Redning i bratt lende

Firmaet Aak, har som de fleste innen redningstjenesten vet, den ypperste ekspertisen en har her til lands innen sikkert arbeid i høyden. Det være seg til fjells/alpint eller i mer urbane strøk. Selskapet har sitt utspring i fjellmiljøet rundt Romsdalen, og det er erfaringen fra dette som en har utviklet til denne type kompetanse.
Kursleder Stein Møller tok på seg oppgaven og laget et opplegg som gjennomføres over fem dager. I februar ble kurset gjennomført i forskjellig terreng og konstruksjoner i og omkring Bergen. Aak hadde på forhånd stilt krav til en viss forhåndskompetanse for å kunne gjennomføre et såpass ambisiøst opplegg, og som Møller sier er han imponert over det gode utgangspunktet til deltakerne.

Spesialistene og redningspersonellet
Det interessante her er kombinasjonen/samarbeidet mellom det profesjonelle redningsmiljøet og spesialistene på slike ting som redning i bratt lende. En ting er hva personellet lærer i grunnutdannelsen som brann og redningspersonell, men her er det spesialkunnskaper som læres. 
Møller og leder for gruppen i Bergen brannvesen, Kjetil Bahus forteller videre at der kreves mye motivasjon og ”guts” til å stå ekstra på for å få dette til å fungere sikkert og profesjonelt.

Bahus forteller at tanken bak kurset med Aak er å få et jevnere nivå mellom brigadene, og gjenkjennelige metoder til forskjellige redningsoperasjoner.
I tillegg er det også et behov for kontaktpersoner/instruktører som kan være en pådriver for den faglige utviklingen i hver brigade og som da sitter på høyere kompetanse og på den måte sørger for at utviklingen skjer innenfor sikre rammer.
Dette er også en viderebygging av et standplassleder-kurs som ble arrangert i 2005, som også ble gjennomført av instruktører fra Aak.
– Den gang fikk vi øynene opp for metoder og utstyr fra moderne tilkomstteknikk, som absolutt har vært med på å få gruppen opp på et høyere faglig nivå. Vi vil således være i stand til å utføre krevende og vanskelige redningsoperasjoner på en enklere og tryggere måte, forteller Bahus.

På dette kurset var det fem mann fra Bergen brannvesen og en mann fra firmaet Falck Nutec (sikkerhetsopplæring) som også er medlem av Røde Kors fjellredningsgruppe. Aak stilte med kursleder Stein Møller og instruktør Trond Dahle.
Møller var også en av instruktørene på standplassleder-kurset, og har vært brannvesenets kontaktmann med Aak etter det. Bahus forteller at det har vært til uvurderlig hjelp for gruppens utvikling det siste året å ha en slik faglig ressursperson å ”spille” med.
I tillegg til innføring i metodesett ved forskjellige redningsoperasjoner, gikk deltakerne gjennom flere typer ferdighetstrening. Alle var enige i at dette økte den enkeltes tauforståelse og teknikk. Dette er noe av det som skal videreføres til de andre kollegaene i gruppen.
Samspillet mellom slike spesialister og profesjonelt redningspersonell er utfyllende og en ubetinget suksess.

Hva kreves til en slik type tjeneste? Kursleder Stein Møller skriver følgende:

Motivasjon, ressurser, behov og kvalitet 
For å drive en slik gruppe så er motivasjon alt! Det at de som skal gjøre dette virkelig er interessert i faget, er selve nøkkelen til suksess. Det krever mye tid og jevnlig trening for å bli komfortabel med å henge i to tau 30 meter over bakken, og utstyret er såpass spesielt at det krever at man bruker det litt på hver vakt. 
For at motivasjonen og tryggheten skal være tilstede, er det viktig å holde gruppen samlet på samme stasjon, slik at der blir en intern ”drive” i miljøet. 

Mye av dette med tauarbeid er tuftet på at de som skal utføre redningen stoler på hverandre og da er det viktig at de kjenner til hva slags kompetanse den enkelte har, for det er jo engang sånn at noen tar dette lettere enn andre. 
Det å drive en slik gruppe krever endel ressurser i form av personell, økonomi og tid. Det å melde en slik gruppe klar til «strid» betyr at nivået må være så høyt at hver enkelt brannmann må stole på at de andre kan sine saker slik at de ikke setter seg selv, publikum eller kameratene i fare. Riktig og godt utstyr er også viktig slik at effektiviteten og sikkerheten blir god. 
Det er slik at fritidsklatreutstyr ikke er godkjent for arbeidsbruk. Standarden industriklatreutstyr godkjennes i, er langt strengere enn for fritidsklatreutstyr.

Det er for eksempel ikke lov å bruke rapell-åtter til arbeidsbruk. 
Når det gjelder de menneskelige ressursene, så er det slik at selv en tilsynelatende enkel aksjon kan kreve mye folk og utstyr særlig hvis det er ute i terrenget, som eksempel ved en utforkjøring, togavsporing eller bussvelt. Det er derfor er viktig at gruppen er stor nok til å håndtere de oppdragene som man har tatt på seg. Alternativt gå tidlig ut å starte samarbeid med andre lokale ressurser, frivillige og profesjonelle. 
Det er også viktig at en setter seg ned og gjør en vurdering av hva slags oppdrag gruppen til enhver tid er i stand til å løse. Det er jo slik at det å dra til fjells for å gjøre en redning med tau krever langt mer enn godt tauhåndtverk, avslutter Møller.

Nytt selskap innen redningsopplæring
Møller opplyser at det har vist seg å være etterspørsel etter slike spesialkursopplegg, og derfor har firmaene Aak A/S og Falck Nutec A/S besluttet å opprette et felles selskap som skal tilby slike og andre spesialtjenester innen redning i Norden. Dette vil tilbyes både det offentlige og private innen ulike redningstjenester. Et spennende prosjekt.