Landbruksbranner

Odd Rød i forsikringsselskapet Gjensidige forteller til ”Brannmannen” at de har 75 % av alle landbruksforsikringer og at de har lagt ned store ressurser i arbeidet for et brannsikkert landbruk gjennom mange år. 
– Til tross for at vi merker en økt oppmerksomhet på problematikken i de senere år er det ennå langt igjen før vi kan si at bitene faller på plass i et puslespill, som kunne vært langt mindre komplisert med et riktig tilpasset regelverk, sier Rød.

Elbranner
– Det er et faktum at hele 60 til 80 % av alle branner i driftsbygninger skyldes elektriske feil og feil bruk av elektriske apparater. Det er avgjørende at det elektriske anlegget er riktig tilpasset og installert av en kompetent installatør. På dette feltet har vi sett mye rart på besøk i ulike deler av landet. Det er helt bak mål når en driftsbygning brenner før det har gått et år etter ferdigstillelse fordi det var en stygg feil i sikringsskapet. Med en slik statistikk burde forebyggingen av denne typen branner være et åpenbart satsningsområde. Men istedenfor en opptrapping så opplever vi det motsatte og det er etter min mening hevet over en hver tvil at det burde vært gjennomført hyppigere og bedre eltilsyn sier Rød.
– For å avhjelpe situasjonen har vi etablert et system som heter ”Sikkerhetsavtale Landbruk” der vi har kurset 2000 inspektører i hele landet. Gårdbrukeren gjør en avtale med autorisert servicefirma som kontrollerer det elektriske anlegget på bruket hvert tredje år. Alle kunder som gjennomfører kontrollen innrømmes 10 % rabatt i forsikringspremien hvert år. Dette er noe vi utvilsom tjener penger på i lengden, sier Rød.

Odd Rød fra Gjensidige forsikring har jobbet med brannsikring som spesialfelt i mange år.

Brannvesenet
– Brannvesenet har svært lite å slå i bordet med når de under tilsyn finner åpenbare feil og mangler, fortsetter Rød. Regelverket er mangelfullt og istedenfor påbud om utbedring kan de kun oppfordre og appellere til gårdbrukerens sunne fornuft. Ved en brann i en driftsbygning må vi innse at brannvesenet kan gjøre svært lite. Til det er avstandene som regel for store og brannene for eksplosive i sin utvikling.
– Det brannvesenet i dag så riktig gjør er å hindre at brannen sprer seg til andre bygninger på gården for på den måten begrense skaden. Selv om brannvesenet har store utfordringer på både tilsyn- og beredskapssiden så mener jeg bestemt at brannvesenet generelt har for dårlig kunnskap om landbruksbranner. Spesielt brannvesen i typiske landbrukskommuner burde heve kompetansen og da særlig på branner som involverer dyr. En veterinær burde være på ringelisten til enhver 110-sentral ved utalarmering til slike branner. Jeg savner også et større engasjement fra brannvesenets side når det gjelde holdningsskapende arbeid. Brannvesenet kan bli flinkere til å bidra til sikkerhetsdager i landbruket der de kunne bidra med både praktisk og teoretisk informasjon. Bøndene er veldig godt organisert og de vil gjerne ha informasjon og kunnskap og vi i Gjensidige tar gjerne imot henvendelser fra brannvesen slik at vi sammen kan organisere slike sammenkomster sier Rød.

Dyr
– Regelverket sier noen om rømningsveier og seksjonering rundt husdyrrom, men evakuering av dyr er meget vanskelig og det er viktig at gårdbrukeren prioriterer slokking før evakuering der hvor brannen er i en startfase. Det er en meget stor belastning for gårdbrukeren å miste dyr. Det er flere som aldri starter med dyr igjen etter en hendelse og mange orker ikke tanken på å stenge dyra inne. I den forbindelse så forsøker vi å avhjelpe situasjonen med en oppfølging via Landbruktes HMS-tjeneste med blant annet et psykologtilbud. I en slik situasjon kan en gårdbruker føle seg veldig alene.

