Brannfolk og veterinær side om side

Med utrykningsjakke og brannhjelm i bilen, står Kyllingstad klar til å hjelpe brannfolkene i Ringsaker når et gårdsbruk står i fyr. Og hans kunnskap og råd er uvurderlige for å gjøre slokke- og redningsarbeidet mest mulig effektivt og sikkert. Samtidig står Kyllingstad for de dyreetiske vurderingene.
Men det har jo ikke alltid vært slik. Da den unge veterinæren ved en gårdsbrann i 1996, sa stopp til utrykningsleder Per Ivar Pedersen fra Ringsaker brannvesen så var de ikke enige.
– Vi gir oss nå. Stopp vannet, la temperaturen øke og få det overstått, sa Kyllingstad. Da hadde de klart å redde besetningen av ammekyr.

Pedersen ønsket å gjøre et siste forsøk for å redde ut enda flere dyr ut av den brennende bygningen.
– Jeg husker uenigheten og diskusjonen. Kyllingstads råd var stikk i strid med min lærdom om at vi skal redde, redde, redde og få på vann og prøve en siste mulighet. Vi var så prinsipielt uenige at det gikk en kule varmt. 
– I ettertid ser jeg på brannen som den første hvor vi hadde med oss en som virkelig hadde kunnskap om dyr og kanskje av like stor betydning; en som kjente forholdene i fjøset og kunne håndtere dyr. I brannen var veterinærens kunnskap avgjørende for at vi reddet dyr fordi han visste at ammekyrne sto i et tilbygg bak fjøset. I en brann noe senere, reddet vi 82 dyr. I stummende mørke gikk brannmannskaper manngard for å finne dyrene mens det brant i vegger og tak. Uten han hadde vi aldri sluppet noen inn i fjøset, sier Pedersen.

Per Ivar Pedersen har jobbet i brannvesenet i 30 år. Han sier noe av det vanskeligste har vært alle avgjørelsene om å stoppe, at det ikke er mer å redde.
– Det er frustrerende avgjørelser fordi man vil redde samtidig som mannskapenes sikkerhet er viktigst. Kyllingstad har satt søkelyset på dette og på en måte gir han oss alibi når han er med og tar avgjørelsene, sier Pedersen.

Viktig med kjentmann og kunnskaper om dyr
– Gårdsbruk er som en liten industriplass med store areal, mange maskiner og tanker av ulike slag og for brannvesenet er det forståelig at de blir usikre på hva dette kan innebære i en brannsituasjon. Derfor er nok min rolle som kjentmann den viktigste fordi i mange tilfeller er ikke gårdbrukeren tilstede, enten fysisk eller psykisk, sier Syver Kyllingstad. 
Men de dyrevernmessige hensynene er selvfølgelig også viktige.
– Fordi brannvesenet tradisjonelt er veldig fokusert på å redde og redde, er det lettere for meg som veterinær å si stopp. Da merker jeg at brannfolkene senker skuldrene.

Hvilke råd vil så veterinæren gi til brannfolk?
– Det er av stor viktighet å få tak i en kjentmann, enten det er veterinæren eller en annen som kjenner bygningen. Gårdsbruk seksjoneres mer og mer og ved å kjenne inndelingen av bygningen, kan man greie å redde dyr. Erfaringen vår viser at det er i de tilfellene hvor vi bevisst har satt inn ressursene for å redde dyr i en seksjon at vi har lyktes. 
– En annen viktig faktor er at brannfolkene har kunnskaper om hvordan dyr oppfører seg. Og hvis de ikke har erfaring med dette, så bør de oppsøke gårder for å bli kjent med hvordan de skal håndtere de ulike dyrene. For sin egen sikkerhet er også dette av stor betydning, for kommer du i veien for et stort dyr som har panikk, så kan det få store konsekvenser. Samtidig kan man ved besøk på gårder, få et innblikk i hvordan teknikken er bygd opp og se på hva som kan utgjøre risikoer for brannvesenet i en brannsituasjon, sier veterinæren. 

Kyllingstad er også opptatt av at brannvesenet tenker annerledes ved en gårdsbrann enn ved vanlige branner. Ikke minst når det gjelder å få ut dyrene.
– For dyrene er fjøset det tryggeste stedet uansett om det brenner rundt dem. Skal man så få ut dyrene, må man tenke på at blålys, sirener og vifter virker skremmende på dyrene. Derfor må man prøve å fjerne dette fra det stedet hvor dyrene skal tas ut ellers vil dyrene bare søke tilbake til fjøset. 
– Sikkerhetsmessig er det viktig å peke på at en gårdsbygning kan ha et areal på 1800 m2 med ekstreme trekkforhold. En oppbygging av branngasser samt en oppvirvling av fjøsstøv kan føre til støveksplosjoner og eksplosiv brannutvikling. I tillegg skal man tenke på at låver fungerer som lagerlokaler hvor maskiner, traktorer og annet står lagret oppe på låven. Dette kan på et tidspunkt under brannen falle ned.

