Vestre Toten kommune har en delt løsning. Det vil si at brannsjefen, en branninspektør og 2,5 årsverk i feiervesenet er ansatt i kommunen, og disse sørger for det meste av det forebyggende arbeidet og feiertjenesten. Men selve innsatsstyrken er privat drevet. Raufoss brannvesen er eid av ISS med 51 % og Mjøskraft 49 %. Industriparken har siden 1947 hatt samarbeid med kommunen når det gjelder brannberedskapen. Betalingen for beredskapen har hatt litt ulike modeller opp gjennom årene. Den første tiden var det faktisk slik at fabrikken betalte hele gildet. Nå fungerer det slik at kommunen betaler ett årlig indeksregulert beløp for tjenesten.
Lokaliseringen av brannstasjonen er på området til gamle Raufoss ammunisjonsfabrikk. Dette heter nå Raufoss industripark, og har ca. 38 ulike bedrifter innenfor gjerdene. Raufoss industripark, som kan skrive sin historie helt tilbake til 1896, har en av landets største industrielle ansamlinger. Innenfor portene jobber det over 3.000 personer. Det er i all hovedsak produksjon av deler og materiell. Av ting som produseres, kan nevnes rakettmotorer, ammunisjon, støtfangere til nær sagt alle bilmerker, alle mulige tenkelige aluminiumsprofiler, kompositt propanbeholdere og mye mer.
Til etterfølgelse
Etter å ha gjestet Vestre Toten kommune og Raufoss brannvesen må en kunne anbefale flere brannvesen i landet å følge deres organisering. Det er ikke bare ett samarbeid på beredskap mellom private og kommunene, men det er også et utmerket samarbeid på tvers av kommunegrensene, og da først og fremst mellom kommunene Vestre Toten og Gjøvik. ”Brannmannen”s utsendte prøvde å fiske frem noen uoverensstemmelser eller ”verkebyller” i 
samarbeidet, men alt så ut til å fungere uten de store konfliktene. Gjøvik og Vestre Toten kommuner samarbeider på områdene beredskap, 110-sentral, forebygging inkludert feiing og sjefsvakt. Alle parter ser dette bare som positivt og alle parter nyter godt av dette. Innbyggerne får mer igjen for skattepengene sine, beredskapen er bedre, utnyttelsen av ressursene blir bedre og de ansatte føler at de har fått et større og bedre fagmiljø. Alle som ”Brannmannen” snakket med, ønsket å understreke at samarbeidet med Gjøvik var helt topp.
Raufoss brannvesen bruker også Norges brannskole som utdannelsesinstitusjon selv om de er privat eid. De er brukbart fornøyd med skolen. Beliggenhet og reiseutgifter er ikke den største bekymringen deres. Det som utgjør hovedkostnadene når de sender folk på kurs er å dekke tapt arbeidsfortjeneste. Alle de tyve mannskapene som inngår i beredskapen, er fast ansatt hos forskjellige arbeidsgivere i industriparken, og har brannyrket som deltidsjobb. Når det gjelder kostnadene til utdannelse har de to samarbeidspartene her blitt enige om at Raufoss beredskap dekker all utdannelse til og med grunnkurs, og alt etter det dekkes av Vestre Toten kommune. På brannstasjonene er det kun to heltidsansatte. Det er beredskapssjef Per Olav Stangjordet og brannmester Finn Harald Nagell Dahl.
”Brannmannen” spurte om hvilke forventninger de har til det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Fra deres ståsted trodde de ikke at de ville merke så mye.
– Det som kunne vært en gevinst hadde vært om FIG-gruppene som er etablert på Gjøvik og Gran, hadde kunne kommet ut litt raskere ved behov. De må ut av fjellet vet du, sier brannsjef Bjørn Vegar Kjelsrud.
Beste beredskapskommune?
To år på rad er Vestre Toten kommunen nominert til årets beredskapskommune. Det er en kåring hvor fylkesmennene plukker ut hver sine kommuner. Vestre Toten har ikke nådd helt til topps, men synes allikevel at det er morsomt å bli nominert.
– Det viser at vi har en beredskapsplan som er gjennomtenkt og utprøvd i ulike situasjoner, for det er noe av kravet for å bli nominert, sier brannsjefen.
Når det gjelder betalingen for beredskapen som Raufoss brannvesen står for, er det slik at det er satt en sum for drift og en sum for utrykninger. Denne summen er indeksregulert. Blir det få utrykninger, blir det pluss i regnskapet til Raufoss beredskap. Da ”Brannmannen” avla Vestre Toten et besøk like før jul, var det i ferd med å bli dårlig butikk for brannvesenet, mens kommunen kunne lene seg bekymringsløst tilbake. Det viser vel bare at avtalt sum harmonerer bra med virkeligheten.
Mål
Hva er målsetningen videre fremover, spurte ”Brannmannen”.
– Vi ønsker å bli enda bedre på internkontroll. Vi har nå hatt første året med medarbeidersamtaler, og det har jo løst ut en del ønsker. Vi er høyst oppegående, men ønsker å bli enda bedre, sier utrykningsleder Hilmar Holtet.
