I Norge i dag er det ca. 13.000 brannmenn. Omtrent 3.500 av disse jobber fulltid, resten er deltidsansatte. Hvert år må alle brannmenn bestå fysiske tester innen styrke og kondisjon definert av Direktoratet for sikkerhet og beredskap, DSB. Noen brannstasjoner gjennomfører også sine egne tester i tillegg til DSB sine generelle krav. Alle brannmenn er pålagt minst en time fysisk trening hver dag i arbeidstid og har jevnlige kontroller av allmenn helsetilstand hos lege. Det er ingen tvil om at det stilles høye krav til fysisk form, men finnes det noen retningslinjer for hva og hvordan en brannmann bør trene?

Jeg treffer mange ansatte inne helse og trening hver eneste uke. Min bakgrunn som fysioterapeut og mange år i treningsbransjen gjør det naturlig for meg å stille spørsmål ved hvorfor man trener som man gjør. Trener brannmenn bevisst for å klare de fysiske kravene? Blir tunge løft og daglige utfordringer i en brannmannhverdag tatt med i betraktningen når man velger treningsform? Hva slags yrkesskader og overbelastning er man mest utsatt for som brannmann? Kan risikoen for slike skader minskes ved riktig trening?

Trener smart
Brannkonstabel Christian T. Kehlet ved Nittedal brannstasjon hjalp meg med å finne svar på noen av mine mange spørsmål. Han forteller at de har et bra treningsmiljø på brannstasjonen i Nittedal. De trener variert og utfordrer hverandre innen utholdenhet, styrke og funksjonell trening. Mange er også svært aktive ellers på fritiden.
– Vi har noen gode ”birkebeinere” her på stasjonen som hevder seg bra i konkurranser, forteller han, men røper at det ikke finnes noen generelle retningslinjer i brannvesenet for hva og hvordan man bør trene.
– Man har egentlig full frihet til å trene det man vil. Treningsmiljø, lokal kompetanse og drivkraft er stort sett avgjørende for hva vi trener. Men vi prøver å trene smart også – vi har blant annet kjøpt inn en Redcord Trainer som brukes mye i styrketreningen. Noen ganger trener vi med full utrustning for å gjøre det så ekte som mulig.
Christian løper av gårde og henter full utrusning og viser meg noen av øvelsene de gjør i slyngene.
– Dette er heavy!, sier han og gjør push-ups med sin egen kroppsvekt pluss brannutstyr i slyngene.

Godt supplement
– Hvorfor har dere valgt å bruke slyngetrening her på stasjonen?, spør jeg.
– Vi som jobber her er relativt opptatte av trening og liker å holde oss oppdaterte på treningstrender. Slyngetrening er svært effektivt og funksjonelt og mange av øvelsene vi gjør i slyngene er svært overførbare til jobben vår som brannmenn. Det er et godt supplement til den tradisjonelle treningen, sier Christian
Noen dager senere er jeg med på en treningsøkt med et av brannlagene ved Lørenskog brannstasjon for å se hvordan de trener. Jeg tar en prat med brannkonstabel Jacob Aakre og forteller om hvordan de trener i Nittedal.
– Vi gjør nok mye av det samme her hos, sier Jacob. Jeg tror brannmenn generelt er flinke til å trene, men her vi er nok litt tradisjonelle i måten vi trener på. Vi hadde nok hatt behov for å trene litt smartere – mer funksjonelt og effektivt.
Han sier at de også bruker slyngetrening, men kanskje litt mer sporadisk enn de gjør i Nittedal.

Jeg utfordrer brannmennene til en konkurranse med push-ups i slyngene, og de er ikke vonde å be. Bestemann klarer over 30 repetisjoner og Jacob er ikke langt bak.
– Hvor bevisste er dere når dere velger trening? spør jeg.
– Jeg tror de fleste trener det de har lyst til og velger å trene ganske generelt. Noen har nok litt “vondter” som de må ta hensyn til, men jeg tror de fleste ikke har en målrettet plan med treningen sin, sier Jacob. Noen skader er det av og til også og vi kunne sikkert bli enda flinkere til å tenke forebyggende trening, avslutter han.

Vanskelighetsgraden kan justeres
Jörgen Christensen er brannmann i Stockholm og har brukt slyngetrening til opptrening etter skade. Han kan fortelle at de fysiske kravene og treningsvanene til brannmenn er svært like i Norge og Sverige. Jörgen forteller at han skadet seg i lyske/mage region etter et fall og fikk beskjed om at det ville ta 8 – 12 måneder å komme tilbake. Med iherdig trening i blant annet slynger var han tilbake i jobb etter 6 måneder.
– Jeg ble veldig fasinert av slyngetrening, forteller han. Jeg har trent mye i mitt liv, og det jeg liker med slyngetrening er at det er fantastisk funksjonelt.

Vanskelighetsgraden kan justeres fra svært lett til ekstremt tøft og det har gitt meg fremgang både etter skade og i vanlig trening. Og ikke minst, jeg kan ta slyngene med meg hvor som helst og trene der jeg vil, til og med på brannbilen, smiler Jørgen.
Alle jeg har snakket med har jeg også spurt følgende spørsmål; Hvis du var sjef for all fysisk aktivitet i brannvesenet, hva ville du endret på? De fleste svarer at de er fornøyde med friheten til å trene hva de vil, men de kunne samtidig tenke seg mer informasjon om nye typer trening, smart trening og hvordan trene mer riktig for å kunne møte de fysiske krav som ligger i det å være brannmann. Litt mer ”up to date” på treningsmetoder og treningsprinsipper hadde vært bra.

Etter å ha gravd litt i brannmenns treningsvaner sitter jeg igjen med et inntrykk av en positiv gruppe som er i ganske god form sammenliknet med resten av befolkningen. Samtidig ser jeg også at treningsformene som brukes er ganske tradisjonelle og trygge. Mer funksjonell trening, som både er skadeforebyggende og samtidig gir enda bedre forutsetninger for å løse jobben som brannmann, vil nok komme mer og mer. Det er morsomt å se at enkelte allerede har tatt i bruk slyngetrening og skryter av dette som treningsform.

Tusen takk til ansatte ved Lørenskog og Nittedal brannstasjon i forbindelse med denne artikkelen

Tekst: Thomas Nordvik, fysioterapeut
Foto: Thomas Nordvik