Regelverk
– Det er først og fremst regelverket som må endres for at vi skal komme oss videre. Det er dypt tragisk at ikke byggeforskriftene fullt ut gjelder for driftsbygninger. Når en gårdbruker skal sette opp en driftsbygning så holder det at han/hun sender inn en byggemelding. Senere er det opp til gårdbrukeren å dimensjonere brannsikkerheten i nybygget. Inntil en eventuell regelverksendring, så er det særdeles viktig at vi kommer fram med det holdningskapende arbeidet slik at gårdbrukeren får riktig informasjon. Det er først og fremst viktig å få gårdbrukeren til å forstå verdien av tidlig varsling og at nettopp gårdbrukeren er den første og den viktigste ”brannmannen” på skadestedet. Brannforebyggende tiltak i en driftsbygning vil nødvendigvis koste penger, men det er viktig å se hva man får igjen i form av en sikker tilværelse for folk og fe og en reduksjon av forsikringspremien. Jeg tror at årsaken til det dårlige regelverket er en politisk styring som pålegger at man ikke skal påføre landbruker utgifter, sier Rød.

Aspirasjonsanlegg – røyksugeanlegg er det eneste varslingsanlegget som er godkjent brukt i en driftsbygning

Varslingsanlegg

– Brannvarslingsanlegg er et stikkord når vi snakker om forebyggende tiltak. Dette er noe vi har jobbet med i mange år og som jeg føler at vi har lykkes med. Vi kan dokumentere at dyreliv reddes i tusentall og millioner kroner spares som resultat av en tidlig varsling. Det eneste varslingsanlegget som er godkjent brukt i driftsbygninger er aspirasjonsanlegg – røyksugeanlegg. Aspirasjonsanlegget fungerer ved å analysere luften som blir sugd gjennom et 22 mm plastrør. Avhengig av lengden på røret, borres et visst antall hull slik at luftgjennomstrømningen i røret blir riktig. Anlegget varsler først og fremst beboelseshuset på gården, men kan også varsle ulike mobiltelefoner. Enkelte anlegg har også tilknyttet seg en 110- sentral, sier Rød.
– Inntil for et år siden tilbød vi våre kunder rentefritt lån for 80 % av investeringen i et varslingsanlegg. I tillegg fikk de 30 % rabatt i premien. På denne måten lånte vi ut 800 millioner kroner, men dette stoppet blant annet fordi myndighetene kom med krav til brannvarsling.

Krav til brannvarsling
– Det kan virke merkelig, men kravet til brannvarsling i driftsbygninger med dyrehold er faktisk hjemlet i dyrevernloven. Det er dermed Mattilsynet som ved tilsyn skal kunne pålegge gårdbrukeren å montere varslingsanlegg, avslutter Rød.

Krav til varslingsanlegg hjemlet i dyrevernloven 
Den nye forskriften, som er hjemlet i dyrevernloven og forskrift om hold av storfe, trådte i kraft 22. april i 2004. og ble revidert som følge av et EØS- direktiv. Det er med andre ord Mattilsynet som har dette under sitt tilsynsområde. 
Det er ulike forskrifter for hold av ulike dyr som for eksempel ”Forskrift om velferd for småfe” og ”Forskrift om velferd for hest”. Felles for dem begge er at det er satt krav til brannvarslingsanlegg dersom bygningen inneholder et gitt antall dyr. Når det gjelder forskriften om hold av svin så er denne ennå ikke blitt revidert, men man regner med at dette blir gjort i nærmeste fremtid. Seniorrådgiver i Mattilsynet Stein Fiskum sier til ”Brannmannen” at brannvern i forbindelse med hold av dyr har vært et satsningsområde i Mattilsynet i mange år. Fiskum forteller at Mattilsynet ikke har ressurser til å føre regelmessige tilsyn med absolutt alle bruk som holder dyr, men at det først og fremst føres tilsyn etter større ombygginger og i nyoppførte driftebygninger. Fiskum er svært positiv til et samarbeid med brannvesenet og trekker fram det samarbeidet som ble opprettet under Landbrukets Brannvernår 2002 der tilbakemeldingene i etterkant var udelt positive. 
 