– Av målsetning innenfor det forebyggende, kan det nevnes at brannvernplanene for 2004 sier at det skal utføres 100 % tilsyn på særskilte brannobjekter. Vi er nesten der i dag, men det gjenstår litt på B-objektene før vi er på 100 %. Videre skal det gjennomføres et undervisningsopplegg for 6. klasse i grunnskolen. I tillegg skal vi forsette kartleggingen av brannsikkerheten i Gjøvik og Raufoss sentrum pluss en del annet, supplerer brannsjefen.
Kompetansebevis for utrykningskjøring er jo ett mye diskutert tema i våre fagkretser. Av Raufoss sine mannskaper, er det for øyeblikket bare 2-3 personer som står uten. Det vil si at de kan klare seg noen år til, så fremt det ikke blir for mye utskiftinger blant mannskapene, men det har i hvert fall ikke vært noe problem så langt. Når tiden kommer for ytterligere opplæring blir også det ett spleiselag, sier de forskjellige representantene, da de jo også har kravet om kompetansebevis innenfor gjerdene på industriparken. For enkelte kan det høres litt voldsomt ut at det kreves kompetansebevis for kjøring på et lukket område. Saken er den at selv om det er et lukket område, er det svære arealer. Bare av asfalterte veier i parken er det over 40 km.
For en medarbeider som kommer fra Norges største brannvesen, men med dårlige øvelsesmuligheter, er det med misunnelse i blikket en hører om alle mulighetene Raufoss brannvesen har. Bare innenfor gjerdet er det uante muligheter med stor fjellhall, diverse ulike bygningsmasser og svære uteområder. Det er bare fantasien som setter begrensninger. I tillegg har brannvesenet egne folk som er godkjente instruktører på Sikkerhetssenteret Starum, og de får derved leid anlegget der for en svært billig penge.
Spesielle risikoer
Mange av de spesielle risikoene i kommunen er det som er lagret innenfor gjerdene på industriparken. Det er en god del farlig gods som brukes i ulik produksjon. For eksempel en del syrer og store propantanker. De største propantankene rommer 135.000 liter, og de finnes det to stykker av i kommunen.
Den totale utgiften for drift av brannvernet i Vestre Toten var i 2002 kroner 310,- pr. innbygger. Ser en på kun utgiftene til brann- og ulykkesberedskapen beløper det seg til 261,- pr. innbygger, som er blant de beste i regionen.
Få ønsker!
Av tilleggsoppgaver utover brann- og ulykkesberedskap, kan det nevnes brannkurs og hjertestarter. En del hjertestans i kommunen blir brannvesenet varslet på, fordi nærmeste ambulanse er på Gjøvik, så det er mange minutter å spare på at brannbilen reiser ut på slike oppdrag. Det blir ikke mange oppdrag i året, men noen har det vært siden de fikk hjertestarter i 2001.
Vi spør om det er noe utstyr korpset kunne tenke seg. Det eneste de kunne komme på måtte være et varmesøkende kamera. Det er sjelden å få høre en så beskjeden ønskeliste når en spør brannfolk om det er noe utstyr de vil ha. Om de er svært beskjedne eller at det er godt utstyrt er ikke godt å si, men vi velger faktisk å tro det siste.
– Samarbeidet er med på å gi bra resultater, vi får mer ut av det, sier en fornøyd brannsjef.
Fakta:
Biler og utstyr Raufoss brannvesen:
– Bil 1.1: Mercedes Atego 1328, 2003 modell.
Kombinert brann- og redningsbil. 2000 liter vann, 120 liter skum. Frontmontert vinsj.
– Bil 1.2: Man 12-232, 1993 modell.
Mannskapsbil. 2000 liter vann, 100 liter skum.
– Bil 1.3: Scania 142 H, 1986 modell.
Tankbil. 13 000 liter vann. Pumpe 1 500 l/min.
– Bil 1.4: Mercedes Unimog 1300 L, 1986 modell.
Mannskapsbil. 800 liter vann.
– Bil 1.6: Dodge Ram 350
Varebil/utstyrsbil
Diverse:
– Rosenbauer, FOX-pumpe på henger, 1998 modell. 1800 l/min.
– Pulveraggregat på henger med 250 kg. pulver.
– Skum og vannkanon på henger med 1300 liter skum.
– Henger med diverse utstyr for farlig gods.
– Henger for utstyr til skogbrann
Utrykningsstatistikk for Raufoss Brannvesen:
Brann i bygning, anlegg, opplag 10
Falsk alarm 1
Unødig alarm 46
Skogbrann 0
Grasbrann 2
Bilbrann 3
Brann i telt/camp.vogn 0
Pipebrann 18
Annen brann 10
Brannhindrende tiltak 10
Trafikkulykke 6
Vannskade/oversvømmelse 1
Akutt forurensning 2
Annen assistanse 6
Totalt 115
Fakta om Vestre Toten:
Areal: ca. 250 km2
Innbyggere: ca. 9 000
Største tettsted: Raufoss ca. 6 500 innbyggere
Industri- og landbrukskommune
Publisert: 04-12-2003
COMMENTS