Denne har en to-nivå varsling ved henholdsvis 100 ppm forvarsel og 300 ppm ved alarm. Industriparkens (og kommunens) brannstasjon er lokalisert i samme bygg som hovedvakta helt i sørenden av industriparken.
Siden tanken ligger omtrent ”rett over gata”, kunne mannskapene undersøke lekkasjen nærmere umiddelbart. Det kunne kjennes en stikkende og umiskjennelig ammoniakklukt i nærområdet rundt garasjen hvor tanken sto plassert. Lekkasjen kunne ikke ses, lekkasjestedet var ikke synlig og det var uvisst om ammoniakken lekket ut i væskeform eller som damp. Lekkasjen var imidlertid hørbar og vår vurdering var at den var noe ustabil, men liten. Gassmengdemåleren gikk i alarm med jevne mellomrom, noe som indikerte gasskonsentrasjoner over 300 ppm i garasjen.
Garasjen og det nærmeste arealet rundt ble umiddelbart avstengt og brannvesenets overbefal og leder for bedriften som bruker tanken ble tilkalt. Leder for bedriften anslo tanken til å være ca halvfull, det vil si at den inneholdt ca 1.200 kg ammoniakk. IUA Oppland fra Lillehammer ble rekvirert for å bistå med tiltak og med gassverndrakter dersom det skulle bli behov for dette. Raufoss Brannvesen disponerer også gassverndrakter, men hvis det skulle bli behov for en større innsats med flere dykk var det behov for flere drakter enn hva vi selv disponerer. Samtidig ble ekspertise fra Yara Praxair i Oslo, som eier av tanken, rekvirert for bistand og vurdering av tiltak, men det ville ta ca to timer før de var på plass på Raufoss.
”Worst case”
Da politiet hadde ankommet ble det med utgangspunkt i et ”worst case” – scenario, gjort en vurdering av risikoen. Følgende forhold og parametere ble lagt til grunn for vurderingene og beslutningene som ble tatt:
- Type stoff – etsende og meget helsefarlig og representerer middels fare for miljøet.
- Mengde ammoniakk på tanken – til å begynne med usikker, men dog maks 2.445 kg. Antatt mengde ble etter hvert redusert til ca 1.200 kg og senere bekreftet til drøyt 500 kg.
- Geografisk plassering av tanken – inne på industriområdet i en egen garasje mellom bygninger i umiddelbar nærhet til hovedvakt/brannstasjon og nær Raufoss sentrum.
- Lekkasjetype – gass eller væske – til å begynne med ukjent.
- Egenskaper ved utlekket gass – lettere enn luft – vil stige til værs.
- Lekkasjested på tanken – ukjent.
- Lekkasjestørrelse – ujevn, dog liten – kunne tidvis kjenne lukt rundt stedet hvor tanken sto – syntes etter hvert å være avtagende ved synkende temperatur.
- Vær – pent, sol.
- Vind – nesten stille – svak trekk i nord/nordvestlig retning.
- Temperatur – varmt > 20˚ C og synkende utover kvelden.
Basert på damptrykk (ved normalt lufttrykk og temperatur – 883 kpa) er veiledende sikkerhetsradius snaut 900 meter. Denne ble i praksis satt til 1.000 meter. Siden gassen er giftig skal veiledende sikkerhetsradius dobles. Men basert på ovennevnte forhold og parametere ble en ytre sone på 1.000 meter samt en 1.-prioritert sone på 500 meter ansett å være tilstrekkelig.
Høy beredskap
Generelt vil det som regel være slik at de beslutninger som tas er basert på de observasjoner, vurderinger og kunnskap man har om situasjonen på stedet til enhver tid. Det er dermed det personellet som til enhver tid er på stedet som, samlet sett, anses å ha de beste forutsetninger for å kunne treffe de rette beslutningene.
