Ideen til skjæreslokkeren kom fra to brannmenn i Luleå i Sverige som mente at teknologien med å bruke høytrykksvannstråle til hulltaging, også måtte være brukbart for brannvesen. Teknologien har vært i bruk i mange år og vist seg god. Off-shore brukes dette til å skjære metall e.a. der hvor det er et absolutt krav til at det ikke må avgis gnister.
Høytrykksstrålen har et trykk på fra 200- 300 bar og er tilsatt et slipemiddel som gjør at man kan skjære gjennom alle slags materialer (betong, tre, glass, stål m.m.). Forsøk har vist at man greier å skjære gjennom 9 cm stål. Et hull i et tretak tar kun sekunder å lage med utstyret.
Primært var utstyret kun beregnet på å ta hull i tak ved branner raskt og effektivt for å kunne slippe alle problemer med å gå ut på glatte eller bratte tak og for å unngå den tidkrevende og vanskelige jobben det er å jobbe med motorsager eller kappeskiver på tak. Underveis i arbeidet med utviklingen av skjæreslokkeren innså man at det måtte være mulig å bruke vannet ikke bare til å skjære hull, men også til å slokke med. Forsøkene som er gjort så langt viser gode resultater.
Lettanvendelig utstyr med god effekt
Lansen med høytrykksstrålen er montert på en arm som er festet på siden av kurven i en lift. Armen er tre- leddet og kan legges sammen på siden av kurven slik at den ikke tar stor plass.
Ved innsats legges armen ut og inntil veggen hvor det skal tas hull. En styrespiss på lansen trykkes mot veggen og gjør at høytrykksstrålen kan dreies rundt denne for å lage et hull. Alle funksjoner betjenes fra et styrepanel i kurven. På liften er det montert en høytrykkspumpe, en tank til slipemiddelet og et fast røropplegg opp til armen på kurven.
Høytrykksstrålen gir 50 liter vann i minuttet, noe som kan være tilstrekkelig til å slokke mindre arealer. Vannmengden er imidlertid ikke tilstrekkelig til å slokke større arealer, men forsøkene som ble gjort i Oslo viste at man greier å senke temperaturen i brannrommet betraktelig. Forsøket ble her gjort i et industrilokale på 250 m2 hvor brannen fikk lov til å utvikle seg til 500 grader før man slokte med høytrykksstrålen. I løpet av 30 sekunder var temperaturen senket til 200 grader og det var kun brukt 25 liter vann.
Høytrykksstrålen kan brukes med to alternative munnstykker som gir en kompakt stråle til enten tre eller seks meter for deretter å forstøve vannet.
Reduserer risikoen i en brann
Bo Andersson som er ansvarlig fra det svenske Redningsverket for utviklingen av skjæreslokkeren, sier at han ser det som et verktøy som vil redusere risikoen både ved hulltaging samtidig som det vil gjøre røykdykkerenes jobb mindre risikofylt. Ved å lage et hull inn til brannrommet og kjøre inn vann, tar vi bort risikoen for overtenning og backdraft og gjør røykdykkerenes jobb lettere, sier Andersson.
Helsingborg Brandforsvars lift ble brukt ved forsøket i Oslo.
Denne har hatt utstyret påmontert i to år under utviklingsperioden. Ved en brann i et fire- etasjes kontorhus i sommer ble utstyret brukt med stort hell. Ved fremkomsten til brannen brant det for fullt i tredje etasje og fjerde etasjen var røykfylt. Gjennom et ødelagt vindu hadde brannen spredt seg utvendig opp til loftet. Brannvesenet satte inn to røykdykkerpar og kjørte opp liften med skjæreslokkeren. Den altfor kompliserte takkonstruksjonen gjorde det umulig å ta hull på vanlig måte for å ventilere brannen. Taket ble isteden punktert med høytrykksstrålen og finfordelt vann ble sprutet inn. Røyken ble umiddelbart hvit og brannen ble avbrutt slik at røykdykkere kunne gå inn. De små vannmengdene som høytrykksstrålen gir førte til at det ble helt ubetydelige vannskader.
Mange bruksområder
Lunds tekniske høyskole har vært aktivt med på testingen av skjæreslokkeren. Professor Gøran Holmstedt bekrefter at skjæreslokkeren har en betydelig slokkeeffekt på branner med en effektutvikling på opp mot 10 megawatt, noe som motsvarer en fullt utviklet bensinbrann på ca. 5 m2 eller en trebrann på 20- 40 m2. Holmstedt anser at skjæreslokkerens unike evne til å penetrere tak og vegger i kombinasjon med slokkeegenskapene, gjør at den på sikt kan erstatte en mengde andre teknikker for brannbekjempelse. Som eksempel nevnes:
– loft- og kjellerbranner
– brann i bjelkelag og skjulte rom
– brann i transportmidler (fly, tog og busser)
– hulltaging av gassflasker
– hulltaging og kjøling av backdraftscenarier
Ved forsøket i Oslo ble det også vist fram en håndholdt lanse som ser ut som en høytrykkspistol. Denne opererer med et trykk på 300 bar, gir 30 liter vann i minuttet og er lett å bruke. Forsøk med den håndholdte lansen viste at den lager hull i en 10 cm murvegg i løpet av 30 sekunder. Den håndholdte lansen er nylig utviklet og det skal arbeides videre med enkelte modifiseringer før man anser seg fornøyd med denne.
Fordi høytrykksstrålen har så høyt trykk, må utstyret brukes med varsomhet. Høytrykksstrålen vil skade mennesker som treffes av den kompakte strålen og i slokkeinnsatser må man være garantert at ikke personer blir truffet.
Ferdig montert på en lift vil utstyret koste ca. 300.000 kroner. Oslo brann- og redningsetat vil vurdere å kjøpe utstyret til en av sine lifter etter forsøkene som imponerte de mange fremmøtte brannfolkene.
Publisert: 07-12-1999
COMMENTS