Brannsjef Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
46 år. Gift og tre barn
Bakgrunn: 24 år i Forsvaret. Avsluttet sin karriere der som garnisonssjef ved Heimevernets utdanningssenter Værnes. Etter dette administrasjonssjef i Frostating Lagmannsrett i fem måneder.

Torbjørn Mæhlumsveen har vært brannsjef i det interkommunale selskapet Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS siden 1. februar 2008. Han kom fra en lang karriere i Forsvaret og hadde startet en sivil karriere som administrasjonssjef I Frostating Lagmannsrett da han fikk tilbudet om brannsjefjobben. Det tidligere Trondheim brann- og redningstjeneste hadde da vært gjennom flere år med mye turbulens og to brannsjefskifter. Brannmannen tok en prat med mannen som tok oppgaven med å føre brannvesenet i Trondheim inn i en ny organisasjon og en ny tid.

Med fokus på fremtida

Hva gjorde at du takket ja til brannsjefstillingen?
– Jeg hadde akkurat starter en sivil karriere som var spennende, men jeg er tiltrukket av det operative arbeidet og så at jobben ville passe meg bra. Det har jeg ikke angret på. Da jeg sa ja til jobben, var jeg klar over at det hadde vært mye uro. Det første jeg gjorde var å ta kontakt med mine to forgjengere og det jeg hørte av dem skremte meg ikke. Jeg forsto at det lå mye tradisjoner og uenigheter bak, men bestemte meg tidlig for å nullstille meg i forhold til dette. Med min bakgrunn var jeg trygg på at dette skulle gå bra og det har det gjort, sier Mæhlumsveen.

Det nye selskapet Trøndelag brann- og redningstjeneste ble startet opp med en ledergruppe bestående av en blanding av intern og ekstern brannkompetanse pluss sivil kompetanse. Flere ledere var nye i brannvesenet i Trøndelag. Har dette fungert godt og var dette bevisst?
– Ledergruppen var tatt ut allerede før jeg fikk brannsjefjobben, men den har vist seg å fungere veldig bra. Vi har en veldig god blanding av brann- og sivil kompetanse med bred erfaring og dette var bevisst av de som rekrutterte lederteamet.

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS består av kommunene Malvik, Klæbu og Trondheim. Hvordan er erfaringene fra samarbeidet og ønsker dere å utvide samarbeidet til flere kommuner?
Det kan være vanskelig å etablere et samarbeid hvor du har en partner som er veldig stor mens de andre er små, men Trøndelag brann- og redningstjeneste har fungert bra. Vi har vært bevisste på å ikke overkjøre de små og jeg er i dag trygg på at Klæbu og Malvik er bedre rustet enn tidligere. Dette gjelder både kompetanse og utstyr som er blitt vesentlig bedre. For regionen har samarbeidet medført en bedre ressursbruk ved at personell og utstyr kan benyttes i hele regionen. I disse dager er vi i samtaler med kommunene Rissa og Leksvik som har meldt interesse for å bli med i vårt selskap. Dette er veldig positivt og vi ønsker eventuelle nye medlemskommuner velkommen inn i selskapet. Ambisjonen er å gi alle våre medlemskommuner et kvalitativt bedre brannvesen.

Fire nye brannstasjoner skal bygges
Det er foreslått bygging av fire nye brannstasjoner i Trondheim. Ligger dette fortsatt fast og vil dette føre til endringer i organisering og dimensjonering?
– Bygging av fire nye brannstasjoner ligger fast. Disse skal ligge på henholdsvis Sandmoen syd i byen, på Ranheim øst i byen, på Nyhavna ved Nidelva og en hovedstasjon på Sluppen i sentrum. Totalt budsjett for disse er anslått til 425 millioner kroner og vi skal flytte inn i alle sammen i tidsrommet høsten 2012 til høsten 2013.
– Når det gjelder fremtidig dimensjonering, så vil dette bero på den brannordningen for hele vår region som nå skal utarbeides. Det er gjort en felles ROS-analyse for regionen som er grunnlaget for brannordning. Men ser vi på dagens dimensjonering, så må denne økes fra en minimumsstyrke på 17 mann fordi byen har passert 170.000 innbyggere og forskriften krever da enda et vaktlag. Dette laget må på plass før stasjonene er ferdig. Det er også en uttalt politisk ambisjon at en brann i trehusbebyggelsen i midtbyen skal begrenses til startbrannobjektet. Da har vi behov for et fjerde lag.