Etter en samlet vurdering ble det besluttet å iverksette beredskap i tilfelle behov for evakuering av et større område i industriparken og Raufoss sentrum. Dette medførte at følgende ressurser og instanser ble varslet, informert og satt i beredskap utover ettermiddagen og kvelden:
Ressurser inne i industriparken:
- Brannvesenet med bistand fra IUA, Lillehammer
- Politiet med forsterkninger på Raufoss
- AMK med ambulanser på stedet
- Raufoss Beredskap med forsterket bemanning for avsperring og vakthold
- Ekspertise fra Yara Praxair
- Representanter for bedriften som brukte tanken
- Representanter for noen av de omkringliggende bedriftene
- Representanter for industriparkens eiere
Ressurser utenfor industriparken:
- Sivilforsvaret med FIG fra Gjøvik, Lunner og Lillehammer
- Renseenhet fra sivilforsvaret på Hamar og Oslo (reiseklar kl 23.00 fra Oslo)
- Politiet satte stab (LRS) på Gjøvik
- Politihelikopteret ble rekvirert fra Gardermoen
- AMK med flere ambulanser på Gjøvik
- Sykehuset på Gjøvik med høynet sikkerhet samt klargjøring av renseenhet
- Kommunens kriseledelse med tilhørende stab ble satt i rådhuset på Raufoss
- Varsling og forberedelse på evakuering fra kommunale omsorgsenheter på Raufoss
- Varsling og forberedelse på mottak av evakuerte, både fra omsorgsenheter og befolkning for øvrig
- Ko-Lo Veidekke med sperremateriell for veier
- Jernbaneverket/togleder for Gjøvikbanen ble varslet
- Kystverket og fylkesmannen ble varslet om hendelsen
Evakuering av nærliggende område og bygninger i industriparken, herunder hovedvakt og brannstasjon ble løpende vurdert. Et indre område rundt ble sperret av for alminnelig ferdsel slik at kun innsatspersonell og andre nøkkelpersoner hadde adgang. Alternativt KO for innsatsledelsen ble også bestemt snaut 1.000 meter unna.
I tillegg forberedte kommunen beredskapen ved de omsorgsenhetene som ligger inntil 1.000 meter fra tanken. I tillegg ble andre kommunale enheter innenfor sonen tatt med i vurderingene. Alternativ lokalisering av kriseledelsen selv ble også bestemt ca 1.250 meter unna.
Raufoss kjøpesenter ligger også relativt nær tanken og politiet sørget for at senterets ledelse og treningssenteret i samme bygg ble varslet.
Situasjonen på stedet ble ikke ansett å være akutt der og da og behovet for umiddelbar evakuering var etter vår vurdering ikke tilstede. Det ble imidlertid skaffet oversikt over personell som befant seg inne i de bygningene som lå rett rundt tanken slik at en raskt kunne evakuere disse.
Det ble skaffet kart som ga oversikt over hvilket omfang en eventuell evakuering ville ha. Politihelikopteret hadde også behov for kart med angitte sikkerhetsradier og eventuelle evakueringsområder.
Tiltak
Basert på de parametere som ble lagt til grunn for vurderingen, ble situasjonen ansett å være relativt stabil og det ble ikke foretatt flere fysiske grep i forhold til lekkasjen før ekspertise fra Yara Praxair hadde ankommet. Unntaket her var at personell fra IUA på Lillehammer foretok en nærmere observasjon av tanken og påviste lekkasje fra det man først trodde var et manometer (det viste seg å være en nivåmåler).
Personellet fra Yara Praxair kunne bekrefte dette etter at de hadde gjort sin kontroll. Nivåmåleren var skrudd fast rett på selve tanken og lekkasjestedet ble derfor ansett å være noe ugunstig med tanke på hvordan lekkasjen kunne stoppes på en sikker måte.
På grunn av nivåmålerens plassering på tanken samt tankens plassering inne i (den relativt trange) garasjen var det ikke mulig – eller i beste fall vanskelig – å gjennomføre noen form for tetting på stedet.
Det ble avholdt et kort drøftingsmøte hvor følgende ble besluttet:
1. Flytte tanken til et sikrere sted i forhold til omgivelsene.
2. Forsøke å tette tanken på dette stedet, alternativt foreta en kontrollert avgassing av gjenværende mengde ammoniakk dersom tetting mislykkes.
Tetting på stedet og omtapping ble vurdert som mer risikofylt enn å flytte tanken med lekkasjen.
Tanken ble flyttet med truck ca to km helt nord i industriparken til et sted hvor det blant annet var god skjerming mot nærliggende bygningsmasse med store grusvoller og skogterreng. Bedriftene langs kjøreruta ble varslet med beskjed om å holde seg innendørs, lukke dører og vinduer, stenge av ventilasjonsanlegg, osv. Selve flytteoperasjonen tok ca 25 minutter og forløp uten problemer av noe slag.
Personellet fra Yara Praxair gjennomførte selve tetteforsøket, mens personellet fra IUA var i beredskap med vann for spyling av personellet samt tildekking av tanken og for å ta ned en eventuell gassky med vann. Tetteforsøket var vellykket og problemfritt og ved midnattstider var faren over og alle kunne puste lettet ut.
Vi kan alltid bli bedre
Den generelle oppfatningen synes å være at det var korrekt å iverksette en så vidt høy beredskap med hensyn på tankens geografiske beliggenhet og det mulige skadepotensialet ammoniakk har, spesielt i forhold til helse og til dels i forhold til miljø.
Innsatsledelsens utgangspunkt var ”worst case” og at det var avgjørende å ikke risikere å komme på etterskudd dersom lekkasjen skulle eskalere. KO fungerte svært godt. Det var et meget godt tverrfaglig samarbeid rundt de beslutninger som ble tatt og de tiltak som ble iverksatt.
