Alarmsentral Brann Øst (ABØ) er etablert på den nye brannstasjonen til Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen på Tykkemyr i Moss. Den offisielle åpningen av den nye brannstasjonen gikk av stabelen den 25.mai med brask og bram.
ABØ het inntil for to år siden Follo varslingssentral og den dekket da 110-varslingen for Follodistriktet. Inntil flyttingen til Moss var sentralen plassert på brannstasjonen i Drøbak, med små lokaler til sentralen, mens administrasjonen var plassert i brakker på utsiden av brannstasjonen.
Nå er sentralen og administrasjonen fordelt på to etasjer, hver på 140m². 110-sentralen i seg selv er på litt i overkant av 90m².
Her inne mottas alarmer fra rundt 1200 alarmkunder, samt 110-telefoner fra et område som huser nærmere 400.000 innbyggere i 24 kommuner.
Skreddersydd system
Systemet som betjenes av 110-operatørene er skreddersydd til formålet, og er levert av Telenor Connect. Dette er ikke benyttet i Norge tidligere, og har som målsetting å lette operatørenes oppgaver i en hektisk hverdag.
Det er lagt opp til at all informasjon om innringer skal dukke opp i en beslutningsstøtte og ut fra denne og eventuell tilleggsinformasjon som innringer kommer med, skal det automatisk gis et utalarmeringsforslag som både gjelder hvilket brannvesen som skal rykke ut og størrelsen på styrken. Informasjonen som mottas skal også printes ut på en skriver i den vognhallen førsteutrykningsvognen kjører ut fra.
Det operative miljøet er fordelt på tre skjermer. Den ene består av digitalt kartverk (Maria fra Teleplan), den andre inneholder mottak av automatiske alarmer (Safecon 2000 fra TietoEnator), mens den tredje er kommunikasjonsskjermen (Calltouch fra CIM) som for øvrig er en touch screen, hvor man ikke trenger å bruke mus, men kan trykke direkte på skjermen.
Alle disse systemer arbeider samlet og kommuniserer med hverandre.
Hva teknisk rom angår er dette ganske unikt i Norge. Målsettingen er: No single point of failure. Sentralen har 2 stk online UPS (uninterrupted power supply) som mater systemet med strøm. Disse er også strømkilden ved et strømbrudd frem til aggregatet starter.
Det er to servere som speiler hverandre, og sikrer at sentralen har 100% oppetid.
Alle de tilknyttede brannvesen ligger nå på direkte samband. Ingen er igjen på Aku-b.
Ressursredigeringsverktøy
Det finnes mange varianter av vaktordninger i de lokale brannvesen rundt om i landet, og når man skal betjene 23 brannstasjoner, fordelt på 18 brannvesen, merkes dette svært godt inne på en slik sentral. Det arbeides nå med å få et ressursredigeringsverktøy implementert i systemet slik at vaktskifter og diverse vaktvarianter automatisk blir medregnet når det foregår en utalarmering. Når dette arbeidet er ferdig skal alle variabler være tatt hensyn til. På sikt skal også dette systemet gjøres tilgjengelig for brannsjefene og andre nøkkelpersoner, slik at de internt i brannvesenet kan endre disse data. De kan også fra sin lokasjon entre systemet for å ferdigstille og skrive ut rapporter på de hendelsene de har vært involvert i.
22 ansatte
Vaktlagene ved ABØ består av tre mann. Ved sykdom, ferie eller kursvirksomhet reduseres bemanningen til to mann. De 15 operatørene har blant annet bakgrunn fra den tidligere sentralen, fra 110-sentralene i Sarpsborg og Fredrikstad og fra Nordre Follo, Nesodden og Rakkestad brannvesen. Totalt var det 79 søkere til 9 operatørstillinger og av disse hadde to tredjedeler kvalifisert bakgrunn etter forskriften. Mange av de nyansatte har bakgrunn som utrykningsledere. Alle er direkte ansatt i ABØ.
I tillegg til vaktstyrken har ABØ syv ansatte. Alarmtekniker Terje Ruud har som oppgave å kvalitetsikre alle automatiske alarmanlegg tilknyttet ABØ. Brannalarmer betjenes av 110-operatørene mens alle andre alarmer og avvik betjenes av alarmteknikeren.
