Lørdag 27. september satte en 72 år gammel beboer fyr på sin bod i byggets øverste etasje. I dette området lå det 24 boder og et ventilasjonsrom. Det viste seg at akkurat dette området på ca. 100 kvm ikke var sprinklet. Resten av bygget var sprinklet.
Som følge av brannen gikk det automatiske brannalarmanlegget i alarm og alarmen ble straks overført til 110-sentralen i Tromsø. Brannvesenet hadde en vanskelig oppgave med å lokalisere brannen da de 24 bodene var bygget som en labyrint. Siden brannen var påsatt i en skumgummimadras, spredde det seg svart og giftig røyk i bygget.

Evakueringen av bygget tok til sammen 50 minutter. Veldig mange av de 65 beboerne trengte hjelp under evakueringen. En av beboerne var utsatt for stor fare og måtte reddes ut av røykdykkerne samtidig som hun ble tilført luft fra disse. En rekke frivillige måtte rekvireres til å bistå brannvesenet under utbæringen av bevegelseshemmete eldre personer.
Etter hvert som beboerne ble evakuert ut, ble de plassert i busser som var rekvirert for anledningen. Beboerne ble videre fraktet til en felles samleplass på et av byens hoteller. Da Heracleum ikke kunne beboes etter brannen, ble beboerne fordelt på andre sykehjem, sykehotell, hotell og privat innkvartering.

På grunn av brannen på Heracleum, fikk et areal på ca. 100 kvm omfattende brannskader. Et areal på ca. 5.000 kvm ble røykskadet. Slokkevann og vann fra to utløste sprinklerhoder trengte også inn i elektroniske styringskap og bygningskonstruksjonene i flere av byggets etasjer. Bygget er nå under gjenoppbygging og beboerne håper å kunne flytte inn før jul.

Var dette en boligblokk eller et sykehjem?

Da Tromsø kommune oppførte Heracleum i 1995 var det friske folk som flyttet inn i de 64 leilighetene. De bar selv inn sine kofferter og sitt flyttegods. Bygget ble da vurdert som en boligblokk. Etter som årene gikk ble beboerne eldre og i større grad avhengig av assistert rømning. Som brannvesen og tilsynsmyndighet tok vi konsekvensen av det og omklassifiserte bygget fra boligblokk til sykehjem. Dette medførte at Tromsø kommune fra 2001 måtte etablere fast nattevakt i bygget. Øvrige tekniske krav til bygget var allerede oppfylt selv om bygget ble omklassifisert fra bolig til sykehjem.

Erfaringer etter brannen

Tromsø kommune som bygningseier har lagt stor vekt på å evaluere og lære av denne alvorlige brannen. Dette med tanke på oppgradering av kommunens øvrige ”pleie- og omsorgsbygg”. Disse hovedpunktene er kommet frem i evalueringen etter brannen:

Sprinkling. Bygget er i all dokumentasjon omtalt som ”fullsprinklet”. Til tross for det, var det utbrente arealet på 100 kvm ikke sprinklet. Dette arealet vil bli sprinklet nå. Øvrige bygg som også omtales som ”fullsprinklet” vil bli risikovurdert for å avdekke eventuelle ”hull” i sprinklingen
Brannalarmanlegg. Utløst brannalarm hadde lav troverdighet og respekt. Dette som følge av mange ”unødige” alarmer, spesielt som følge av matlaging i de 64 leilighetene i bygget. Anlegget vil trolig bli oppgradert, samtidig som det trolig vil bli innført alarmorganisering i bygget. Forsinkelse og internvarsling vil bli vurdert. Spesialvarsling for hørselshemmete vil bli etablert i noen leiligheter.
Brannheis. Evakuering av bevegelseshemmete personer i høyhus tar lang tid. Trappen i bygget er bygget i sirkel rundt heissjakten. Dette medfører at den egentlige lengden på trappen fra første etasje og opp til femte etasje blir ca. 50 meter. Heisen i bygget kunne ikke benyttes til evakuering da det både var farlig røyk og rennende vann i bygget. Tromsø kommune vil vurdere å bygge om den eksisterende heisen i bygget slik at den blir brannheis som kan benyttes av brannvesenet til evakuering av bevegelseshemmete personer.
Stigeledning. Hovedtrapperommet ble primært brukt som rømningsveg. Dette som følge av røyk i et av bitrapperommene. En voksen person bar på hver side av de stolene som ble benyttet for å bære ut de bevegelseshemmete. Samtidig med dette skulle røykdykkerne legge slangeutlegg for å etablere basepunkt i repos i 5. etasje. Dette arbeidet ble vanskeliggjort som følge av evakueringen som pågikk i det samme trapperommet. Derfor skal Tromsø kommune vurdere å etablere en fast stigeledning for vannforsyning innendørs. Dette vil gjøre rømningstrappen sikrere samtidig som det går raskere å etablere slokkevann i bygget.
Organisatorisk brannvern. Rutiner knyttet til ”hovednøkkel” skal forbedres. Det skal kjøpes inn vester til de ansatte. Flere bærestoler for evakuering skal kjøpes inn. Det skal også kjøpes inn flere ulltepper. Brannvesenet skal hjelpe til i alle kommunale pleie- og omsorgsbygg med å avholde realistiske evakueringsøvelser.

Bør regelverket endres?

I dagens REN veiledning til teknisk forskrift ”kreves” brannheis og stigeledning i bygninger med flere enn åtte etasjer. Erfaringene fra Heracleumbrannen tilsier at brannheis og stigeledning ville ha medført betydelig raskere evakuering av bygget. Det tok 50 minutter å evakuere 65 beboere som befant seg i bygget da brannen oppsto. I denne type bygg hvor mange mennesker må ha hjelp for å komme seg ut, bør kravet til tekniske brannverntiltak skjerpes. Det anbefales derfor at kravet til brannheis og stigeledning blir skjerpet slik at det gjøres gjeldende i alle sykehjem og bo- og servicesenter som bygges med flere enn to etasjer. Et slikt krav vil redusere risikoen for tap av mange mennesker i fremtidige branner i denne type bygg hvor bevegelseshemmete personer bor.

Publisert: 03-09-2003