Bakgrunnen for Juul-Möller undersøkelser er at han for noen år siden forsket på plutselig død blant orienteringsløpere. Som referansegruppe brukte han et 50-talls røykdykkere fra Malmö. 25 prosent av disse hadde feil på hjertet og som Juul-Möller sier: «Disse skal jo være svært friske». Resultatene ble så samkjørt med opplysninger fra dødsårsaksregisteret for årene 1968-1996. Drøyt 18 prosent av de 461 brannmenn i alderen 35-44 år som døde i denne perioden, døde som følge av hjertesykdommer. For normalbefolkningen var tallet elleve prosent.
Dette er en markant forskjell og ingen slump, sier Juul-Möller, som tror forklaringen ligger i høyt stress i kombinasjon med hjertemuskelinfeksjon og disse forhold skulle vært avdekket i helseundersøkelser. Eldre brannmenn, over 45 år, dør derimot ikke unormalt ofte av hjertesykdommer, ifølge undersøkelsen. Juul-Möller tror at de som er disponert for hjertekarsykdommer, faller i fra tidlig. Det hører også med til historien at flere større brannvesen i Sverige ikke kjenner igjen de tilstander som er beskrevet i Malmö, og mener at dette må være et lokalt fenomen. Brannvesenet i Göteborg har i den forbindelse
selv satt i gang et prosjekt for å kontrollere resultatene fra Malmö.
Stressfaktøren i yrket
Spesielt som røykdykker kan man få ekstreme belastninger, men også generelt er stressfaktoren høy for alle involverte på et skadested. Brannmannsyrket art hvor man rykker ut opptil flere ganger på natten fra hvilende stilling til fullt operativ i løpet av et minutt, er med på å øke risikoen for lidelser forårsaket av stress.
Store krav til helse og fysikk?
De begrensede opplysninger om bakgrunnsmateriale gjør en skal være forsiktig med å trekke egne konklusjoner. Allikevel er det interessant å spørre seg om hvilken påvirkning svenskenes karensdager har? Er det forskjell på heltid- og deltidsbrannmenn? Hvorfor har ikke helsekontroller avdekket denne tendensen? Kan den fysiske arbeidskapasiteten eller mangel på denne, ha noen påvirkning? Finnes det personer som er disponert for hjertekarsykdommer, som kanskje aldri skulle vært ansatt i et brannvesen?
Det er kanskje enda flere spørsmål som burde vært relevante å stille og kanskje er det ikke så dramatisk i det hele tatt. Et svar er nok at en per i dag ikke har alle svar, men en ser en tendens som peker i en retning.
Hvordan ha vi det i Norge?
Er det grunn til å tro at vi kan sammenligne oss direkte med resultatene fra svenske og amerikanske undersøkelser? Sjansen for det er nok stor. Det er ingen grunn til å tro at vi har et annet levesett enn de vi sammenligner oss med her. Det blir også litt vanskelig å bruke disse to undersøkelser sammen, fordi de ikke er like. Men en kan se en tendens. Det å være brannmann stiller mye høyere og andre krav enn de fleste andre yrker. Etter min mening er yrket unikt når det gjelder total belastning. i Norge har vi bare mørketall å forholde oss til. Dette gjør ting vanskelig å dokumentere og argumentere for. Det er svært liten kunnskap samlet og satt i
system i Norge om dette problemet. Vi har mange kunnskapsrike personer rundt omkring, men de og yrket får ikke den oppmerksomhet som trengs for å ta tak i slike problemsstillinger. Et eksem- pel på det lave kunnskapsnivået om vårt yrke er Jan Tore Strandås fra Norsk Kommuneforbunds (NKF) erfaring fra forhandlinger i fjor med Kommunenes Sentralforbund (KS). NKF ønsket som en del av en særavtale for brannfolk, å få inn et krav om utvidede helsekontroller. NKF la vekt på hjerte/kar problematikken og gjenga kjent norsk og internasjonal kunnskap på området. KS representant imøtegikk dette med følgende svar: «Overrepresentasjon i gruppen hjertelidelser skyldes kanskje for mye stillesittende arbeid». Dette er skandaløst og vi kan ikke akseptere dette som referanse for det nivå vi representerer.
Ta vare på deg selv
Vi vet i dag mye om forholdene i andre land hvor de fleste brannvesen har helsekontroller, men hvor det likevel er en overdødlighet. I Norge har vi pr. i dag ikke helsekontroller i lovs form som i Sverige. De fleste brannfolk har nok likevel en form for helsesjekk. Ofte er disse basert på den svenske malen både hva angår helse- og arbeidskapasitetsdelen. Juul-Möller og flere med han stiller spørsmål om grundigheten ved eksisterende system med bakgrunn i de resultater hans undersøkelser viser. Det er nok mange faktorer som spiller inn. Blant annet nevner Juul-Möller disponering for hjerte- og karsykdommer som årsak. De som er disponert faller i fra mellom 35-45 år. Dette fører oss til spørsmålet om hvordan vi rekrutterer våre brannfolk. Hvis ovennevnte undersøkelse er riktig, så kan man satt på spissen si at av de som ansettes er risikoen 18 prosent for at de dør mellom 35 og 45 år, fordi de har en krevende jobb. Kanskje hadde vi spart mange av disse liv om vi hadde undersøkt disse bedre før de ble ansatt. Vi har i dag ikke metoder for å avdekke alle aspekter ved dette og vil kanskje aldri få det. Det er også et spørsmål om hvor disponert man må være for å komme med i statistikken. Helse er «ferskvare» som må vedlikeholdes hele tiden. Mange ting påvirker helsen og brannfolk møter de verste nedbryterne i sitt daglige virke.
Hva kan vi så gjøre? Vi må sørge for at vi får en helsesikkerhetsprofil for brannfolk/røykdykkere som eliminerer så mange som mulig av de negative faktorer som mulig. Denne profilen skal være en naturlig del av den daglige driften i et brannvesen. Helse og utdanning er nøkkelord. Inntil videre må du selv ta ansvaret.
COMMENTS