Dette, sammen med de vurderinger som ble gjort på stedet, ble veiledende instrukser (datablad for ammoniakk) og veiledende sikkerhetsavstander lagt til grunn for hvilke ressurser som ble rekvirert og den beredskap som ble etablert.
Vi har gjennomført evalueringer i etterkant av hendelsen og selv om gjennomgangsmelodien er at det meste syntes å fungere bra, er det alltid momenter til forbedring som kommer opp. Noe av det som kom fram er nevnt videre.
Varsling og rekvirering
- Trippelvarsling av nødetatene (brann, politi, AMK) gjennomføres med en gang ved denne type hendelser, selv om faren i utgangspunktet kan synes å være ubetydelig. Hensikten er å få gjort enda bredere vurderinger og kunne fatte noe raskere beslutninger om videre aksjon.
- Vurdere om varsling av flere ressurser (utover brann, politi og AMK) på et enda tidligere tidspunkt bør gjennomføres. Varsling kan trigge minst to alternative handlinger eller en kombinasjon av disse:
– Varsling om å være ”stand by” – klar til å rykke ut hjemmefra eller fra en base på
kort varsel og/eller
– Varsling med umiddelbar utrykning og etablering på angitt sted.
- Få politieskorte av sivilt nøkkelpersonell med lang reiseavstand slik at ekspertisen kommer raskere på plass.
Vurderinger av når, hvor raskt og hvor store ressurser som skal varsles og hvor høy beredskap som skal etableres ved hendelser med stort skadepotensial vil som regel være en utfordring.
Å treffe ”helt riktig” med varsling og ressursbruk er sannsynligvis ikke mulig, men innsatsledelsen handlet ut i fra ”føre var”-prinsippet. På enkelte punkter synes oppfatningen å være at vi kunne vært enda noe tidligere ute med varsling, spesielt varsling av helsepersonell.
Samband og kommunikasjon med involverte enheter
- Styrke og kvalitetssikre samband/kommunikasjon mellom innsatsledelse/politiet på stedet, stab/LRS og kommunens kriseledelse.
- Fortsette å jobbe med kvalitetssikring av både kommunikasjon og informasjonskanaler ut mot alle parter som deltar i aksjonen.
Å sikre god kommunikasjon og å nå ut med god og korrekt informasjon i alle ledd synes alltid å være to utfordringer en står overfor.
Informasjon og forholdet til massemediene
- Kvalitetssikre rutiner for at informasjon som går ut i mediene er samkjørt og enhetlig (innsatsledelsen/politiet og den kommunale kriseledelsen).
- Påse at en har fungerende rutiner som sikrer at informasjon kommer ut tidlig til mediene og via egne informasjonskanaler (eks. internettsider).
Like viktig er den informasjon som går ut i mediene. Det er avgjørende at mediene får klar og god informasjon om hendelsen og hva som skjer slik at usikkerhet, utrygghet og feilinformasjon unngås. Det som går ut i mediene fra politiet og fra kommunen må være samkjørt og enhetlig. Dette syntes denne gangen ikke å ha vært noe stort problem.
Fra innsatsledelsens side ble det gjort klart at politiet ”eier” hendelsen og at det er politiet som går ut med informasjon. Alle henvendelser ble derfor kanalisert til politiet v/staben på Gjøvik.
Videre var det fra innsatsledelsens side, i forebyggende øyemed, viktig å få ut informasjon og råd om å holde seg innendørs, lukke dører, vinduer, ventiler samt stoppe ventilasjonsanlegg og varmepumper.
Sist men ikke minst var det viktig å ikke overdramatisere situasjonen – lekkasjen var liten og noe akutt behov for evakuering var ikke til stede. Men det ble etablert høy beredskap for å være godt forberedt i tilfelle noe skulle skje.
Medienes framstilling av hendelsen synes i all hovedsak å ha vært både objektiv og korrekt. Enkelte unøyaktigheter er observert, men ingen av vesentlig karakter etter hva vi kunne se.
Nyttig erfaring og en god test
Det er ikke hverdagskost med så store aksjoner på Toten heldigvis, men risikopotensialet finnes og da må vi være forberedt på at kriser kan oppstå.
Gitt det utfallet denne hendelsen fikk, synes alle de involverte parter å være samstemte på at dette var en nyttig erfaring og en god test på at varslingsrutiner, beredskap og samhandling ved store hendelser i all hovedsak fungerer tilfredsstillende.
Vi benytter anledningen til å takke alle involverte for innsatsen!
Artikkelen er skrevet av brannsjef Bjørn Vegar Kjelsrud i Vestre Toten kommune og på vegne av utrykningsleder Paal Narum Solum, Raufoss Brannvesen og innsatsleder Pål Erik Teigen, politiet.
COMMENTS