred kompetanse og et høyt sikkerhetsnivå. Utslagsgivende for dette har vært etableringen av vårt dataprogram for vaktstyrken som gir kontinuerlig oversikt over kompetanse hos den enkelte og ikke minst vårt kurs- og kompetansesenter på Lahaugmoen.
Folk forventer at samfunnet har et redningsapparat parat til å redde dem nær sagt uansett tid og sted. Det øker forventingene til brann- og redningstjenesten. Hvordan skal vi klare å hele tiden innfri forventingene?
– Det er ytterst viktig å spille på lag med politikerne og synliggjøre etatens mangfold for å få de nødvendige ressurser. For å innfri forventingene har vi opprettet flere tjenester med spesialkompetanse som redningsinnsats til sjøs (RITS), Urban søk og redning (USAR) og beredskap mot kjemiske, bakteriologiske, radioaktive og nuklære stridsmidler (CBRN). Utgangspunktet for dette er ROS-analyse som viser at Oslo kan rammes av mange ulike scenarioer. Da har vi valget mellom å si nei til oppgaven, noe som er umulig, eller å være med i utviklingen. Poenget her er å skynde seg langsomt. Bevisstgjøring av mannskaper, planverk, opplæring og øvelser er essensielt for å kunne gi en kvalitativt god tjeneste som mannskapene føler trygghet for å utføre. Men en økning i tjenestespekteret vil alltid føre til en hårfin balansegang med hensyn til ressursbruk. Vi skal ha en god grunnberedskap samtidig som vi skal være der med riktig kompetanse og utstyr når det ekstraordinære skjer. Min hovedoppgave er å legge til rette for et optimalt resultat på alle måter.
Hvordan tror du beredskapsstyrken i Oslo brann- og redningsetat er ti år frem i tid?
– Jeg tror at vi vil se et mye tettere samarbeid mellom beredskap og forebyggende arbeid. Det vil gi seg utslag i at de operative brannfolkene har større forebyggende kunnskaper og er mer involvert i og kjenner beredskapsplaner bedre. Utad vil vi være langt mer synlige enn i dag ved å delta på arrangementer og festivaler hvor vi kan spre kunnskap om brannvern og ikke minst møte de befolkningsgruppene som i dag har lite kunnskap om brannvesenet.
– Men vi skal også spisse kompetansen ved å spesialisere oss med enheter og mannskaper beregnet på de vanskelige hendelsene. Dette er et system vi har hatt i mange år i Oslo med røykdykkerbiler og redningsavdeling og dette vil vi bygge videre på. Vi håper også at vi kan bli brukt andre steder i landet ved bruk for vår kompetanse slik vi bisto i Ålesund etter rasulykken der i 2008.
– Som en del av etatens lederutvikling har vi innført utviklingstjeneste i OBRE. Det betyr at alle våre ledere, i en eller annen grad, skal gjennomgå en periode på dagtid der de arbeider med ulike prosjekter, forebyggende arbeid eller i 110-sentralen. Dette bidrar til å øke forståelsen for, og kunnskapen om, andre arbeidsområder i vår virksomhet. Lederne vil således bli sterkere rent faglig, samtidig som de ser nødvendigheten av de ulike funksjonene.
En ny utdanningsmodell for brannfolk har vært utredet. Den foreslo en fagskolemodell. Likevel er det ingen tvil om at det er mange meninger om hvilken utdanningsmodell som er best egnet i fremtiden. Hvilken modell ønsker du?
– Jeg er usikker på hvilken modell som vil være best, men jeg er sikker på at jeg ønsker en grunnopplæring som er adskillig bredere enn i dag. Vi ansetter i dag praktikere som vil slokke brann. Det skal vi gjøre i fremtiden også, men jeg vil ha større bevissthet om brannmannsrollen og mer breddekunnskap. Ideelt sett ønsker jeg meg et ”godt hode” og to ”sterke armer” på samme kropp.
– Når vi snakker om utdanning må jeg få lov til å si litt mer om Lahaugmoen kurs og kompetansesenter (LKKS). Dette er i utgangspunktet et internt kurssenter, men dette benyttes til både grunnkurs beredskapsutdanning trinn 1. Mulighetene er der til å arrangere beredskapsutdanning trinn 2 og dermed være en filial av Norges brannskole. Ambisjonene våre er store og vi ser på utviklingsmulighetene. Målet er å få et fremtidsrettet senter med alle fasiliteter. Vi benytter også LKKS i forbindelse med gjennomføring av ”Samvirkekurs” der alle tre nødetatene i Oslo/Akershus deltar. Dette har vist seg å være en suksess fordi vi blir godt kjent med hverandre i ”fredstid”, noe som resulterer i et godt resultat når det drar seg til.
Til slutt, hva er dine mål som avdelingsleder for beredskapsstyrken i Oslo brann- og redningsetat?
– Mitt mål er at vi skal speile samfunnets mangfold best mulig. Vi har i dag syv kvinner i utrykningsstyrken, men vi har ingen med innvandrerbakgrunn i beredskapsstyrken. I Oslo har ca. 30 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn, da må vi ha representanter fra disse også hos oss. Etaten har etablert en rekrutteringsstrategi, og jobber kontinuerlig med dette gjennom kontakt med folk og organisasjoner fra ulike miljøet. Et annet helt konkret mål er å ansette den første kvinnelige lederen i beredskapsstyrken. Ikke nødvendigvis fordi hun er kvinne, men fordi hun er kvalifisert, samtidig som jeg ønsker å være med å bryte barrierer i et konservativt og litt ”gammeldags” yrke. Det håper jeg å oppnå i løpet av ikke for lang tid.
– Jeg har også et sterkt ønske om å se de tre nødetatene samlokalisert i Kongshavn i Oslo. Dette har vi spilt inn overfor havnemyndighetene i lang tid og kanskje vi om 5-6 år ser resultatet gjennom en samlokalisering? I tillegg til dette har jeg selvsagt som mål å utvikle avdelingen både teknisk og taktisk. Med et sterkt fokus på mitt ansvarsområde – beredskap – skal vi utvikle tjenestene og kompetansen til beste for byen, avslutter Nordberg.
Lars Brenden,
Brannmannen
COMMENTS