De andre stillingene er fordelt på daglig leder Hans Erik Andersen, operativ leder Bent Ottesen, teknisk leder Eirik Martin, driftskonsulent Bente Stenfoss Nygård, kontormedarbeider Liv Voldbakken pluss sykepleier.
Omsorgsavdeling
Alarmsentral Brann Øst holder også på i disse dager å etablere en omsorgsavdeling. Denne skal betjene de trygghetsalarmer som er kunder hos ABØ, samt etablere og drive et nytt og spennende konsept som i korte trekk skal gi en bedre livskvalitet til hjemmeværende eldre mennesker, og på den måten redusere kommunenes utgifter til pleieinstitusjoner. Dette er et prosjekt som ikke begrenser seg til de geografiske grensene som 110-avdelingen har, men er en mulighet for hele landet. En sykepleier er nylig ansatt og en stab skal bygges opp for å ta betjene disse alarmene.
En lang prosess
Alarmsentral Brann Øst overtok en region som tidligere var dekket av fem 110-sentraler. Hvordan har prosessen vært med overtakelsen av dette samtidig med innflytting i nye lokaler og hva har dere fokusert på ved oppbyggingen av en helt ny sentral, spurte vi daglig leder av ABØ, Hans Erik Andersen.
– Det har vært en lang prosess å komme dit vi er idag. Vi kan heller ikke legge skjul på at det til tider har vært tunge tak for å få enighet blant alle kommunene. Vi har hele tiden ment at det er fornuftig å bygge videre på det organisatoriske og operative miljøet som ABØ allerede hadde bygget opp. Direktoratets vedtakl satte for øvrig krav til at man bygget sentralen på vår kompetanse.
– I forhold til telesikkerheten har det vært utrolig ressurskrevende å etterleve DSB`s krav, men vi har gjort alt som er fysisk mulig for å være sikre på at sentralen ikke kan bli rammet av driftsstans. Alt av servere, kabler, nød og reservestrømsforsyning er doblet for å unngå problemer, sier Andersen til ”Brannmannen”.
– Samtidig ønsket vi å satse på den best mulige teknologien og da var det ikke mulig å gå for ett system. Vi ønsket det beste fra flere systemer og derfor var vi nødt til å gå til utlandet. Samordningen av de tre systemene for kommunikasjon, alarmmottak og kartverk skal gi høy effektivitet og brukervennlighet samtidig som ingen enkeltkomponenter i systemene kan føre til driftstans. Vårt kommunikasjonssystem er også tilrettelagt for nytt nødnett (TETRA) og blir blant annet brukt av politiet i England.
– Alle personsøkere, stasjoner og biler har nå fått et eget og unikt radionummer, både teknisk og operativt (kallesignal) noe som var en nødvendighet på grunn av det store distriktet. Nummereringen er delt opp ut fra kommune/distrikt, stasjon og funksjon. Det betyr for eksempel at alt overbefal i regionen har samme sluttnummer. Dette har vært en stor ”kabal” med mange diskusjoner, men ordningen gjør at ting blir lettere og mer oversiktlig for operatørene.
Flere steder i landet klager kommuner over at prisen på 110-tjenesten har blitt høyere enn hva de var lovet etter omleggingen. Hvordan har dette blitt etter at ABØ tok over et stort 110-distrikt?
– Vår pris var tidligere kr. 13,50 per innbyggere. Nå er det lik pris, kr. 30,- for alle kommuner for den lovpålagte tjenesten, men forskjellen fra tidligere er at inntektene fra brannalarmtilknytninger tilbakeføres til utførende brannvesen / kommuner. Det betyr at nettoprisen vil variere fra ca kr. 5,- til kr. 22,- avhengig av hvor mange alarmtilknytninger de har. Gjennomsnittsprisen vil dermed bli rettferdig og for mange svært lik det den var tidligere, sier en fornøyd men sliten Hans Erik Andersen som ikke kan få fullrost sine medarbeidere nok for den innsatsen de har lagt ned.
COMMENTS