Hotellbrannen i Kautokeino

Kautokeino er et tettsted med 3000 innbyggere. Kautokeino brannvesen er et deltidsbrannvesen med fire befal og 16 mannskaper. I tillegg er det et branndepot i Maze med syv mannskaper. For et deltidsbrannvesen er det bestandig en usikkerhet med henblikk på hvor mange som møter opp.  Denne brannen var midt i fellesferien. Det viste seg at førsteinnsatsstyrken var på ni mann.

En innsatsstyrke på ni mann vil være for liten til å mestre en hotellbrann. Alta er nærmeste by og ligger 13 mil unna. Alta brannvesen ble varslet og de rykket ut med en mannskapsbil og røykdykkere. 110-sentralen fikk beskjed om å tilkalle alle mulige ressurser innen rimelig avstand.  Det ble tatt kontakt med Avinor i Alta, som kunne sende en tankbil. Nabokommunen Karasjok, som ligger 13 mil unna, ble varslet. De sendte ut en tankbil. Mannskaper fra Maze branndepot fikk ordre om å starte til Kautokeino med mannskapsbilen. I tillegg ble det tatt kontakt med Finland med forespørsel om tilgjengelige ressurser. Nærmeste tettsted på finsk side er Hetta, som ligger åtte mil fra Kautokeino.  

Forsterket brannskillet

Brannvesenet ankom brannstedet fem minutter etter at alarmen gikk. Mannskapet gikk straks i gang med evakuering. Røykdykkere ble sendt inn. Det viste seg at de ikke klarte å komme seg opp i 3. etasje på grunn av varmeutviklingene. 1. og 2. etasje ble gjennomsøkt. Det viste seg at alle gjestene i disse etasjene var kommet seg ut.
Samtidig ble det gitt beskjed til hotellets personale om å kontrollere gjestelistene. Politiet gikk i gang med å intervjue de evakuerte gjestene for å finne ut om det var personer som var savnet.  Brannvesenet fikk relativt raskt en ubekreftet tilbakemelding fra politiet om at alle gjestene var kommet seg ut.

Røykdykkerne fikk da beskjed om å trekke seg ut av bygningen.

Brannvesenet kunne nå konsentrere seg mer om slokkingen. Hotellet er bygd i 1966 og består av en romfløy på tre etasjer og en resepsjons-/restaurantdel på to etasjer, med diskotek i underetasjen. Det er et brannskille mellom romfløya og resten av bygget. Brannen hadde startet i et av rommene i 3. etasje. Den hadde spredt seg til det oppforede tretaket. Brannvesenets taktikk gikk ut på å forsterke brannskillet med vanntåkespiker, og å begrense brannen til 3. etasje inntil vi fikk fram flere ressurser. Vi måtte også slokke brennende nedfall fra tretaket, slik at disse ikke antente etasjene nedenfor.

Alta brannvesen ankom brannstedet kl. 06:13. De gikk straks i gang med aktiv slokking innvendig med røykdykkere. Brannen kom dermed raskt under kontroll. Og ved syvtiden hadde vi full kontroll over brannen. På det tidspunktet fikk vi også en bekreftet melding fra politiet om at samtlige 72 gjester hadde kommet seg ut av hotellet. En var sendt til helsesenteret med lettere røykskade. 

Viktig med bistandsavtaler

Innsatsen til røykdykkerne fra Alta brannvesen var avgjørende. Uten denne innsatsen er det fare for at brannen ville vokst og spredt seg til de andre etasjene. De materielle skadene ville etter all sannsynlighet da blitt mye større. Ved flere anledninger har det blitt hevdet at bistandsavtaler har liten hensikt i Finnmark på grunn av de store avstandene. Ved denne brannen fikk vi bevis for det motsatte. Alta brannvesen var på brannstedet bare halvannen time etter at de ble varslet, og ressursene de disponerte var til meget god hjelp.
Vi fikk også hjelp fra Hetta brannvesen. De ankom brannstedet kl 06:30. De var syv mann og kom med beredskapsbil og tankbil. De deltok også i aktiv slokking innvendig i bygget med røykdykkere. Bortsett fra en del språkproblemer og at slanger og utstyr ikke var kompatibelt med vårt, gikk samhandlingen med finnene bra.