§16 Forskrift om hold av storfe:
• Ved valg av materialer, bygningenes konstruksjon og vedlikehold skal det tas hensyn til brannfare. Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller ett tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med storfe. 
• Dyra skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødsituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av dyra. 
• Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 30 storfe skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. 
•  Dyreholder skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av det elektriske anlegget minimum hvert tredje år.

Brannsjef i Gran kommune Arne Moksnes har stor tro på utviklingen av branndokumentasjon også i landbruket

Branndokumentasjon også i landbruket
”Brannmannen” blir tatt godt imot av brannsjef Arne Moksnes som kan fortelle at Gran i mange år og fram til slutten av 90-tallet lå på norgestoppen når det gjelder landbruksbranner. Det er ifølge Moksnes vanskelig å forklare hva som snudde dette, men det har vært stort fokus på landbruksbranner, spesielt gjennom samarbeid med Gjensidige og DSB.
– Gran var en av fire kommuner som i forbindelse med Landbrukets Brannvernår 2002 deltok i et pilotprosjekt der vi plukket ut ca ti gårdsbruk og i samarbeid med eltilsyn reiste rundt og sjekket det branntekniske. I etterkant har det også vært gjennomført en god del informasjons- og holdningsskapende arbeid. Vi har fått gode tilbakemeldinger og det er absolutt noe å bygge videre på, sier Moksnes.

Lover og regler
Moksnes er enig med Rød i at regelverket er manglefullt. Plan- og bygningsloven (Pbl) har få krav til driftsbygninger, dette har vært en problemstilling til spesielt nyoppføringer. Resultatet er ofte at det blir valgt en minimumsløsning som ikke innebefatter varslingsanlegg. 
– Det er å håpe at revidert utgave av Pbl vil stille strengere krav til bygninger i landbruksnæringen. I henhold til brannvernloven kan kommunen registrere ethvert byggverk som særskilt brannobjekt, men jeg tror at dette i svært liten grad blir gjort når det gjelder driftsbygninger. Dersom det skulle gjøres så må man også kunne følge opp og det er det vel få kommuner i Norge som har tatt hensyn til når det gjelder organisering og bemanning av brannvesen. Igjen så kommer vi tilbake til viktigheten av et holdningsskapende arbeid og hvorfor ikke oppfordre gårdbrukeren til å utarbeide en branndokumentasjon, spør Moksnes.

Branndokumentasjon
– Det er viktig for gårdbrukeren å bruke prinsippet for særskilt brannobjekt. Man kan lage en dokumentasjonsperm der de kan utarbeide tegninger, situasjonsplan., hvor er nærmeste slokkekilde, hvordan skal vi organisere oss ved en hendelse, kontroll og vedlikehold på slokkeutstyr, renhold osv. Altså en dokumentasjon av sikkerhet som både brannvesen og eiere/brukere av særskilte brannobjekt har gode erfaringer med. Ved å utarbeide en slik dokumentasjonsperm vil en gårdbruker få en mye bedre forståelse av brann- og sikkerhetsproblematikken. Denne dokumentasjonen vil være nyttig for gårdbrukeren også under vanlig drift og for eksempel når avløsere tar over driften i kortere perioder. Feierne gjennomfører tilsyn med ildesteder/skorsteiner i alle ”vanlige” boliger. Burde feieren også hatt en tilsynsfunksjon når det gjelder driftsbygninger? Når det gjelder dårlig vedlikehold av elstyr ser vi mange finurlige ”Petter Smart løsninger”. Dette bør synliggjøre behovet for å utarbeide branndokumentasjon i næringen. Med å innføre jevnlige rutiner for drift og vedlikehold vil det bli lettere å eliminere problemområder som statistisk viser seg å være et problem i dag, fortsetter Moksnes.

