Pilotprosjekt SkogbrannØvelsen viste hvor viktig det var at kommunikasjonen mellom bakken og pilot fungerte for å oppnå det beste resultat

HomeBrann

Pilotprosjekt Skogbrann

I flere år har brannsjefene i Telemark diskutert fram og tilbake hvordan de på mest effektiv måte skal kunne bistå hverandre under større hendelser, som for eksempel skogbrann. Etter Amerikansk modell skal det nå, i samarbeid med Buskerud, etableres et "støtteteam" som skal bistå den lokal brannsjefen ved større skogbranner.

Skogsnæringen og brannsjefene i Telemark tok sammen initiativet til å børste støv av skogbrannberedskapen og brannsjefene i Telemarkskommunene: Bø, Nome, Porsgrunn, Sauherad og Skien viste sin inntresse til å starte pilotprosjektet som har som målsetning å kunne organisere et stort skadested, som en skogbrann ofte kan være, på en mest mulig effektiv måte.
Prosjektet er tverrfaglig sammensatt med representanter fra både brannvesen, skogbruksnæring, Fylkesskogmester hos Fylkesmannen i Telemark og Sivilforsvaret.

Prosjektleder og varabrannsjef i Skien, Ove Stokkeland var godt fornøyd med gjennomføringen av øvelsen og de gode tilbakemeldingene

Bedre utnyttelse av ressurser
Med utgangspunkt i den stående beredskapen ønsker gruppen å se på hvordan man på beste måte skal kunne nyttiggjøre seg av de menneskelige og maskinelle ressurser på en tverrfaglig basis i fylket. Varabrannsjef Ove Stokkeland i Skien som koordinerer prosjektet, mener at støttespillere fra den offentlige og private skogsnæringen og Sivilforsvaret blir viktige brikker i puslespillet for å nå målsetningen. Prosjektet skal også se på om en felles skogbrannreserve for hele fylke vi fungere bedre en at hver kommune har sin egen skogbrannreserve, sier Stokkeland.

Momenter
Dersom prosjektet skal fungere etter målsetningen er det viktig at visse momenter kommer på plass. Momenter som: Sikkerhet for personell, samme språkbruk (terminologi), modulbasert organisasjon, samband, koordinert planverk og opplæring, tilpasset logistikk, samt at man ikke overskrider grensen for hvor mange man kan holde styr på (kontrollspenn). Det er også et poeng at man ved en effektivisering får mest mulig ut av hver slokkekrone.

Amerikansk modell
Prosjektgruppen har med stor interesse sett hvordan skogbrannberedskapen i USA er organisert gjennom ICS (Incident Command system), med en rekke støtteteam rundt omkring, kalt IMT (Incident Managment Team). Det er knyttet viktige kontakter med amerikanske ressurspersoner, noe som blant annet har ført til at to representanter fra ”Buera of Land Management” tok veien til Telemark for å dele sine erfaringer. Det er en utfordring for prosjektgruppen og kunne tilpasse det amerikanske systemet til norske forhold. 
Prosjektet har faglig støtte fra DSB, som i flere år har sendt brannsjefer og andre spesielt interesserte til USA for å studere hvordan amerikanske brannvesen organiserer større hendelser, som for eksempel skogbranner. DSB er godt fornøyd med at pilotprosjektet er igangsatt i Telemark.

Støtteteam
Langvarige innsatser sliter på både mannskap og materiell og ved et gitt tidspunkt er en utskiftning uunngåelig. Som på et hvert skadested er det ved en skogbrann mange funksjoner som må fylles, og et støtteteam skal være oppsatt til å kunne tre inn i alle roller. Kvalitetssikringen av utvelgelse og opplæring av støtteteamet, skal sikre at brannsjefen i den aktuelle kommunen kan føle seg trygg på at han delegerer fullmakter og kommando til kompetente ressurspersoner. 
Det er opp til ledelsen å avgjøre hvordan man på beste måte skal kunne nyttiggjøre seg støtteteamet. Ledelsen kan for eksempel hente inn personer med spisskompetanse innen sitt fagfelt og integrere disse i støtteteamet som rådgivere. Slike avgjørelser, om anmodning av bistand, gjøres som alltid i slike tilfeller, etter kost/nytte prinsippet. Under øvelsen på Notodden høstet kartspesialister fra Fylkesmannen og den lokale skogbruksleder stor anerkjennelse for solid faglige bistand.

Skogbranntropp
Skogbranntroppen i Telemark er plukket ut av Skogbrannreserven i kommunene Bø, Sauherad, Nome, Porsgrunn og Skien. Hver tropp teller 23 mann og skal inneha stor kompetanse på fagfeltet. Troppen har sin styrke i sin tverrfaglige sammensetning med medarbeidere fra brannvesen, skogsarbeidere og annet egnet personell. Samspill mellom disse enhetene og ressurser fra Sivilforsvar, Forsvar og andre enheter er viktig. Avtaler med skogindustrien gjør også at skogsmaskiner kan tas i bruk til for eksempel å lage branngater.

Øvelse
Brannvesenet på Notodden under ledelse av brannsjef Torgeir Kittilsen sa seg villig til å stille som vertsbrannvesen for en øvelse i området Heståsen i Heddal. Skogeieren ga, grunnet sin personlige interesse for biologi og skogens evne til å rette opp slike skader, tillatelse til nedbrenning av et område på 20-25 mål. 
På grunn av stor skogbrannfare i perioden øvelsen skulle gjennomføres på ble det tatt alle mulige forhåndsregler. Målsetningen med øvelsen var først og fremst å se på støtteteamet og skogbranntroppens effektivitet og det ble lagt opp til en kontrollert nedbrenning av underskog med klare begrensninger. 
Et stort presseoppbud fikk med egne øyne se at støtteteam, branntropp, skogbrannhelikopter og skogbrannfly i samarbeid løste oppgaven på en profesjonell måte.

Evaluering
Prosjektet skal evalueres av alle kommuner etter sommerferien og vil ved aksept legges fram som egen sak for de ulike kommunestyrer. 
Buskerud, presentert ved brannsjefen i Drammensregionens brannvesen IKS Torgeir Andersen, har vist stor interesse for prosjektet og kom tidlig med i planleggingen. Det er store muligheter for at Buskerud tar opp hansken og organiserer den samme beredskapen i sitt fylke til neste år.

Tidsskriftet «Brannmannen» takker for en vel gjennomført øvelse og gir honnør til prosjektgruppa som, til tross for gode forberedelser, turte å tenne på den knusktørre skogen. Vi ønsker prosjektet lykke til videre.

COMMENTS