Farlig redningstjeneste?

Hvor farlig?

En kan legge merke til at arrangørene har satt ett spørsmåltegn etter tittelen, det vil kanskje være riktigere å si: hvor farlig. Utøvelsen av våre yrker: ambulansetjenesten, politi og brann, vil alltid være forbundet med en viss risiko. Det skal selvfølgelig likevel aldri være noen hvilepute, vi må til en hver tid bestrebe å gjøre risikofaktorene så små som mulig. Som Gjessing sa: ”at for å minske risikoene må mannskapene få en realistisk, grundig og allsidig opplæring. Personellet skal slippe å møte situasjoner som er ukjente for dem, det gjør dem gjerne usikre og forvirret – og man går glipp av sjanser til å handle raskt og riktig. En følelse av å beherske situasjonen gir enorm trygghet og stressbelastningen blir vesentlig redusert. En ideell situasjon er også at lederen stoler på og respekterer mannskapene og omvendt”.

Stress

Psykolog Jens Rolfsen fra Braathens ASA snakket om utrykningskjøring og ”overload”, hvorfor ulykker oppstår og hvordan mennesket reagerer i en stresset situasjon. Rolfsen snakket om at operativt personell som flygere, brannmenn eller sjåfører på et utrykningskjøretøy aldri jobbet i et vakum. De ville til en vær tid måtte forholde seg til en rekke andre faktorer:
– maskiner og utstyr
– lover, regler og prosedyrer
– fysisk og psykisk miljø
– andre mennesker.

Forskning har vist at ulykker nesten alltid oppstår i møtet mellom enkeltmennesket og disse faktorene. Rolfsen viste til tall fra luftfarten hvor man ser at 75 % av ulykkene i operative miljøer er relatert til det han kalte ”human factors”. Det som da vil være ett mål er jo å få disse ”møtene” så gode som mulig, noe som vil resultere i økt sikkerhet og effektivitet. Menneskekroppen har mange begrensninger både fysisk og psykisk. Oppmerksomheten begrenser hva vi oppfatter gjennom sansene. Hjernen har en begrenset evne til å bearbeide den informasjonen oppmerksomheten slipper gjennom. Når det blir for mye informasjon går hjernen i ”overload”. Denne situasjonen blir forverret ytterligere dersom vi er i en stresset situasjon. Vår evne til å opprettholde ett korrekt bilde av verden rundt oss blir dramatisk dårligere under stress, ifølge Rolfsen.

Han snakket videre om hva som skjer med oss i stress-situasjoner. Sansene svekkes/sløves med resultat av tunnelsyn og dårligere hørsel. Vi har lettere for å oppfatte situasjonene galt og utfører derfor lettere gale handlinger. Mennesket havner etter hvert i bakleksa fordi vi bare kan gjøre en ting av gangen, vi binder/fokuserer da også oppmerksomheten på bekostning av andre ting. Irritasjon og ”kort lunte” er kjente reaksjoner i en stressituasjon. Vi bruker tidligere lært adferd i sånne situasjoner, det er jo da interessant og  koble dette mot  Gjessing sitt innlegg om opplæring. Rolfsen avsluttet med at sikkerhetsarbeid innebærer å finne frem til de svake områdene før de fører til en ulykke. Menneskelige feil er noe vi aldri kan komme helt bort fra uansett hvor godt forarbeid vi gjør. Det er viktig å ha rapporteringssystemer og en organisasjonskultur som tillater feil i arbeidet med å bedre sikkerhet og effektivtet.