Mangler kompetanse?
– Jeg er enig med Rød i at vi utvilsomt kan bli flinkere både på den forebyggende og beredskapsmessige siden. Det er vel sånn at vi kan bli bedre til det meste. Det er for sent å ankomme en brann i en driftsbygning etter 15 minutter og det er derfor ett alarmanlegg er så viktig. Selv om det har vist seg fram til nå at vi har vært for sent ute kan dette endre seg ved bruk av varslingsanlegg. Brannutviklingen i en driftsbygning er så voldsom at vi allerede ved utalarmering vet at muligheten til å slokke og eventuelt redde dyr i brennende bygninger nesten er lik null. Dette kan virke noe demoraliserende på oss, men samtidig vet vi at vi har gjort en god jobb dersom vi klarer å hindre spredning til andre bygninger. Spesielt vanskelig kan det være å hindre spredning på eldre tun der bygningene ofte står mye tettere enn hva som er vanlig på et moderne gårdbruk.
– Tilgang til slokkevann er forøvrig en problematikk i seg selv. Når det gjelder kunnskap om ulike dyr og hvordan de oppfører seg i en stressende situasjon er jeg takknemmelig for at vi har mannskaper i korpset som har sitt daglige virke på gårder med dyrehold og vi drar stor nytte av denne spisskompetansen, avslutter Moksnes.

540 griser omkom
Det var et sjokk for gårdbruker Guttorm Hoff da han 13. februar for ni år siden ble vekket av naboer som fortalte at driftsbygningen han sto i lys lue. Brannen hadde på det tidspunktet allerede utviklet seg så langt at det var umulig å utføre egen slokkeinnsats. Det gjorde ikke saken bedre at friskluftsviftene, som var innstilt slik at de skulle øke i intensitet ved oppvarming av rommet, startet. Han innså også at han umulig kunne evakuere de 540 grisene på grunn av den voldsomme brannutviklingen, men merkelig nok var det kun en av grisene som ga lyd fra seg inne i infernoet. Ingen vil se dyr lide og derfor er det en trøst i etterkant at alle grisene, bortsett fra en purke med stor sannsynlighet døde på grunn av CO-forgiftning og aldri våknet igjen etter at de hadde lagt seg til rette for natten.

Lise og Guttorm Hoff er med rette stolte av sin nye og langt bedre brannsikrede driftsbygning.

Ville finne årsak
Det ble for Hoff svært viktig i etterkant å finne ut hva som forårsaket brannen og han brukte dager og netter på å fintenke på mulige brannårsaker. Han forsøkte etter beste evne å rekonstruere hvordan tingenes tilstand hadde vært i driftsbygningen kvelden før brannen, men uansett hvor mye han tenkte og hvor mye han testet ut ulike teorier kom han aldri nærmere et svar. Den profesjonelle brannetterforskningen førte heller ikke fram og Hoff har slått seg til ro med at han nok aldri vil få svar på hva som forårsaket brannen. Det eneste Guttorm var sikker på var at dersom han skulle bygge en ny driftsbygning og fortsette med gris, så skulle ikke dette skje igjen, selv om han innser at man aldri kan være 100 % sikker.

Startet på nytt
Fra utsiden kan den nye driftsbygningen se ut som et hvilket som helst bygg av sitt slag, men de panelkledde veggene skjuler armert betong. Guttorm som er en nevenyttig mann har tegnet, forskalet, armert og støpt en driftbygning som består av mange ulike rom (brannceller). En brannvegg som også går over tak, er oppført ca midt på bygget. Et brannvarslingsanlegg (aspirasjonsdetektor) har blitt en naturlig del av den nye driftsbygningen og i tillegg til slokkeapparater har Guttorm Hoff installert en brannslange med 8 kg trykk. En vanntank i kjelleren på 120 m3 kommer godt med, for brannslangen brukes til daglig i den ordinære rengjøringen. 
Familien Hoff regner seg selv som heldige tross alt, for våningshuset fra 1880 ble ikke en del av skadebildet, mye takket være Gran brannvesen som prioriterte beskyttelse av ikkesmittede bygninger. Det var tøft å miste så mange gris, men familien med til sammen fire barn kom fra det uten skader.