I ettertid fikk vi opplyst at de hadde en utrykningstid på 45 minutter etter at de fikk klarsignal om å starte. Dette viser at det kan være verdt å etablere et bistandssamarbeid også over grensen til Finland. Det som tok tid var varslingen. I dette tilfellet måtte 110-sentralen varsle Finland via Rovaniemi. Dette tok ekstra tid. Med en bistandsavtale og effektive varslingsrutiner vil Hetta brannvesen kunne nå fram til Kautokeino på under en time. Det samme vil selvfølgelig gjelde vårt brannvesen ved en større brann i Hetta.
Under etterslokkingen deltok også mannskaper fra Karasjok brannvesen, Avinor i Alta og mannskaper fra Maze branndepot. I tillegg fikk vi opp en RVR-bil fra Alta brannvesen. Erfaringen fra denne brannen viser at vi kan trekke veksler på hverandres ressurser, også i Finnmark. Et slikt samarbeid kommer godt med ved større branner og ulykker. Det er derfor viktig å få etablert bistandsavtaler og rutiner for varsling, selv om avstandene i utgangspunktet kan virke store. 

Gode hotellrutiner

Ved 11-tiden slapp vi hotellets gjester inn i rommene for å hente ut sine personlige eiendeler.  Da det fortsatt var varmt i deler av bygget, ble de eskortert til rommene av politi og brannmannskaper. Vi fikk inntrykk av at gjestene satte meget stor pris på dette tiltaket.  
Kautokeino Norlandia hotell må få ros for sin håndtering av brannen. Gjestelistene var oversiktlige og rutinene fungerte bra. Vi fikk inntrykk av at personellet hadde fått opplæring i å takle en brannsituasjon. Resepsjonist Nils Henrik Skum gjorde en meget god innsats ved evakueringen av gjestene. Han ble da også utropt til dagens helt av media, og fikk i ettertid blomster og heder av politiet og Kautokeino kommune for sin innsats under hotellbrannen. 

En feil ble riktignok begått. Personellet ringte 112 i stedet for 110. Dette førte nok til en forsinkelse på et par minutter. Og disse minuttene er verdifulle i kritiske situasjoner. I stressede situasjoner kan selv trenede personer slå feil nødnummer. Ved å innføre et felles nødnummer, ville vi kunne eliminere slike forsinkelser.
Under evakueringen av gjestene oppsto det en episode som vi kunne vært foruten. Brannvesenet fikk problemer med en av gjestene. Han var tydelig beruset, men hadde et sterkt ønske om å bistå brannvesenet med slokkingen. Han påsto at han var røykdykker i et større brannvesen og ba om å få utdelt utstyr. Han endte nærmest i håndgemeng med brannmannskapene. Mannskapene måtte få hjelp av politiet for å fjerne mannen. Episoden var ubehagelig og unødvendig.

Slikt bør ikke forekomme og det er nærliggende å komme med en oppfordring til samtlige av landets brannmenn om å holde seg borte fra brannsteder når man ikke er i tjeneste. Man kan gi beskjed om at man er brannmann og stille seg til disposisjon, men vente til man eventuelt får beskjed om å hjelpe til. Er man beruset, bør man holde seg unna. Det må nevnes at vi aldri sjekket om mannen virkelig var brannmann. 
De materielle skadene på hotellet var omfattende. Tredje etasje i romfløya ble totalskadet. 1. og 2. etasje ble røyk- og vannskadet. Resepsjons- og restaurantdelen ble ikke skadet. Røyken i denne delen ble raskt luftet ut. Diskoteket i underetasjen fikk ikke skader. Forsikringsselskapet har antydet at skadene vil beløpe seg til 20 millioner kroner. 

I skrivende stund er det ikke klart om hotellet vil bli restaurert etter brannen. Dersom dette ikke skjer vil Kautokeino-samfunnet stå uten hotell. Hotellbrannen i Kautokeino den 15. juli vil da være nok et eksempel på at branner kan få store samfunnsmessige konsekvenser.

Publisert: 03-09-2003