Gjennom dialogen med veterinæren har det vært en stor bevisstgjøring om dyrevern i brannvesenet i Ringsaker. 
– Ringsaker brannvesen har trent mye på problematikken rundt gårdsbranner og blitt veldig flinke. Idag fremstår vi som en enhet på brannstedet og støtter og bistår hverandre, sier Kyllingstad til ”Brannmannen”.

Satsing på brannvern i landbruket
– Ringsaker brannvesen har i mange år hatt en veldig god dialog med flere veterinærer i distriktet og vi ser på de som en veldig god ressurs og samarbeidspartner for oss. Ved flere anledninger har også veterinæren deltatt på evaluering etter innsatsen. Gjennom dialog og samarbeid ønsker vi å lære av hverandre slik at vi kan gjøre en best mulig jobb, sier  brannsjef Ragnar Sund.
En satsing på brannvernet i landbruket har vært naturlig med det store omfang av dyreholdet i kommunen. Mange av brannkonstablene har også erfaring fra arbeid på gård og med ulike husdyr.
– Også i forbindelse med det forebyggende arbeidet samarbeider vi med veterinær, i den forbindelse med mattilsynet som en av samarbeidspartene i forbindelse med tilsyn av utvalgte nye driftsbygninger i kommunen. Generelt viser det forebyggende arbeidet at fokusering på brannvernet i landbruket over flere år har påvirker gårdbrukerne positivt. De aller fleste har montert brannvarslingsanlegg og inngått avtale om kontroll av det elektriske anlegget. Vi håper at vi gjennom dette arbeidet får færre store branner i landbruket framover, uttaler brannsjefen.

Rolleavklaring
Mattilsynet har et ansvar for å håndtere akutte dyrevernsaker og dette inkluderer da dyr som blir skadet i forbindelse med brann. 
Ved en gårdsbrann nylig på Stange, fremkom det misnøye fra brannvesenet med tilstedeværende veterinær som ikke bidro med hjelp om hvilke dyr som burde avlives på grunn av skader. Etter hendelsen har distriktskontoret for Mattilsynet på Hamar sett seg nødt til å avklare rollene og i et brev til veterinærer i distriktet, påpeker de veterinærenes ansvar for å ta de nødvendige dyrevernhensyn. ”Det kan ikke forventes at brannvesenet er verdensmestre i å håndtere alle forhold rundt en brann. Det er ikke tilfelle når det gjelder konkret vurdering av det enkelte dyr”, står det i brevet. Det påpekes også at alle husdyr som berges levende ut av røykfylte/brennende hus i utgangspunktet er avlivningskandidater. Veterinærer må foreta en individuell undersøkelse av dyra og avlive dem med brannskader og påregnelige lungeskader.

– Etter Landbrukets brannvernår i 2001 har vi gjennomført felles tilsyn sammen med brannvesenet og el-tilsynet på gårder med husdyr i Ringsaker og Hamar og dette har vært veldig nyttig for oss og gi oss et nytt syn på landbruksbygninger, sier seniorinspektør Einar Vatle i Matttilsynet på Hamar til ”Brannmannen”.
– Mattilsynet har et godkjenningsansvar for driftsbygninger med dyr mens brannvesenet skal kontrollere at brannkrav til driftsbygninger med storfe overholdes. Jeg opplever ingen konflikt mellom Mattilsynets og brannvesenets krav til bygninger, derimot har begge etater for svakt hjemmelsgrunnlag for krav til bl.a. seksjonering som et svært viktig brannforebyggende tiltak. I forskrifter om hold av storfe og hold av svin er det krav om at «Ventilasjonsanlegget ikke skal bidra til å spre branngasser.» Ikke minst etter den kunnskapen om betydningen av seksjonering som brannvesenet har formidlet til oss, bruker vi dette hjemmelsgrunnlaget for å stille seksjoneringskrav i aktuelle driftsbygninger, sier Vatle.

Ved å ringe tlf. 06040 vil man over alt i landet nå nærmeste distriktskontor i Mattilsynet og der bli henvist til døgnbemannet vakt med veterinær ansatt i Mattilsynet. Ordningen er beregnet på blant annet å rykke ut i akutte dyrevernoppdrag som det en brann i en bygning med husdyr vil være.