Gisselsituasjoner

Professor dr. med. Lars Weisæth fra kontoret for katastrofepsykiatri snakket om hvordan en burde forholde seg i en gisselsituasjon. Dette er ett stort tema, men jeg vil bare referere til noen stikkord fra Weisæth`s innlegg for hva som vil være mest hensiktsmessig adferd i en sånn situasjon
– gjør som han sier – slik at han forhåpentligvis begynner å stole på deg
– ikke provoser med egen adferd
– unngå brå/raske bevegelser
– anvend rolige bevegelser og språk
– be han om å legge fra seg våpenet – eller sikte ett annet sted
– ikke ta i mot våpen (gisseltaker vil plutselig kunne se deg som en trussel)
– la han kjenne at han er ”herre over situasjonen”
– unngå heltedåd

Tyrkia

Jordskjelvkatastrofen i Tyrkia var tema for foredraget som beredskapsleder for Norske Redningshunder, Knut Fredheim holdt. Det den norske delegasjonen følte de manglet når de holdt på med søk i ruinene var ett apparat som kom etter de for å følge opp eventuelle funn de gjorde. Han tenkte da på for eksempel brannfolk, slik svenskene gjør. Redningsverket i Sverige og redningshundene driver ett samarbeid. Kanskje noe vi burde tenke og gjøre noe med dette på denne siden av Kjølen også, vi har jo bare siden den gangen sett flere tilfeller hvor dette kunne vært ett behov.

EFOK

Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering er et svært viktig emne og vil bli enda mer aktuellt for fremtiden. Det er to etater som undertegnede kjenner til i Norge som har tatt dette på alvor og kommet ett godt stykke på vei. Det er Bergen Brannvesen og Ambulansetjenesten i Oslo. Ambulansetjenesten i Oslo innførte jo alerede i 1989 en kollegastøtteordning, det ble da satt fokus på ”det å bry seg om hverandre”. Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Både Thor Sundby fra Oslo og Johan-Helge Holgersen fra Bergen hadde innlegg om dette. Dette er et stort apparat som krever mye forarbeid hvis en skal lykkes. Så de brannsjefer, politimestere etc. som mener de løser dette underveis når først uhellet, stort eller lite, er ute, tror jeg vil kunne gå skoene av seg. Arbeidsmiljøloven`s ”nøkkelparagraf” er jo også ganske klar i sin tekst at arbeidstakere skal gis full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Trekantsamarbeid

Andre temaer under seminaret var ulykker med farlig gods, ulykker i forskjellige typer tuneller, trippelvarsling / trekantsamarbeid. Den alltid like entusiastiske Lasse Hermansen snakket om helhetlighet isteden for proteksjonisme. Dette da sett i relasjon til UF (Utrykningspersonnelets Fellesutvalg) sitt arbeid.
Lensmannsfullmektig Leif Anders Valås, Lasse Hermansen og Tom Østereng snakket alle om kjeden av etater og hvor viktig vi er for hverandre og ikke bare for tredje person. Samarbeidet starter ikke på skadestedet, men lenge før.

Fremtidens trusselbilde

Politiførstebetjent Tom Østereng, assisterende ambulansesjef Anders Halden og brigadesjef  Thor Kristiansen, alle fra Oslo snakket om fremtidens trusselbilde. Stikkord fra deres innlegg er:
– smittespredning grunnet større reisevirksomhet og åpnere grenser
– blandingsmisbruk
– fremmede kulturer
– gjenger
– væpnede personer
– blind vold, da også mot innsatspersonell
– farlig gods
– farlig gods med masseevakuering
– bruk av mer verneutstyr kan gi feil signalefekt
– multioperasjoner
– atomulykke
– er planverket godt nok ?
– er utdanningen i takt med samfunnsutviklingen?

Tom Østereng hadde også en interessant, men skremmende avsluttning på hva som kanskje var vårt største trusselbilde for fremtiden, nemlig pressen. De venter på en hver anledning til å ”spise oss”. Uansett hvor faglig dyktig vi er vil vi tape hvis vi ikke håndterer pressen riktig, sa Østereng. Det er vel kanskje heller ikke helt ukjent for en del etater og korps at hvis pressen først intereserer seg for en sak kan de nesten farge den som de selv vil, uten at noe står i vår makt for å dementere det. Pressen var jo noe av det Jan Einar Andersen, undervisningsleder fra ambulansetjenesten i Buskerud, dro frem som ett stort problem ved eksplosjonen i Drammen i sommer. Da var det i akuttfasen at problemet var størst, med pågående pressefolk og fotografer uten hemninger og menneskelig innsikt.
SOSCON planlegger nytt seminar neste høst rundt det samme temaet.

Publisert: 07-12-1999