Redningsdykkerberedskap En billig forsikring

HomeVannredning

Redningsdykkerberedskap En billig forsikring

For flere brann- og redningstjenester i landet er redningsdykkerberedskap en ressurskrevende, men viktig oppgave. Studenten Olve Sande har i sitt hovedprosjekt ved Høgskolen Stord/Haugesund sett på redningsdykkerberedskapen for å avdekke hvilken nytte den har og hvilke forventinger publikum har.

En redningsdykkerberedskap er ingen lovpålagt oppgave, men ti brann- og redningstjenester samt Førde Røde Kors har en organisert beredskap. Beredskapen strekker seg fra Mandal og Kristiansand i sør til Alta i nord. De siste årene har flere mellomstore kasernerte brannvesen sett seg nødt til å legge ned sin beredskap blant annet på grunn av økonomiske hensyn. Likevel har det skjedd gledelige tilskudd ved at Trondheim brann- og redningstjeneste etablerte en redningsdykkertjeneste ifjor og fra juni iår vil Tromsø brann og redning ha redningsdykkerberedskap. I samarbeid med luftambulanser vil disse dekke store regioner.

Økonomi og statistikk
For å avdekke kostnader ved en slik tjeneste, bruker Sande tallene fra Trondheim som er den sist etablerte. Totale utgifter til oppstart lå på 1,7 millioner kroner mens årlige driftsutgifter er anslått til i underkant av 300.000 kroner. Dette er også det tallet Tromsø har kalkulert med. 
Det foreligger ingen egen statistikk over alle redningsdykkeroppdrag, men statistikk fra de berørte brann- og redningstjenester samt Statistisk Sentralbyrå gir likevel en viss oversikt. I perioden fra oktober 2002 til oktober 2003 var samlede oppdrag 214 og på disse oppdragene ble ialt 15 mennesker reddet. Oversikten viser også at i løpet av ett år, ble 23 omkomne hentet opp, noe som er umåtelig viktig for de pårørende. 
Antall oppdrag varierer sterkt, men Bergen brannvesen skilte seg ut med 74 oppdrag på ett år.

Forventninger
For å prøve å gi et bilde av folks forventinger til en dykkerberedskap, gjennomførte Sande en spørreundersøkelse blant personer fra de fire landsdelene. Undersøkelsen viste blant annet at:
– Folk har store forventninger til den lokale beredskapen og halvparten uttalte at de forventet ”profesjonelt utdannede redningsdykkere med stående beredskap”.
– Folk forventer en kort utrykningstid.
– Et flertall mente at Stortinget må avgjøre om det skal være redningsdykkerberedskap.
– Et stort flertall mente at det er en svært viktig oppgave å søke etter omkomne etter ulykker.

Forankres i ROS-analyser
Sande har innhentet uttalelser fra samarbeidspartnere og myndigheter om forbedring av beredskapen. Enhetsleder Hans Kr. Madsen i DSB uttaler blant annet følgende:
– Vi ser at det er behov for og ønske om at noen yter dykkerinnsats ved drukningsulykker, men med dagens regelverk på brannvernområdet er det ikke aktuelt for DSB å øke sitt engasjement for å få til en større utbredelse av redningsdykkerberedskapen. Vi synes det er naturlig at slike tilleggstjenester legges til brannvesenet og at de forankres helst gjennom lokale ROS-analyser, i den eller de kommunene der man ønsker å betale for at innbyggerne
skal ha en slik tilleggstjeneste.

Kost/nytteanalyse
Med basis i den summen som blant annet Transportøkonomisk Institutt har satt på et menneskeliv, 21 millioner kroner, er det utført en enkel kost/nytteanalyse av beredskapen. Sammenligningsgrunnlaget er 214 årlige oppdrag, 15 reddede menneskeliv og 23 funn av omkomne personer. Noe forenklet vil dette si at en nyetablert redningsdykkertjeneste årlig i snitt vil ha 19,5 oppdrag, redde 1,4 personer og finne 2,1 omkomne personer. Det tas forbehold om at det ikke er et statistisk signifikant tallemateriale. Her kommer årlig variasjon inn, lokalisering og hvor ofte tjenesten blir benyttet. 
Tallene fra Trondheim og Tromsø viser at for selv en nyetablert redningsdykkerberedskap med alle kostnader til oppstart (1,7 millioner kroner), vil regnestykket være svært gunstig for samfunnet når verdien til et menneskeliv settes til 21 millioner kroner.

Konklusjon
Rapporten konkluderer med at alle aktører som utfører redningsdykking må ha opplæring og være sertifiserte i forhold til forskrift fra Arbeidstilsynet. Det er også meget viktig med gode alarmrutiner og at nødsentralene vet hvilket personell som kan brukes. 
Beredskap for overflateredning bør komme inn som en fast tjeneste i alle brann- og redningstjenester. 
For å bedre redningsdykkerberedskapen på landsbasis, må denne gjøres til en lovbestemt statlig oppgave. 
Kost/nytteanalysen kan indikere at det vil lønne seg å øke beredskapen. Det bør etableres flere redningsdykkerberedskaper langs kysten av Norge.

COMMENTS