Trøndelag brann- og redningstjeneste har i dag flere spesialoppgaver utover det lovpålagte. Ønsker dere å utvide tjenestespekteret enda mer og være en regional ressurs ved store hendelser?
– Vi bidrar i dag med redningsdykkerberedskap, tauredningstjeneste, restverditjeneste og farlig gods-beredskap til fylket og deler av nordfylket. Vi er også behjelpelige ved andre typer av hendelser når vi blir forespurt. Våre nabokommuner ser fordelen av å ha oss som ressurs og enkelte av kommunene har uttalt ønske om å bidra økonomisk. Våre planer videre for å øke spesialkompetansen er å etablere stasjoner med egne ansvarsområder og derigjennom skape gode fagmiljøer.

Fremtidig utdanning av brannpersonell har vært debattert i mange år. Det forelå for to år siden en anbefaling om en fagskolemodell for grunnutdanningen og en høyskoleutdanning for ledere. Hva mener du om en fremtidig utdanning?
– Jeg mener at dagens modell har mye bra i seg ved at vi rekrutterer fagkompetanse med arbeidserfaring. Dette kan vi miste gjennom en fagskolemodell og resultatet kan bli at vi mister de gode brannfolkene med det praktiske blikket og løsningene. En løsning kan bli at vi fyller på grunnutdanningen med praktisk rettet utdanning, men det vil ikke bli det samme som å få folk som har gjennomført en full utdanning og erfart dette praktisk.
Det forelå nylig en ny Stortingsmelding om brann. Innfrir denne forventningene til deg og dine kollegaer i Trondheim med hensyn til riktig fokus og virkemidler.
– Jeg synes Stortingsmeldingen er veldig bra og har rett fokus. Meldingen tar tak i problemområdene og gjør oss bedre i stand til å gjøre et godt forebyggende arbeid med økt fokus på boliger.
Felles nødnummer og felles nødmeldesentraler er også temaer som har vært diskutert lenge – ikke minst i nødetatene. Hva er dine synspunkter på dette?
– Dette handler ikke om hva nødetatene selv mener – det handler om en best mulig tjeneste for publikum og derfor må begge disse tingene på plass. Så må vi sammen finne modeller som ivaretar etatenes behov for operasjonssentraler og operativ støtte godt nok. Her er det viktig at sentralen plasseres der fagkompetansen er, og ikke av distriktspolitiske hensyn.

Hva er så målene fremover for Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS?
– Vår visjon er at ingen skal omkomme i brann i vår region. Ut av denne visjonen har vi så følgende overordnede målsetting;

Ingen skade på ansatte
Alle ansatte skal trives på jobb
Brannvesenet skal kjennetegnes av effektiv drift og helhetlig forståelse for brann- og redningsarbeid.
Ha en slagkraftig beredskap for å redde liv og verdier
Være synlig og offensiv i forebyggende arbeid, prioritert mot utsatte grupper.

En råtass på ski
I tillegg til å være brannsjef er Torbjørn Mæhlumsveen først og fremst far til tre barn på fire, seks og ni år. Tiden er fylt opp, men han prioriterer trening en gang daglig. Og det han liker best er å gå på ski.
– Jeg er glad i å konkurrere på ski og jeg er dermed godt fornøyd med at jeg sammen med to gode kolleger ble norgesmester i stafett i brann-NM i vinter. Jeg har merket meg at det er andre brannsjefer som også er glad i å gå på ski, men jeg er trygg på at jeg kan slå hvilken som helst brannsjef i Norge på ski, avslutter Torbjørn Mæhlumsveen med et glimt i øyet.
I 1986 gikk han Vasaloppet på ca 4 timer og 20 minutter og ble med dette nummer 141.