Innledningen på brannverninformasjon var en samtale med ansvarlig leder på asylmottaket i Bulken hvor vi fikk informasjon om at det var ca. 200 asylsøkere fra ulike kulturer og land. Vi innså at undervisning på norsk ikke var hensiktsmessig da flesteparten av mottagerne av budskapet ikke forsto norsk og knapt nok engelsk. Derfor måtte vi benytte tolker som asylmottak skaffet. De måtte også sette sammen grupper slik at det ikke ville bli kulturkollisjoner, det gikk for eksempel ikke alltid å blande menn og kvinner i undervisningen. Vi hadde ikke noe ferdig materiale mot denne målgruppen så vi måtte tenke ut hvordan vi skulle løse dette på best mulig måte.
Jeg er selv innvandrer i Norge. Selv om jeg bare er fra nabolandet i øst ser jeg iblant på ting på en annen måte enn hva man gjør på Voss. Jeg kommer fra Malmø, som er en by med stor innvandrertetthet. De har erfart problemer som har oppstått med integrering der. Jeg har også arbeidet i brann- og redningstjenesten i Stockholm på den operative siden og sett en del problemer som har vært i innvandrertette områder.
Vi valgte å kontakte brann- og redningstjenesten i Malmø og Landskrona for å få mer underlag å arbeide med. Etter samtaler med dem fikk vi en del nyttig materiell og vi så en større helhet i opplæringen. En av tingene som ofte har vært et problem i innvandrertette områder er at beboerne ikke forstår hvordan brann- og redningstjenesten praktisk arbeider på et skadested. Det har dessverre vært mye uroligheter i områder av Malmø og Landskrona og dette er noe jeg håper vi kan slippe å oppleve i Norge i fremtiden, men for å unngå det er det veldig viktig å informere innvandrere på et tidlig tidspunkt om hvordan vi arbeider slik at vi får en bedre forståelse for vårt arbeid og vi dermed kan hjelpe dem på en bedre måte.
I tillegg til dette har jeg også hatt samtaler med asylsøkere om hvilket syn de har på brann- og redningstjenesten. Jeg har også vært i kontakt med tidligere kolleger i brann- og redningstjenesten i Stockholm om brannen i Rinkeby i august hvor syv innvandrere omkom.
Positive til brann- og redningstjenesten
Målet med prosjektet har vært å gi informasjon til beboerne ved asylmottaket om hvordan vi arbeider og hvordan de kan hjelpe oss ved en eventuell innsats og naturligvis gi dem god kunnskap på en enkel måte om hva de kan gjøre ved en ulykke. Vi tror og håper at ved å formidle denne grunnleggende kunnskapen kan vi komme et stykke på vei mot bedre integrasjon og at dette skal bety noe positivt for dem når de skal ut i det norske samfunnet slik at vi unngår hendelser som i Sverige. Vi vet at mange innvandrere kommer til å bosette seg i storbyene hvor problemer med integrasjon kan være tilstede.
Det har vært sagt at mange innvandrere har et negativt syn på brann- og redningstjenesten fordi dette er en del av et autoritært og korrupt maktapparat i hjemlandet. Mitt inntrykk er ganske annet etter å ha pratet med mange innvandrere. Mange har et positivt syn på brann- og redningstjenesten, problemet er mange steder at de har veldig dårlig utstyr og er dårlig organisert.
Organisering av brann- og redningstjenesten varierer noe, men uti fra mine samtaler har jeg forstått at i landene Iran, Irak, Palestina, Tyrkia, Kasakhstan, Kongo og Marokko så er brann- og redningstjenesten en egen enhet. I Somalia derimot er det ikke noe organisert brann- og redningstjeneste mens i Eritrea er det en del av det militære apparatet.
Hvordan hjelpe best mulig
Vår metode for informasjon har vært power-point med litt tekst og en del bilder kombinert med et par videoklipp. Vi har en praktisk del med ulike håndbrannslokkere samt demonstrasjon av brann i olje og slokking med teppe. Vi prater i tillegg om hvordan man bør oppføre seg når det er foretatt avsperringer, om å holde fysisk avstand til brann- og redningspersonell ved en innsats og hvordan de kan hjelpe oss på best mulig måte. Vi har også raskt gått gjennom hva som skjer ved en bilulykke og hvor viktig det er å bruke bilbelte samt vist hva en hjertestarter er. Hele undervisningen tar ca to timer. Vi jobber med forholdsvis store grupper på 20 til 30 personer fordi vi kjører mesteparten som demonstrasjon.
Viktig med gode kontaktpersoner
Voss er en liten kommune og man må kanskje gjøre ting på en annen måte i storbyene, men jeg tror det er viktig å komme inn på et tidlig tidspunkt. Vi må også gjøre en del praktiske tiltak før vi starter en opplæring. Gir vi dem et hefte de skal lese er det mulig det går rett i søplekassa fordi de ikke forstår hva dette dreier seg om eller forstår språket. Mitt beste råd er å etablere kontaktpersoner med erfaring og kunnskap om ulike kulturer. Så er det selvsagt viktig for oss å være åpne og behandle alle mennesker respektfullt for å få et best mulig samarbeid. Samtidig er det viktig å få dem til å respektere vårt levesett og regler uten å bli kalt rasist. Jeg presiserer for alle på asylmottaket at vi ikke gjør forskjell på dem vi redder – vi behandler alle likt.
Min kontaktperson på Voss er Johannes Vik-Seljebotn, som er en flott person som har opparbeidet gode kontakter på mottakene på Voss.
Ett skritt på veien
Jeg håper dette prosjektet skal gi effekter på sikt, men det er en lang vei å gå. Vi vil i samarbeid med vår kontaktperson fremover be inn folk fra asylmottakene til brannstasjonen for å gjøre en del demonstrasjoner og informere om hvilket utstyr brannvesenet besitter. Vi legger mye vekt på at vi skal få arbeide i fred under en redningsinnsats og at det beste de kan gjøre er å holde folk unna og gi oss god informasjon.
Asylsøkerne har vært veldig hjelpsomme i prosjektet og de vil sikkert hjelpe til ved en reell hendelse. Mange er nok vant til å greie seg selv. De viser mye mer følelser ved dramatiske hendelser enn hva vi er vant til i Norden. Dette kan mange ganger oppfattes som veldig truende og gi en feil tolkning av en reell hendelse. Gjennom informasjon og dialog håper vi å skape gjensidig bedre forståelse og unngå problemer.
COMMENTS